De unge spør . . .

Er hasj og marihuana egentlig farlig?

«Bare en masse propaganda.» Det mente en ung mann som heter David, om alle de skremmende opplysningene som blir gitt om hasj og marihuana. Han hadde jo venner som ofte brukte disse stoffene, og de døde ikke som fluer akkurat. Så vidt han visste, var det ingen av dem som hadde dødd av lungekreft eller fått hjerneskade eller var blitt sterile fordi de røykte marihuana. Han begynte derfor å røyke marihuana selv.

MANGE unge tar avstand fra det de mener er kampanje mot marihuana, akkurat som David gjorde. En undersøkelse viste at nesten halvparten av en gruppe unge marihuanarøykere ikke trodde at det var skadelig å røyke marihuana. Og hva med forsøk på å skremme de unge til å forstå at det er farlig? I Journal of Drug Education stod det: «Vanligvis oppnår man ikke særlig gode resultater når man driver kampanje mot rusgifter ved å skape frykt.»

En annen ting er at det ser ut til at ikke engang ekspertene kan bli enige om hvorvidt marihuana er ufarlig eller skadelig. I en artikkel i bladet Science stod det: «Muligheten for at marihuana er farlig, har medført en bemerkelsesverdig polarisering blant forskerne . . . De gjennomsnittsmenneskene som ønsker veiledning, har ofte vanskelig for å finne ut hvem de skal tro.»

Men hvorfor er det så motstridende meninger? Vil de som advarer mot hasj og marihuana, bare skremme? Mange unge er skeptiske. En 15-åring sa: «Jeg tror at mye blir skrevet bare for å skremme oss. Ingenting av det jeg har lest, har overbevist meg.» En bør naturligvis ikke tro alt en leser. Et ordspråk lyder: «En troskyldig mann tror alt som blir sagt.» Og det fortsetter: «Den kloke gir akt på sine skritt.» Eller som et annet skriftsted uttrykker det: «Den som er klok, gjør alt med forstand [med kunnskap, NW].» (Ordspråkene 14: 15; 13: 16) Du skylder derfor deg selv å undersøke kjensgjerningene, slik at du kan treffe en fornuftig avgjørelse angående bruken av hasj og marihuana. La oss begynne med å forsøke å finne ut hvorfor det er så forskjellige meninger om dette emnet.

Hvorfor så forskjellige meninger?

Det grunnleggende problemet er at det er svært vanskelig å analysere hasj og marihuana. Hasj- og marihuanarøyk inneholder over 400 kjemiske forbindelser. Av disse kjemiske stoffene finnes over 50, som kalles cannabinoider, utelukkende i cannabisplanten, som hasj og marihuana fremstilles av. Man antar riktignok at disse stoffenes berusende virkning hovedsakelig skyldes bare ett slikt stoff — delta-9-THC. Men ettersom plantene dyrkes under forskjellige forhold, varierer virkningen sterkt fra parti til parti. Det kan medføre misvisende resultater fra undersøkelser som blir foretatt.a En annen ting som gjør det hele mer komplisert, er at hasj og marihuana vanligvis blir inhalert og ikke sprøytet inn. Det er derfor svært vanskelig å gi forsøkspersoner en kontrollert dose, hvis man da ikke gir dem en innsprøytning med delta-9-THC. Men hvis forskerne gjør det, får de ikke vite hvordan dette kjemiske stoffet virker på mennesker når det blir inhalert sammen med de over 400 andre stoffene.

Vår sunne fornuft sier oss nok at det er usunt å puste inn giftig røyk, men det er ikke så lett å bevise det. Stoffer som fremkaller kreft, har en lumsk virkning. Det er grunnen til at det tok legene over 60 år før de innså at sigarettrøyk fremkaller kreft. Så det at hasj- og marihuanarøykere ikke dør øyeblikkelig, betyr ikke at hasj og marihuana er ufarlige stoffer. Men ingen kan med sikkerhet si at hasj- og marihuanarøykere en dag kommer til å få lungekreft. Det kan ta flere tiår før man virkelig vet hva de 400 kjemiske forbindelsene i cannabisstoffene gjør med menneskekroppen.

Skadelig til det motsatte er bevist

Det er derfor ikke så rart at det er motstridende meninger om disse populære rusgiftene. Men ungdommer som tar dette som et klarsignal til å røyke hasj eller marihuana, begår en alvorlig feil! Biologiprofessoren George K. Russell skriver i sin bok Marihuana Today: «Blant farmakologer er det alminnelig enighet om at man må gå ut fra at et medikament er skadelig, helt til det motsatte er bevist.» — Uthevet av oss.

Legene har av erfaring lært hvor risikabelt det er å si at et bestemt medikament er ufarlig, før det er blitt undersøkt og testet i flere år. I 1950-årene utviklet forskerne et medikament som ble begeistret mottatt som et helt ufarlig sovemiddel og beroligende middel. Hundrevis av gravide kvinner tok det. Og da begynte det å bli født misdannede barn. Thalidomidkatastrofen er en grusom bekreftelse på at det er fornuftig å betrakte et medikament som skadelig til det motsatte er bevist.

