Kinesiske skrifttegn — hvorfor skrives de på den måten?

DEN lille gutten ved pulten er dypt konsentrert. Med venstre hånd holder han et ark rispapir hvor det er trykt store ruter. Han bøyer hodet litt mot venstre og stirrer på spissen av en pensel med et tynt bambusskaft som han holder loddrett i høyre hånd. Han beveger penselen sakte og kontrollert og dypper den av og til i et blekkhus. Han strever med å lære å skrive — kinesisk.

Det som kommer på papiret, kan virke utrolig komplisert og håpløst forvirrende for en fra den vestlige verden. Men ved å øve flittig lærer denne gutten og millioner av andre små elever i Kina de grunnleggende prinsipper i det kinesiske skriftspråk, og stadig gjentagelse er kanskje den eneste praktiske måten å lære det på.

En nedtegning av betydninger

Det som skiller kinesisk fra de fleste andre språk, er at kinesisk ikke har noe alfabet. De kinesiske skrifttegnene blir derfor ikke skrevet ved at man staver lydene med bokstaver, slik vi gjør på norsk og på andre språk med et alfabet. Det kinesiske skriftspråk er i utgangspunktet ikke en nedtegning av talte lyder; det er snarere en nedtegning av betydninger.

Språkforskerne kaller det kinesiske skriftsystem ideografisk skrift, eller idéskrift. Hvert ord eller hvert tegn overbringer en bestemt idé eller betydning til leseren ved sin form og sitt utseende. Hvis betydningen er enkel, kan skrifttegnet være bare et enkelt bilde. Språkforskerne kaller den typen skrift piktografi, eller billedskrift. Slike tegn innbefatter ordene for vanlige ting som vi er godt kjent med i dagliglivet, for eksempel

SOL MÅNE TRE MENNESKE MUNN [Kinesiske tegn]

Når du ser på disse ordene, er det kanskje ikke så lett å se at dette er bilder. Det kommer av at disse tegnene har gjennomgått en stadig forenkling opp gjennom årene for at de skulle bli lettere å skrive. Men hvis du undersøker de eldre tegnene for disse ordene, vil du se at likheten med det som tegnet stod for, er svært tydelig. På en av de etterfølgende illustrasjonene kan du se hvilke forandringer noen tegn har gjennomgått, fra de rene billedtegn til venstre til de stiliserte former som brukes i dag.

Det sier seg selv at et skriftsystem som bare består av bilder, hvor hvert bilde betegner et ord, vil være svært begrenset, for det er forholdsvis få betydninger som kan avbildes ved enkle tegn. Når det gjelder mer kompliserte og abstrakte ideer, består tegnene derfor vanligvis av flere enkle billedtegn, som er satt sammen slik at folk lett kan forstå betydningen. Tegnene for «sol» og «måne» betyr for eksempel «lys» når de blir satt sammen, og et «menneske» som lener seg mot et «tre», betyr «hvile».

SOL + MÅNE = LYS [Kinesiske tegn]

MENNESKE + TRE = HVILE [Kinesiske tegn]

Det er lett å forstå hvorfor disse to tegnene dannes på denne bestemte måten. I tidligere tider, da livet var mindre komplisert, var det antagelig ingenting som var lysere enn solen eller månen, og en kort pause under et tre ville gi god hvile.

Noen uvanlige tegn

Det ser imidlertid ut til at det ligger svært uvanlige historier bak tegnene for noen ord, historier som en ikke kan se har noen tilknytning til dagliglivet. Ta for eksempel tegnet for «skip». Det skulle jo ikke være spesielt vanskelig å uttrykke en slik betydning. Likevel er tegnet overraskende komplisert. Det består av tre tegn:

FARKOST + ÅTTE + MUNN = SKIP [Kinesiske tegn]

Den tredje delen, «munn», er et svært vanlig tegn som også kan bety «person(er)». På norsk har vi noe som minner om dette, i uttrykket «mange munner å mette». Tegnet for «skip» kommer altså fra ideen om «åtte personer i en farkost». Merkverdig, ikke sant? Hvor kom en slik idé fra?

La oss ta et annet eksempel. Tegnet for «grisk» eller «griskhet» skrives med to tegn for «tre» over tegnet for «kvinne».

TRE + TRE + KVINNE = GRISKHET [Kinesiske tegn]

Den øverste delen av ordet, to trær som står side om side, utgjør i seg selv tegnet for «skog». Men billedmessig ser det ut til at hele tegnet representerer en kvinne som står foran to trær eller kanskje ser opp på dem. Hvorfor skulle begrepet «griskhet» bli representert på denne måten?

En kan analysere mange andre tegn og få lignende resultater. De forteller fascinerende historier som ikke synes å ha noe å gjøre med kinesernes hverdag. De synes å avsløre en bakgrunn eller en kilde som er helt forskjellig fra det de fleste, og spesielt kineserne selv, ville betrakte som typisk. Hvor kom slike ideer fra?

En mulig forbindelse?

