Sett opp et enkelt budsjett

DET er lørdag kveld. Ronald og Sherry, et ungt ektepar med barn, spiser kvelds sammen mens de sitter og småprater. Samtalen er nærmest et slags ukentlig ritual. Den dreier seg stort sett om slike uttalelser som: «Du vil ikke tro hvor hardt jeg har hatt det denne uken.» Sherry legger ut om hva hun har gjort og hva hun ikke har gjort i hjemmet, mens Ronald forteller om hvor utslitt han er etter en ukes hardt arbeid med overtid på toppen av det hele. Praten går jevnt mens de nikker til hverandre og av og til skyter inn et «jaså».

Slik fortsetter de inntil Sherry nevner den nye kjolen hun har kjøpt.

Nå tar samtalen en fullstendig ny vending, til det verre. «Hvorfor måtte du gjøre det? Jeg har arbeidet hardt hele uken, og likevel klarer jeg ikke å betale regningene!» snerrer Ronald.

«Hvis du er så bekymret, hvorfor kjøpte du da det verktøysettet?» svarer Sherry skarpt.

«Fordi jeg trenger det til den jobben jeg skal gjøre!»

«Tror du ikke jeg trenger kjolen, da?»

Høres dette kjent ut? I så fall kan det kanskje være til trøst for deg at det er mange som har økonomiske problemer — ikke bare nygifte. Pensjonistektepar, enslige, ja, til og med dem som befinner seg i høyere inntektsgrupper, bruker mer enn de tjener. Også en universitetsprofessor fikk økonomiske problemer, selv om inntekten hans ligger på et svært høyt nivå.

Hva er løsningen? Sannsynligvis er det utelukket å ansette en autorisert regnskapsfører. Ronald og Sherry fant imidlertid en utvei som viste seg å være praktisk. På den tiden studerte de Bibelen hver uke sammen med et ektepar som var Jehovas vitner. Dette ekteparet var heltidsforkynnere og hadde en svært lav inntekt. Ronald og Sherry lurte på hvordan de klarte seg økonomisk. «Vi har et familiebudsjett,» sa de.

Men ordet «budsjett» maner fram urovekkende bilder av tykke regnskapsbøker med endeløse tallrekker. Men ikke la deg skremme. Selv om Ronald og Sherry kanskje var litt skeptiske til å begynne med, ble de hjulpet til å sette opp et enkelt, men praktisk, budsjett som hjalp dem til å betale regningene sine — uten at Ronald arbeidet overtid. Men ikke nok med det, de fikk også penger til overs så de kunne besøke Jehovas vitners internasjonale administrasjonssenter i Brooklyn i New York. Her er hemmeligheten:

Hvordan en kan sette opp et budsjett

Å sette opp et budsjett er i bunn og grunn bare å skrive en liste over inntekter og en liste over utgifter — og så sørge for at utgiftene ikke overskrider inntektene. Det er nokså enkelt. La oss begynne med inntektene. Dette burde være lett for de fleste av oss, for vanligvis innbefatter de bare noen få poster (lønn, renter av bankinnskudd, betaling for strøjobber og så videre). Men å lage listen over utgifter er nok litt mer vrient.

Du kan begynne med å lage (eller kjøpe) et slikt skjema som det du ser her. (Kanskje du finner et eksempel på budsjettskjema i den sjuende sansen din.) Lag en inndeling i hovedkategorier, for eksempel «mat» og «klær», men ikke bli for detaljert og spesifiser for mye innenfor hovedkategoriene ved for eksempel å føre opp forskjellige slags matvarer istedenfor bare å føre opp «mat». Husk også å føre opp på listen «uforutsette» eller «forskjellige» utgifter, som nødvendigvis kommer. Det er vanskelig å planlegge utgifter til gjester som kommer overraskende på besøk, punkteringer eller impulskjøp i ny og ne. Derfor må budsjettet ditt være fleksibelt.

For hver utgift bør du forsøke å sette opp et realistisk tall for hvor stort beløp du skal legge til side. Hvis du pleier å ta vare på kassalapper eller kvitteringer, eller hvis du pleier å bruke sjekk når du betaler, skulle ikke dette være så vanskelig. Ellers vil du bare måtte gjøre et fornuftig anslag. Du må også huske slike månedlige utgifter som husleie eller betaling av renter og avdrag på lån og mer langsiktige utgifter som forsikringspremier og utgifter til ferie.

Hvorvidt du skal få regnskapet til å balansere eller ikke, avhenger i stor utstrekning av hvor realistisk du er når du fører opp de forskjellige postene. Dette sier et ektepar som har klart å følge et budsjett: «Det som først og fremst har gjort det mulig for oss å følge budsjettet vårt, er sannsynligvis at vi har ført opp realistiske beløp for husholdningsutgifter. Systemet virker ikke hvis du setter av et så lite beløp med tanke på husholdningen at det ikke er mulig å klare seg på det gjennom hele måneden.»

