Hvem er min neste?

DU SPØR kanskje: Hvem er min neste? Er det ikke bare naboene mine og andre som jeg kjenner? Eller omfatter det flere? Og hvor langt bør jeg gå når det gjelder å vise nestekjærlighet?

Slike spørsmål var også aktuelle på Jesu tid. Også den gang hadde folk ulike oppfatninger når det gjaldt hvem en skulle betrakte som sin neste. Dette fremgår tydelig av en samtale Jesus hadde med en lovkyndig mann. Denne samtalen er gjengitt i Lukas 10: 25—37.

«Mester, . . . hva skal jeg gjøre for å få evig liv?» spurte den lovkyndige.

«Hva står skrevet i loven? . . . Hva leser du der?» spurte Jesus.

«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv,» svarte den lovkyndige.

«Du svarte rett,» sa Jesus. «Gjør det, så skal du leve.»

Men den lovkyndige var ikke fornøyd med svaret. Han spurte derfor: «Hvem er så min neste?»

Stikk i strid med Moseloven sa de jødiske skriftlærde i sine overleveringer: «Du skal elske din neste og hate din fiende.» De skriftlærde og fariseerne lærte at det bare var de jøder som fulgte disse overleveringene, som var deres neste. De jødene som ikke fulgte overleveringene, og alle hedningene ble ikke betraktet som deres neste, men som deres fiender. En skulle ikke hjelpe slike forræderske jøder og hedninger, ikke engang hvis de var i livsfare. Det var med dette i tankene og for å rettferdiggjøre seg selv fordi han ikke elsket alle mennesker, at den lovkyndige spurte: «Hvem er så min neste?»

Som svar på spørsmålet fortalte Jesus lignelsen om den barmhjertige samaritan. (Samaritaner ble betraktet som fremmede, og jødene hatet dem.)

Jesus sa: «En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød.» En prest kom samme vei og så mannen, men gikk rett forbi. Det samme gjorde en levitt. «Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå; og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham.» Han stelte sårene hans, tok ham med til et herberge, betalte for oppholdet hans og sa til verten at han ville betale mer på tilbaketuren.

Jesus spurte den lovkyndige: «Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Den lovkyndige svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du bort og gjør likeså.»

Presten gikk for å være en som tilbad Jehova. Det samme var tilfellet med levitten. Likevel gikk begge forbi. Ingen av dem viste seg som en neste for mannen som trengte hjelp. Samaritanen, han som presten og levitten foraktet og avskydde, var den eneste som reagerte. Han syntes inderlig synd på mannen da han så den sørgelige tilstanden han var i, og hjalp ham. Han viste seg som en neste for mannen. Han viste nestekjærlighet.

Hvem er din neste i dag?

I dag oppfatter vi kanskje vår neste som en som vi kjenner godt, eller som en som bor i nærheten av oss. Det greske ordet som er oversatt med «neste», plesíon, betyr egentlig «i nærheten av». Men i Bibelen, både i de hebraiske og i de greske skrifter, har ordet «neste» en mye mer omfattende betydning.

De skriftlærde og fariseerne på Jesu tid begrenset ordet «neste» til å omfatte dem som fulgte de religiøse overleveringene deres. Derfor begrenset de sin nestekjærlighet til bare å omfatte medtroende. Men Jehovas og Jesu kjærlighet omfatter alle mennesker. (Matteus 5: 43—48) I dag må også de sanne kristnes kjærlighet omfatte alle. Hvis de ikke bare skal være navnkristne, må de vise seg som en neste for alle mennesker, og de må vise nestekjærlighet overfor alle.

Hvordan reagerte den sårede mannen da samaritanen viste seg som en neste for ham? Viste han samaritanen kjærlighet? Det sies ikke noe om det, men han burde ha reagert slik. Da Jesus kom til jorden og døde for menneskene, viste han seg på lignende måte som en neste for menneskene. Fikk dette menneskene til å elske Jesus og holde seg nær til ham? Fikk den kjærlighet som Jehova viste menneskeverdenen da han sendte sin Sønn til jorden som løsepenge, menneskene til å holde seg nær til Gud? Mange reagerte slik. Og det er fortsatt mange som gjør det. «Vi elsker fordi han elsket oss først.» — 1. Johannes 4: 19; Johannes 3: 16; Jakob 4: 8.

Hvordan kan vi vise slik kjærlighet? Ikke ved å si: «Herre, Herre!», men ved å gjøre Guds vilje, ved å fortelle andre om Jehovas rike. (Matteus 7: 21; 1. Johannes 5: 3; Jesaja 43: 10—12; Apostlenes gjerninger 1: 8) Guds rike er det eneste som kan bringe den lidende menneskehet virkelig og varig hjelp. I likhet med den mannen som den nestekjærlige samaritanen hjalp, befinner også menneskeheten i dag seg i en ynkelig og livstruende tilstand. Det er bare de som hjelper alle slags mennesker og gjør dem kjent med det gode budskap om Jehovas rike, som virkelig kan sies å vise seg som en neste for dem. De utelukker ingen. Alle mennesker — menn og kvinner, unge og gamle, rike og fattige, uansett nasjonalitet, rase, religion eller hudfarge — blir betraktet som deres neste, som de må hjelpe ved å fortelle ham om det gode budskap om Riket.

Drevet av kjærlighet til sin neste har Jehovas vitner i mange år gitt akt på befalingen i Efeserne 4: 25: «Tal sant [sannhet, EN], hver med sin neste.» Millioner har reagert positivt på denne kunngjøringen av sannheten og har selv begynt å ta del i den. Det er sannheten om Guds rike med Fredsfyrsten, Kristus Jesus, som konge. Det er en sannhet som fører til fred mellom mennesker, men det som er av størst betydning, er at det er en sannhet som fører til «Guds fred, som overgår all forstand». — Filipperne 4: 7.