Et lykkelig liv — noe mange streber etter å oppnå

USAs uavhengighetserklæring hevder at alle har rett til ’liv og frihet og til å arbeide for sin egen lykke’. Mange mennesker i vår tid er sterkt opptatt av å søke å oppnå en lykkelig tilværelse. De strømmer til idrettsplasser for å overvære sportsbegivenheter, de er oppslukt av videospill, de sitter foran TV-apparatet hele kvelden for å fylle ledig tid, de legger planer med tanke på å oppleve noe spennende i helgene, de drar til fjerne reisemål rundt omkring i verden og kaster seg ellers på selskapskarusellen. Noen benytter seg også av skadelige, narkotiske stoffer for å oppnå en følelse av oppstemthet. Mange gjør hva som helst for å unngå ledige øyeblikk av skrekk for å måtte være henvist til sitt eget selskap og kanskje kjede seg. Men en slik hektisk lykkejakt fører aldri til virkelig lykke.

Noen tror at en ny livsstil kan være nøkkelen til en lykkelig tilværelse. De betrakter ikke lenger ekteskapet som en bindende ordning, men gifter seg og skiller seg etter forgodtbefinnende og lar barna bli kasteball mellom foreldrene. Ugifte praktiserer såkalt fri sex med forskjellige partnere. Mange par lever sammen uten å gifte seg — de vil ikke påta seg forpliktelser eller binde seg, men vil ha frihet til å gå fra hverandre når det måtte passe dem. Mange par lever sammen i homoseksuelle forhold eller tilfredsstiller sine perverse lyster ved å inngå tilfeldige forbindelser. Alle som deltar i slike eksperimenter, «sår i sin syndige natur», og de vil til slutt høste bekymringer, skyldfølelse, sjalusi, opprivende samlivsbrudd og sykdommer — ofte uhelbredelige sykdommer. Den «nye moral» fører til enda større sorger enn den gamle umoral.

Det er også mange som mener at lykken er knyttet til materiell rikdom, men jo mer de samler seg av materielle verdier, desto sterkere begjærer de enda mer. Reklamen øver en sterk påvirkning i denne retning og gir inntrykk av at folk kan bli lykkeligere hvis de skaffer seg spesielle typer av klær, biler, hus og en uendelig rekke andre gjenstander.

Vitenskapen bidrar til å forsterke materialismen. Biologen René Dubos beklaget seg over dette forholdet: «Vitenskapen blir nå altfor ofte utnyttet til å utvikle tekniske apparater som ikke har noen betydning for menneskenes behov, men som bare tjener til å skape nye, kunstige krav.» Han sier også at når disse kravene blir tilfredsstilt, så «har det ikke bidratt stort til å gjøre livet lykkeligere eller mer meningsfylt». I de velstående landene er teknologien blitt anvendt til en uvettig produksjon av varer som resulterer i et tankeløst forbruk. Forbrukermentaliteten er blitt en besettelse hos mange. Åndelige verdier blir nesten kvalt under all materialismen.

Da Stewart Udall var innenriksminister i USA, sa han: «Vi har flere biler enn noe annet land i verden — og de største vrakhaugene. Vi er det mest mobile folk på jorden — og vi har de største trafikkorkene. Vi produserer mest energi — og vi har den mest forurensede luften.» Dette sa han for mange år siden, og han betegnet dette forholdet som «en katastrofe av kontinentale dimensjoner». Nå, mange år senere, har denne katastrofen antatt globale dimensjoner. For flere år siden sa borgermesteren i en amerikansk storby at «hvis vi ikke passer oss, kommer vi til å bli husket som den generasjon som landsatte en mann på månen samtidig med at den stod til knærne i søppel». Nå, mange år senere, hevder mange vitenskapsmenn at vi rett og slett kan risikere å bli den aller siste generasjon.

Hvis våre følelser eller vårt egenverd bare blir stimulert av ytre, materielle eiendeler og ikke av indre verdier, kan vi etter hvert komme til å bli rammet av en gnagende utilfredshet. Materialismens overfladiske glans kan ikke tilfredsstille den menneskelige ånds dypere behov, og den fører aldri til lykke. Psykoanalytikeren Eric Fromm har uttalt at «en hemningsløs tilfredsstillelse av alle lyster fører ikke til velvære og er heller ikke veien til lykke eller til størst mulig glede». Men lenge før Fromms tid har en vismann uttalt seg under inspirasjon med enda større klarhet: «Jeg så at alt strev og all dyktighet kommer av at den ene misunner den andre.» — Forkynneren 4: 4.

Noen er så motløse og desillusjonert at de forsøker å oppnå tilfredshet ved å hengi seg fullstendig til seg selv og en meningsløs selvopptatthet. En bok om narsisme sier i denne forbindelse: «Enkelte har ikke noe håp om å kunne forbedre sin livssituasjon på noen vesentlig måte, og de har derfor kommet fram til den overbevisning at det som betyr noe, er personlige fremskritt på det psykiske område — det å få kontakt med sine følelser, spise helsekost, ta timer i ballettdans eller magedans, hengi seg til Østens visdom . . . De går inn for å oppnå intensere opplevelser, forsøker å tvinge seg til å overvinne legemlig treghet, prøver å gjenopplive tapte lyster.» — The Culture of Narcissism, sidene 29, 39, 40.

Veien til sann og varig lykke går ikke gjennom hektiske aktiviteter eller en moderne livsstil. Den går heller ikke gjennom materiell streben eller ekstrem selvopptatthet.

Hvordan kan vi da oppnå et lykkelig liv?