Selv om det nok først og fremst er ektemannen som fastsetter disse beløpene, er dette absolutt ikke et enmannsprosjekt. Hele familien bør være med på det hvis budsjettet skal være nyttig. Og selvfølgelig ønsker alle å ha noe å si når beløpene for de forskjellige postene skal føres opp. Hustruen er som husmor naturlig nok opptatt av matbudsjettet. Barna går kanskje inn for mer penger til atspredelser. Når alle får si sin mening, kan en komme fram til et mer likevektig og realistisk budsjett. Men det er på sin plass å komme med en liten advarsel: Ikke la det utvikle seg til en hissig diskusjon i likhet med de forhandlinger som blir ført mellom arbeidsgiverforeninger og fagforeninger. I slike forhandlinger fremmer folk sine egne interesser på en selvisk måte. Men kjærligheten «søker ikke sitt eget», sier Bibelen. (1. Korinter 13: 5) Dette bør en huske i slike situasjoner. En ektemann forteller at hans kjærlighet til hustruen vokste da han la merke til hvor samarbeidsvillig og selvoppofrende hun var da de satte opp sitt budsjett.

Når utgiftene overskrider inntektene

Når du nå har et grovt utkast til budsjett, bør du begynne å summere utgiftene for å finne ut hva de blir til sammen. For noen vil det se ut som om de trenger flere penger enn de tjener. Hvis det gjelder deg, bør du heller se litt nærmere på noen av dine anslåtte utgifter. Noen av dem vil uten tvil måtte settes ned. Den universitetsprofessoren som ble nevnt innledningsvis, oppdaget at han brukte for mye på matvarer. Han fant ut at han ved å skjære ned på det han brukte på å spise ute og på knask, kunne redusere sine pengevansker. I ditt tilfelle vil det kanskje være litt mer smertefullt å skjære ned på budsjettet. Du vil kanskje måtte se enda nøyere på hva du egentlig trenger, i motsetning til hva du ønsker.

Særlig de som bor i mer velstående, industrialiserte land, må overveie dette. Visdommen i Bibelens ord i 1. Timoteus 6: 7, 8 blir ofte foraktet i vår materialistiske verden: «For vi har ikke hatt noe med oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.» Men disse ordene har vist seg å ha stor verdi for mange.

Du bør derfor tenke deg nøye om før du trekker den slutning at du må øke inntekten for å bringe budsjettet i balanse. Det kan gå ut over familielivet hvis du må arbeide overtid eller skaffe deg en ekstra jobb, eller hvis et annet medlem av familien må gå ut i arbeidslivet. Og familier som tar seg ekstra arbeid for å klare å betale en bestemt utgift, oppdager ofte at de blir fanget i en materialistisk snare: Lenge etter at utgiften er betalt, fortsetter de å arbeide. Den ekstra inntekten blir uunnværlig. Du bør derfor ta enda en kikk på budsjettet for å se om det ikke er mulig å gjøre ytterligere nedskjæringer (hvor smertefulle de enn kan være). Her er noen forslag:

● Atspredelser og underholdning: I De forente stater brukes over seks prosent av inntekten på atspredelser og underholdning. Det kan være at dette er for mye for deg. Å lese, dra på tur i skogen og så videre er mye billigere enn å gå på kino, gå ut og spise på restaurant og å overvære idrettsarrangementer.

● Dyre og dårlige vaner: Enkelte bruker cirka 12 kroner for hver hundrelapp på tobakk. Tipping og spill om penger i lotterier er andre dyre laster. Ville ditt budsjett bli styrket hvis du avla slike vaner?

● Mat og drikke: Det er en glede å nyte alkohol, men det er ikke nødvendig. Enkel mat, for eksempel kokte eller bakte poteter, er som regel ikke bare billig mat, men også mer næringsrik enn annen form for mat (for eksempel pommes frites). Matvarer som er å få til bestemte årstider, er også billigere i sesongen. I stedet for å kaste rester bør du finne måter å bruke dem på, for eksempel i stuinger og i gryteretter.

● Kreditt: Vær forsiktig med å gjøre bruk av kreditt. Forsøk om mulig å unngå det helt. Det kan være dyrt å låne penger eller kjøpe på avbetaling på grunn av renten.

● Telefonsamtaler: Hvis telefonregningene er en økonomisk belastning, bør du anstrenge deg for å skjære ned på dem. Husk at det er billigere å ringe på helligdager og til visse tider av døgnet på hverdagene. Husk også at folk fortsatt setter pris på å få brev.

● Klær: Ikke gå inn for å følge siste mote. Mer moderate klær er ofte bedre kjøp. En husmor kan også tenke over om hun kan sy klær til seg selv og barna.

