Vi betrakter verden
Inflasjon på 40 000 prosent
«Inflasjonen i Bolivia er den høyeste i verden,» melder The Wall Street Journal. «I 1984 økte prisene med hele 2700 prosent, sammenlignet med ‘bare‘ 329 prosent året før. Eksperter forutsier at inflasjonen kan komme helt opp i 40 000 prosent i år.» Prisene stiger dag for dag og til og med time for time. En av de siste meldingene går ut på at en plate sjokolade koster 50 000 pesos — en fem centimeter høy stabel med pengesedler som veier mye mer enn sjokoladeplaten. En farmasøyt sa at hun for tre år siden kjøpte en ny luksusbil av merket Toyota til den samme prisen som hun nå må forlange for tre esker hodepinetabletter. «To ganger i uken kommer det hele flylass med pengesedler fra seddeltrykkere i Vest-Tyskland og Storbritannia,» heter det i meldingen. «I fjor kostet det Bolivia over 175 millioner kroner å importere trykte pengesedler. Dette utgjør den tredje største importen, etter hvete og utstyr til gruvedrift.»
Hungerrammede familier
Hungersnøden er ikke bare en trusel mot selve livet; den ødelegger også gamle tradisjoner. I hungerrammede deler av Tchad står en gammel familietradisjon for fall. Den går ut på at selv fjerne slektninger er forpliktet til å hjelpe dem i familien som står i fare for å dø på grunn av matmangel, melder The New York Times. Velnærte foreldre ledsaget av hungerrammede barn er heller ikke lenger noe uvanlig syn, sier belgieren dr. Jan van Erps, som har bodd i det indre av Tchad i flere år, og Catherine Joguet, en fransk sykepleier som arbeider sammen med ham. De mener at det finnes foreldre som lar sine syke barn dø for å kunne gi det lille som finnes av mat, til familiemedlemmer som har større sjanse for å overleve. «I familiene spiser først mennene, så kvinnene og til slutt barna,» sier van Erps. «Fettere og kusiner er ikke lenger velkomne når de kommer for å få del i den sparsomme maten.»
Køer og atter køer
Sovjetborgerne tilbringer 65 milliarder timer i året i køer, og 80 prosent av denne tiden tilbringer de i matkøer, skriver Vasily D. Patrusjev i Moskva-avisen Isvestija. Patrusjev, som arbeider for arbeids- og fritidsdepartementet i det sosiologiske forskningsinstitutt, og som er ekspert på køer, tilføyer at den totale ventetiden tilsvarer arbeidstiden til 35 millioner heltidsansatte. Men «en typisk misforståelse er den oppfatningen at køer skyldes varemangel», sier han. «Disse køene, som vi alle misliker, tar seg ikke dårlig ut i forretningens regnskapsbøker. Køene representerer i virkeligheten en levende, ubrutt kjede av kunder og sikrer at forretningen oppyller sin salgskvote.» Isvestija trykte også et brev fra en økonom som sa at forretningene ikke har noe ønske om å overskride sin månedlige salgskvote «av frykt for at det vil bli fastsatt en høyere kvote i framtiden», noe som vil skape mer arbeid for forretningen.
Ut fra byen
Den meksikanske regjeringen forsøker å overtale folk til å flytte ut av «Mexicos hovedstad, som blir stadig mer overfylt og ubeboelig», melder The New York Times. I Mexico City, som har omkring 18 millioner innbyggere, øker tallet på innbyggere med omkring 100 000 i måneden. De fattige bøndene som fortsetter å flytte inn til byen, utgjør en stadig større belastning for byens offentlige tjenesteorganer og bekvemmeligheter. President Miguel de la Madrid Hurtado har kunngjort at over 50 regjeringsorganisasjoner og statsdrevne industrier med 40 000 ansatte, vil bli flyttet ut av byen. Denne flyttingen vil ikke bare få folk ut av Mexico City, men den vil også desentralisere statens midler og makt og gjøre andre områder mer tiltrekkende.
Plast forurenser verdenshavene
«Verdenshavene, som allerede er forurenset av spillolje, giftige kjemikalier og radioaktivt avfall, blir nå tilsølt av en ny og snikende form for forurensning — plastavfall,» melder The New York Times. Ifølge det amerikanske vitenskapsakademiet dumper de kommersielle fiskerflåtene hvert år over 24 000 tonn innpakningsmateriale av plast i sjøen og mister over 135 000 tonn fiskeredskaper av plast, innbefattet garn, liner og bøyer. Mellom én og to millioner sjøfugler og over 100 000 sjøpattedyr dør hvert år fordi de har spist plast eller er blitt viklet inn i plastgarn.
