De unge spør . . .

Hvordan kan jeg få bedre karakterer?

«EN KJEKK ung dame, intelligent og flittig. Dere kan ikke forlange mer!!!» Slik stod det i karakterboken til en jente under «Lærerens merknader». Og et blikk på de flotte karakterene forklarte hvorfor læreren var så begeistret. Her var det en tenåring som ikke grudde seg til å komme hjem med karakterboken!

Selv om karakterene ikke betyr alt, er de nyttige, for de måler de fremskrittene du gjør på skolen.a Og du synes sikkert det samme som Ivan, en tenåring, som sa: «Jeg har lyst til å lære noe. Jeg vil ikke gå på skolen bare for å sitte der og fordrive tiden.» (Uthevet av oss) Men hvordan kan du få gode karakterer?

«Jeg ville ikke bli for flink»

Hva synes du om det å gjøre det bra på skolen? Noen er faktisk redd for å få gode karakterer. Roslyn (13 år) sa: «Jeg besvarte spørsmål slik at jeg fikk akkurat de karakterene jeg trengte for å stå — jeg ville ikke bli for flink.» Hvorfor ikke? «Jeg var redd for hva guttene kom til å tro. Hvis jeg svarte på for mange spørsmål, kom de til å si: ’. . . Hun vet alt!’» En annen ungdom sier: «Jeg ville ikke at noen av dem skulle tro at jeg prøvde å være bedre enn de.»

Det kan være at du ikke blir særlig populær hvis du har ord på deg for å være flink. Undersøkelser viser at noen steder blir en som utmerker seg i idrett, sett mye mer opp til enn en som er skoleflink. En som gjør det godt på skolen, blir kanskje til og med mobbet. Mike, som går på en skole hvor elevene er delt inn i klasser etter hvor flinke de er, sier: «De som er på lavere nivå, får ikke noen lekser — lærerne vet at de ikke gjør dem likevel. Så de ler av oss på høyere nivå, for vi får alle leksene!»

Bør dette få deg til å late som om du er dum? Da blir du kanskje mer populær blant enkelte, men hva så i det lange løp? Hvordan vil foreldrene dine reagere hvis skolearbeidet ditt ikke svarer til de evnene du har? Og kan det være at karakterer som ligger under gjennomsnittet, gjør det vanskelig for deg senere også, for eksempel når du skal ut og søke jobb? Ungdommer som tar fra deg lysten til å gjøre ditt beste — eller som også gjør narr av deg for det — viser at de er misunnelige og usikre. En slik misunnelse er «dyrisk» og en ’ond ting’ ifølge Bibelen. (Jakob 3: 14—16, NW) Hvorfor synke så dypt bare fordi de er misunnelige? Er det i det hele tatt verdt å være sammen med ungdommer som får deg til å gjøre dårlig arbeid? Bibelen sier: «Den som omgås vismenn, blir vis, men dårers venn går det ille.» (Ordspråkene 13: 20) Du bør derfor unngå dem som prøver å hindre deg i å være flittig. Å lære er mye viktigere enn å tilfredsstille ’dårer’.

Sett deg mål

Men også ungdommer som har lyst til å gjøre det bra, har ofte negative tanker om seg selv. De føler seg like hjelpeløse som «en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden» når de prøver å gjøre det bra på skolen. (Jakob 1: 6) Ifølge læreren Linda Nielsen har slike elever lett for å «skylde på forhold som ligger utenfor deres kontroll, når de gjør det dårlig [på skolen]: urettferdige spørsmål på prøven, en forutinntatt lærer, uflaks, skjebnen, været». De løfter hendene i fortvilelse og sier: ’Hva er vitsen? Jeg er ikke noe geni. Jeg kommer sikkert ikke til å klare det likevel.’

Men verken det å være et geni eller å ha flaks er hemmeligheten ved gode karakterer. Bladet Teen foretok nylig en undersøkelse blant tenåringer som gjorde det godt på skolen. Hva hadde de å si om hemmeligheten ved gode karakterer? «At du selv er motivert, hjelper deg til å holde det gående,» sa én. «At du setter opp en timeplan og følger den,» sa en annen. «Du må sette deg mål,» sa en tredje. Ja, hvor gode karakterene dine er, er ikke først og fremst avhengig av ting som du ikke kan ha kontroll over, men av DEG — av hvor hardt du er villig til å jobbe.

Så hvorfor ikke sette deg som mål å få karakterer som svarer til de evnene du har? (Foreldrene dine har sikkert mye å si om hva slags karakterer de synes du burde være i stand til å få.) Som læreren og skribenten Barbara Mayer sier i boken The High School Survival Guide: «Elever som setter seg realistiske mål i teoretiske fag, og som så tror at de kan nå dem, vil sannsynligvis bli overrasket over hvor gode resultater de oppnår.»

