En mann som hadde en framtidsvisjon
HAN ble født i Staunton i Virginia i USA den 28. desember 1856. Selv om han ikke begynte sin formelle skolegang før han var ni år gammel, skaffet han seg en høyere utdannelse ved Princeton universitet. Så ble han aktiv innen politikken. Det at han bestemte seg for det, førte til at han oppnådde den aller største ære, samtidig som det brakte ham de største bekymringer.
Han hadde sin bestemte visjon av hvordan det skulle kunne skapes fred blant menneskene. Woodrow Wilsons skygge som fredsskaper faller fortsatt henover vår krigsherjede jord. Det finnes fremdeles politikere og diplomater som går inn for å skape fred i verden på grunnlag av hans fredsplan.
Hva skjedde så med Wilsons visjon? Hadde han en løsning på de problemer som hat, krig og blodsutgytelser skaper?
I 1913 ble Woodrow Wilson De forente staters 28. president. Året etter brøt den store krigen eller den første verdenskrig ut i Europa. Det var en stillingskrig med død og vold i de gjørmete skyttergravene, med artilleri, maskingeværer og gassangrep, en krig som resulterte i massenedslakting og ødelagte nerver.
Til å begynne med var opinionen i Amerika sterkt imot en innblanding i den europeiske storkonflikten. Amerikanerne ønsket å stå fritt i kampen mellom Europas stormakter. Nøytralitet var landets løsen.
President Wilson, som var presbyterianer, var svært religiøs og en mann med idealer. Han ønsket oppriktig å bevare Amerikas nøytralitet og isolasjonisme. Men det skulle finne sted begivenheter som han ikke hadde noe herredømme over. En tysk ubåt senket passasjerskipet «Lusitania» i 1915, noe som førte til at 128 amerikanere mistet livet. Men Wilson nektet å erklære Tyskland krig. I 1916 ble han gjenvalgt som De forente staters president under slagordet: «Han holdt oss utenfor krigen.»
«Verden må gjøres sikker for demokratiet»
Året etter erklærte tyskerne at alle skip, både krigsskip og nøytrale, ville være lovlig bytte for deres undervannsbåter. Det betydde at de amerikanske skipene ikke lenger kunne seile i åpen sjø. Det så ut til at Wilson ikke lenger hadde noe alternativ. Nølende erklærte han Tyskland krig, idet han sa: «Det er en fryktelig ting å lede dette store, fredelige folk ut i krig, i den frykteligste og mest ødeleggende av alle kriger, en krig hvor selve sivilisasjonens eksistens ser ut til å være i fare.»
I sin tale til Kongressen sa han at De forente stater ville kjempe «for varig fred i verden og for frigjøring av folkene». Så uttalte han de berømte ordene: «Verden må gjøres sikker for demokratiet.» Kongressen godkjente hans beslutning den 6. april 1917. Han ble møtt med bifall av sine tilhengere i Capitol og av folk som stod utenfor. Men selv var han ikke gledestrålende. «Tenk på hva det er de klapper for,» sa han senere til en av sine medarbeidere. «Det budskapet jeg kom med i dag, var et budskap om død for våre unge menn. Er det ikke merkelig å klappe for noe slikt?» Noen minutter senere «tørket han bort noen store tårer, for så å legge hodet på kabinettbordet og hulke som et barn». — Mr. Wilson’s War av John Dos Passos.
Hans land var ikke lenger nøytralt. Det var nå innviklet i en krig menneskene inntil da ikke hadde sett maken til.
[Bilderettigheter på side 3]
National Archives