Jamaica-undersøkelsen

Men hvorfor ser det ut til at seriøse publikasjoner unnskylder, om ikke aksepterer, bruken av marihuana? I tidsskriftet Psychology Today stod det for eksempel: «Det finnes ikke mange tydelige beviser for at [marihuana] er skadelig.» Men denne konklusjonen var hovedsakelig basert på en undersøkelse fra Jamaica som var blitt slått stort opp. Psychology Today kalte undersøkelsen «et mesterstykke av antropologisk forskning».

Ved første øyekast kan undersøkelsen virke overbevisende. Det var jo De forente staters institutt for mentalhygiene som hadde foreskrevet undersøkelsen. Et team av antropologer drog til Jamaica (hvor ganja, et sterkt cannabisstoff, er blitt mye brukt i flere generasjoner) og valgte ut en gruppe på 30 stykker som røykte mye ganja, og en på 30 som ikke røykte. Alle disse måtte gjennomgå en rekke medisinske undersøkelser. Hva var resultatet? Boken Marihuana Today rapporterte at man fant «ingen vesentlige forskjeller» mellom røykerne og ikke-røykerne. De som forsvarte bruken av cannabisstoffer, jublet. ’Endelig har de bevist at hasj og marihuana ikke er farlig,’ mente de.

Men var Jamaica-undersøkelsen virkelig et «mesterstykke av antropologisk forskning»? Eksperter påpeker at undersøkelsen hadde en alvorlig mangel: Bare røykere som hadde god helse, og som «fylte sin plass i samfunnet på en tilfredsstillende måte», ble valgt ut til å være med på denne undersøkelsen. Det er derfor ikke så rart at man ikke fant noen «vesentlige forskjeller» mellom røykerne og ikke-røykerne. Forskerne hadde antagelig utelukket dem som hadde tatt skade av cannabisstoffene i fysisk og følelsesmessig forstand.b De som foretok undersøkelsen, er også blitt anklaget for å ha gjort slurvete laboratoriearbeid og å ha brukt dårlige undersøkelsesmetoder. Dr. Carlton Turner, en autoritet på området, skal ha sagt at selv om det ble skapt stor blest om denne undersøkelsen, ble den «aldri offentliggjort i et vitenskapelig tidsskrift. Den hadde ikke bestått den vitenskapelige kontrollprøven».

Sannsynligvis det vektigste argumentet mot Jamaica-undersøkelsen kommer fra leger som har iakttatt ganjarøykere i mange år. Dr. John A. S. Hall, som var ansvarlig for den medisinske avdeling ved Kingston sykehus i Jamaica i 1965, reiste for eksempel i 1972 innvendinger mot påstanden om at hasj og marihuana er ufarlig. Han har sagt at det er vanlig at de som røyker mye ganja, får lungesykdommer og alvorlige følelsesmessige forstyrrelser.

«Alvorlig, landsomfattende bekymring»

Til tross for motstridende meninger har forskerne fått kjennskap til en del harde fakta i forbindelse med hasj og marihuana. Regjeringen i De forente stater gav nylig støtte til det ansette medisinske institutt — en «gruppe uavhengige forskere som ikke har inntatt noe standpunkt i dette høyst kontroversielle spørsmål» — for at det skulle undersøke saken. Instituttets spesialister studerte flere tusen avhandlinger og kom til denne dystre konklusjonen: «De vitenskapelige resultater som hittil er blitt offentliggjort, viser at marihuana har en lang rekke psykiske og fysiske virkninger, og at noen av dem, i hvert fall under bestemte forhold, er skadelige for menneskenes helse. . . . Vår viktigste konklusjon er at det lille vi med sikkerhet vet om de virkningene marihuana har på menneskenes helse — og alt det vi med rette har mistanke om — gir grunn til alvorlig, landsomfattende bekymring.» — Uthevet av oss.

Hvordan bør så de kristne se på dette? Bibelen gir dem befaling om å unngå vaner som gjør kroppen uren. (2. Korinter 7: 1) Den sier også at de skal ’verne om tenkeevnen’. (Ordspråkene 3: 21, NW) Men finnes det entydige beviser for at hasj og marihuana virkelig er skadelig for kropp og sinn? Dette spørsmålet vil bli behandlet i senere artikler.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 14]

’Det lille vi med sikkerhet vet om de virkningene marihuana har på menneskenes helse, gir grunn til alvorlig, landsomfattende bekymring.’ — De forente staters medisinske institutt i sin rapport Marijuana and Health.

[Bilde på side 13]

Mange ungdommer tror ikke at hasj og marihuana er farlig, når de ser at det blir brukt i yrkeslivet