Så hvis karakterene dine ikke er så gode som de burde, bør du ikke legge skylden på lærerne eller skolen. Som en skribent sier, er det mange elever som «gjør det dårlig fordi de prøver å få noe for ingenting». Eller som Bibelen sier: «Den late vil ha, men får ikke noe.» (Ordspråkene 13: 4) Ja, noen ganger er det latskap som er den egentlige årsaken til at karakterene blir dårlige. Hva er løsningen? Å gjøre som de gjorde i gamle dager: å lese og jobbe hardt!

’Men jeg prøver jo så godt jeg kan’

Slik er det kanskje noen som innvender. De synes oppriktig at de allerede sliter og strever som bare det, uten at det blir noen resultater av det. For noen år siden fant noen forskere ut at barn av bestemte folkegrupper konsekvent gjorde det dårlig på skolen. Mange avfeide problemene ved å tenke som så: ’De bryr seg ganske enkelt ikke om skolen.’ Men det var ikke tilfellet i det hele tatt. Hvorfor gikk det da så dårlig? Celestino Fernandez og andre forskere ved Stanford universitet i California bestemte seg for å finne det ut.

De intervjuet 770 elever og spurte dem om hvor mye de syntes at de jobbet med skolearbeidet. Til alles overraskelse syntes de elevene som fikk dårlige karakterer, at de jobbet like hardt som alle andre! Men da man undersøkte studievanene deres, viste det seg at de egentlig gjorde mye mindre lekser enn de elevene som fikk gode karakterer. Det ser ut til at lærerne i hvert fall delvis var ansvarlige for denne vrangforestillingen. De trodde kanskje at disse barna som ikke gjorde det så bra, ikke ville greie så mye til å begynne med. Eller det kan være at de trodde at det eneste som skulle til for å motivere dem til å bli flittige, var å være vennlig mot dem. Hvordan det nå enn forholdt seg, ser det ut til at lærerne roste elevene opp i skyene for den minste ting de gjorde. De gav dem på en rutinemessig måte ståkarakter bare fordi de møtte opp til timene. Dette fikk barna til å tro at de allerede jobbet så hardt de kunne. De gjorde derfor lite for å bli flinkere.

Kanskje du har dårlige karakterer. Kan det være at du også tror at du jobber mer med skolearbeidet enn det du egentlig gjør? Mange steder har det boklige nivået sunket betraktelig. Enkelte ungdommer vet at de klarer å henge med uten vanskeligheter, så de anstrenger seg lite og får lite igjen fra skolens side. Men pass på at ikke du lar deg nøye med et resultat som ligger under gjennomsnittet. Spør deg selv: ’Hvor mange timer om dagen bruker jeg egentlig til å forberede meg til skolen? Tar jeg leksene alvorlig, eller slurver jeg dem unna? Prioriterer jeg mindre viktige ting, for eksempel det å se på TV?’

En slik selvransakelse kan få deg til å granske dine studievaner. Bare det at du begynner å bruke mer tid på leksene, kan få betydelig innvirkning på karakterene dine. Tenk over det som stod om en undersøkelse i Journal of Educational Psychology. Etter at man hadde analysert studievanene til flere tusen tenåringer, kom man til den konklusjon at «hvis en som går på high school, begynner å bruke mer tid på leksene, vil det få en positiv virkning på karakterene». Man antar også at «en elev som har evner som ligger under gjennomsnittet, og som gjør lekser fra én til tre timer i uken, kan oppnå like gode karakterer som en elev som har middels gode evner, men som ikke gjør lekser».

Apostelen Paulus måtte ’kjempe mot seg selv’ for å nå sine mål. (1. Korinter 9: 27) Det kan være at du også må bestemme deg for at du ikke skal gi deg, særlig hvis du har lett for å la fjernsynet eller andre ting hindre deg i å gjøre lekser. Dr. Ed Olive anbefaler: «Inngå en avtale med deg selv. Si for eksempel til deg selv: ’Jeg skal helt sikkert sørge for at jeg gjør lekser minst én time hver dag.’» I denne ’kontrakten’ kan du ta med bestemmelser om belønning (’Jeg kan ta meg en godbit når jeg er ferdig med leksene’) og straff (’Hvis jeg ikke gjør lekser, får jeg ikke se på TV til helgen!’). Du kan også prøve å henge et lite skilt på TV-en hvor det står: «Jeg får ikke se på TV før jeg har gjort lekser!» som en nyttig påminnelse.

Husk at det lønner seg å ha en rett innstilling, å være motivert og å ha selvdisiplin hvis du vil ha gode karakterer.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 23]

Elever som fikk dårlige karakterer, mente at de jobbet like hardt som alle andre. Men det viste seg at de egentlig gjorde mye mindre lekser enn dem som fikk gode karakterer

[Bilde på side 22]

Si til deg selv: «Jeg får ikke se på TV før jeg har gjort lekser» og heng et lite skilt på apparatet hvis det skulle være nødvendig