Etter en hel del strev ser det endelig ut til at budsjettet er brukbart. Nå gjenstår det bare enkelte justeringer her og der, og så kan familien være stolt over det den har fått til. Men det er nå vanskelighetene begynner.

Å følge budsjettet

Tall som er skrevet ned på et papir, løser ikke en families økonomiske problemer. Det å sette opp budsjettet er faktisk det enkleste. Å følge det er ikke alltid så lett. Det krever selvkontroll og disiplin. Og det er nødvendig å finne en måte å fordele pengene på.

Mye avhenger av hvor ofte lønningene blir utbetalt. Det kan være én gang i uken, to ganger i måneden eller én gang i måneden. Hvis du for eksempel får lønn én gang i uken, kan du gjøre det til en vane én gang i uken å legge til side nok til å dekke dine ukentlige utgifter, mens du samtidig legger til side litt hver uke med tanke på månedlige utgifter og utgifter som skal betales én gang i året.

Noen har funnet det nyttig å bruke «konvoluttmetoden». Ta ganske enkelt noen konvolutter og skriv utenpå beløpets størrelse og hva det skal brukes til, for eksempel mat eller klær. På lønningsdagen kan du fordele lønningen i de forskjellige konvoluttene. Så når tiden kommer da du skal betale de enkelte utgiftene, er pengene klar. Hvis du ikke har lagt nok penger til side til en bestemt utgift, kan du ganske enkelt låne penger fra en annen konvolutt.

Andre foretrekker å ha en lønnskonto i en bank og så betale regningene ved hjelp av sjekk eller giro i stedet for å ha penger liggende i huset. I så fall kan du holde rede på hvordan pengene blir brukt, ved å gjøre notater i sjekkheftet og ta vare på kvitteringer og kontoutdrag. Enkelte har også en egen sparekonto for regninger som det er større tidsintervall mellom. De betaler sine vanlige regninger ved å bruke lønnskontoen, og så overfører de et fast beløp hver uke (eller måned, avhengig av hvor ofte en får lønning) til den andre kontoen for å bygge opp en reserve med tanke på langsiktige regninger.

Uansett hvilken metode du bruker, bør du ved slutten av måneden sammenligne det beløpet du har brukt, med det du hadde satt opp på budsjettet. Du kan derfor ha en tredje kolonne på budsjettarket hvor du fører opp det beløpet som ble brukt. Bli ikke overdrevent bekymret hvis tallene ikke stemmer altfor godt overens til å begynne med. Dine anslåtte tall var jo bare anslag. De var ikke meislet inn i stein. Etter hvert som ukene går, ønsker du kanskje å foreta en rekke justeringer av budsjettanslagene inntil tallene nærmer seg virkeligheten. Økende utgifter på grunn av prisstigningen kan tvinge deg til å justere de anslåtte utgiftene regelmessig.

Ved å føre en liste over dine utgifter kan du dessuten finne ytterligere måter å gjøre nedskjæringer på. En mann prøvde for eksempel å redusere utgiftene til mat ved å begynne med oppdrett av dyr med tanke på slakt og bruk i egen husholdning. Likevel hadde han problemer med å få endene til å møtes. Etter at han hadde regnet sammen utgiftene, oppdaget han at det ikke lønte seg å oppdrette dyr selv. Hva måtte han gjøre? Han sluttet ganske enkelt med oppdrett av dyr og sparte penger.

Ronald og Sherry fant at det var mulig for dem å følge et enkelt budsjett. Og vi håper at det vil være mulig for deg også. Husk at de økonomiske problemene vi opplever i dag, vitner om at vi lever i det Bibelen kaller «vanskelige tider», nemlig «de siste dager». (2. Timoteus 3: 1) Den grunnleggende årsaken til økonomiske problemer er derfor noe du ikke kan gjøre noe med. Men dette betyr ikke at du ikke kan bruke «praktisk visdom» for bedre å tilpasse deg livet i vårt moderne samfunn. (Ordspråkene 2: 7, NW) Å følge et budsjett kan være nettopp det som skal til for å hjelpe deg.

[Oversikt på side 25]

Oversikt over utgifter i ․․․․․․․․․․․ måned

Mat

Renter og avdrag på boliglån/husleie

Elektrisk strøm

Ved/parafin/fyringsolje

Forsikringspremie

Vedlikehold av hus/leilighet

Renter og avdrag på lån til bil

Bilreparasjoner

Bensin/transportutgifter

Bilforsikring og årsavgift

Telefon

Tannlege

Lege

Klær, sko

Sosiale utgifter (fjernsynslisens, aviser)

Ferie

Stevnereise

Bidrag til Rikets sal

Diverse

Sparekonto

Til sammen (sammenlignes med samlet inntekt)