Antall transplantasjoner øker
«Ved en legekonferanse på Stanford universitet ble det nylig opplyst at en forventer at det ved slutten av dette tiåret kan bli utført inntil 700 hjertetransplantasjoner i året i USA,» melder bladet New Scientist. «Dette er omkring fem ganger så mange som på det nåværende tidspunkt.» I 1970-årene ble det praktisk talt slutt med slike operasjoner fordi de fleste av pasientene døde i løpet av noen uker. Men pasientene lever nå lenger som følge av de vellykkede resultatene av bruken av medikamentet cyclosporin A, som stanser kroppens forsøk på å avstøte fremmed vev. «Over 80 prosent av pasientene ved Stanford lever fortsatt et år etter operasjonen, og 67 prosent lever fortsatt etter tre år,» sies det i meldingen. Selve operasjonen koster 80 000 dollar (over 670 000 kroner). I tillegg til dette kommer enda 45 000 dollar (nesten 380 000 kroner) for prøver før og pleie etter operasjonen. Myndighetene drøfter nå hvem som skal betale slike operasjoner.
Aske ut i rommet
I Florida har en sammenslutning av ingeniører og innehavere av begravelsesbyråer, som kaller seg Celestis Group (himmelgruppen), engasjert et privat selskap, Space Services, Inc. (Romtjenester A/S), for å få sendt døde menneskers aske ut i rommet i slutten av 1986 eller i 1987. For å få gjennomført dette vil Celestis brenne levningene av hver enkelt avdød som det er bestilt plass til, på nytt inntil det er så lite aske igjen at den får plass i en kapsel som bare måler 1 x 3,2 centimeter. I Space Services’ satellitt er det plass til hele 13 000 slike kapsler. Den avdødes slektninger vil ved hjelp av teleskoper kunne se satellitten når den passerer over dem. En slik bisettelse i rommet kommer på over 34 000 kroner for hver enkelt avdød.
AIDS skremmer britene
«En fengselsprest i den anglikanske kirke er død på grunn av AIDS. Hans død har vakt stort oppstyr og skremt mange briter,» melder Toronto-avisen The Globe and Mail. Den 38 år gamle presten var det 52. AIDS-offer i Storbritannia. «Vi blir ringt opp av respektable kirkemedlemmer, kvinner som har nippet til vin av samme beger» som presten, sier dr. Anthony Kirkland, som er ansatt i helsevesenet. «De er redde for at de kan ha blitt smittet, men jeg kan forsikre dem om at det absolutt ikke er noe de behøver å være redd for.» Dr. Kirkland sier at presten var homoseksuell. Men, tilføyer han, «han holdt de to sidene av sitt liv fullstendig atskilt».
Brasilianerne er storrøykere
Sigarettrøyking er den største dødsårsak i Brasil av de dødsårsakene som burde kunne unngås, sier WHO (Verdens helseorganisasjon). I 1979 forårsaket røyking anslagsvis en fjerdedel av de 90 000 dødsfall som inntraff på grunn av hjertesykdom, og en tredjedel av de 60 000 dødsfall som skyldes kreft, og var dessuten skyld i at 40 000 spedbarn døde. «Men det er lite sannsynlig at regjeringen, som står overfor verdens største økonomiske krise, vil oppmuntre sine undersåtter til å slutte å røyke,» sier bladet New Scientist. «Myndighetene tar inn omkring 75 prosent av utsalgsprisen på sigaretter i skatt, verdens høyeste tobakksskatt. Til tross for denne økonomiske byrden kjøper brasilianerne over 370 millioner sigaretter om dagen og bidrar derved til 11,6 prosent av landets skatteinntekter.»
Farer i et paradis
I de fleste byer i verden er bilulykker den største årsaken til de skadene folk blir påført. Slik er det ikke i fjerntliggende områder. I deler av Papua Ny-Guinea er det for eksempel trær som er den største faren, melder den britiske legeforenings tidsskrift. Forskere som undersøkte årsakene til innleggelsene ved sykehuset i provinsen Milne Bay, oppdaget at 41 prosent av skadene hadde tilknytning til trær. Noen hadde falt ned under klatring i et tre eller var blitt truffet av en gren som hadde falt ned, eller av en kokosnøtt — som kan slå en mann i bakken med en kraft på nesten 900 kilo. Vanligvis forestiller en seg øyboeren sitte makelig tilbakelent under et tre, men virkeligheten er en helt annen. Som forskerne sa: «De fleste arbeider hardt med å dyrke sin jord og risikerer ofte livet ved å klatre opp i de høyeste trærne for å høste inn avlingen.»
Straffer for fyllekjøring
De alvorlige dødsulykkene som berusede bilførere er årsak til, har fått myndighetene i forskjellige land til å treffe strenge mottiltak. Det kanadiske tidsskriftet The Medical Post siterer en melding fra Health News Digest som viser at i Tyrkia «tar politiet med seg berusede bilførere og setter dem av 32 kilometer utenfor byen, og derfra blir de (under eskorte) tvunget til å gå tilbake» til byen. I Finland «mister en bilfører sitt førerkort for alltid annen gang han blir tatt for å ha kjørt i beruset tilstand». I Kentucky i USA må fyllekjørere være med politiet og hjelpemannskapene og rydde opp etter kollisjoner på grunn av fyllekjøring. I El Salvador «blir du henrettet av en eksekusjonspelotong», sier artikkelen.