Hvis du har en viss kjennskap til Bibelen, la du kanskje merke til noe kjent i den historien som ligger bak tegnet for «skip». Er du ikke enig i at den har en slående likhet med Bibelens beretning om Noah og hans familie, til sammen åtte personer, som overlevde vannflommen i arken? — 1. Mosebok 7: 1—24.

Hva med den ideen som ligger bak tegnet for «griskhet»? Du husker kanskje Bibelens beskrivelse av Edens hage, hvor to trær blir spesielt nevnt: «Og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt.» (1. Mosebok 2: 9) Var det ikke Evas sterke begjær etter frukten på et av disse trærne som til slutt førte til menneskehetens fall?

Er dette bare tilfeldige sammentreff, eller ligger det noe mer i dette? I en bok med tittelen Discovery of Genesis analyserte de to forfatterne, C. H. Kang og Ethel R. Nelson, en rekke ideografiske kinesiske tegn, blant annet de to vi har nevnt ovenfor. De uttalte at «når tegnene blir delt opp i sine enkelte bestanddeler, gjenspeiler de gang på gang trekk fra historien om Gud og menneskene slik den er nedtegnet i de første kapitlene i 1. Mosebok.»

Men du undres kanskje: Hvilken forbindelse kan det ha vært mellom Bibelen og gammel kinesisk skrift? Det er faktisk vanskelig å tenke seg noe som kan være fjernere fra Bibelen enn de gåtefulle orientalernes språk. Men en objektiv vurdering og sammenligning av det som er nedtegnet i Bibelen, og de historiske kjensgjerninger vi kjenner, vil hjelpe oss til å se at det ikke er urimelig at det kan ha vært en slik forbindelse.

Holdepunkter i Bibelen

Historikerne har lenge betraktet slettene i Mesopotamia som sivilisasjonens og språkenes arnested. Dette er faktisk helt i overensstemmelse med det som er nedskrevet i Bibelen. Første Mosebok forteller i kapittel 11 om en begivenhet som fant sted i Sinear-landet, i Mesopotamia, som utgjør det holdepunktet vi trenger i vår undersøkelse.

«Hele verden hadde ett språk og samme tungemål,» sier 1. Mosebok 11: 1. Folk misbrukte imidlertid denne enheten, og de trosset Guds hensikt med dem. «’Kom,’ sa de, ’la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og skape oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!’» — 1. Mosebok 11: 4.

Dette tårnet var det beryktede Babels tårn. Det var altså i Sinear-landet i Mesopotamia at Gud forvirret menneskenes språk. «Derfor kalte de den Babel. For der forvirret Herren all verdens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.» — 1. Mosebok 11: 9.

Delte meninger

Denne bibelske beretningen blir imidlertid ikke så lett godtatt i vitenskapens verden. Vitenskapsmennene er ikke kommet til enighet om hvordan det kinesiske språk utviklet seg. Og det er delte meninger blant forskerne når det gjelder hvorvidt det kinesiske skriftspråk utviklet seg i Kina eller ble importert. Noen tror at det i hvert fall i utgangspunktet kom utenfra.

I. J. Gelb sier for eksempel i sin bok A Study of Writing: «På bakgrunn av formelle sammenligninger av kinesiske og mesopotamiske tegn har noen forskere antydet at det kinesiske skriftspråk skriver seg direkte fra Mesopotamia. Dette er aldri blitt bevist ved hjelp av nøyaktige vitenskapelige metoder.» David Diringer skrev noe lignende i sin bok The Alphabet: «Enkelte forskeres forsøk på å bevise den sumeriske opprinnelse til Kinas urskriftspråk innebærer i det minste store overdrivelser.»

Vi bør imidlertid merke oss at Bibelen ikke sier at alle de andre språkene utviklet seg fra eller stammer fra det ene ’språk og tungemål’ som ble brukt av folket i Sinear. Det den viser, er at de språkene som ble følgen av forvirringen, var så forskjellige og ubeslektet at folket var nødt til å gi opp byggeprosjektet og reise vekk og bli ’spredt ut over hele jorden’, fordi de ikke lenger kunne forstå hverandre eller kommunisere med hverandre.

Det ser ut til at forvirringsprosessen fjernet folks opprinnelige språkmønstre fra deres sinn og erstattet dem med nye mønstre. Dermed var de nye språkene som de talte, helt forskjellige fra det språket de hadde talt før. Disse språkene var ikke utløpere eller avleggere av det opprinnelige ene språk’.

Et punkt vi bør huske, er at selv om deres språkmønstre ble forandret, ble tydeligvis ikke deres tanker og minner forandret. Deres erfaring og deres tradisjoner, det de fryktet, og det de elsket, deres følelser og deres oppfatninger var uforandret. Alt dette tok de med seg hvor de så reiste, og det hadde en betydelig innvirkning på de religioner, kulturer og språk som utviklet seg under fjerne himmelstrøk. Når det gjelder kinesisk, kom slike minner tydeligvis til syne også i deres piktografiske og ideografiske skrifttegn.

David Diringer var som tidligere nevnt ikke enig i teorien om at det kinesiske skriftspråk stammet direkte fra det sumeriske skriftspråk. Men det er interessant å merke seg at han innrømmet at «skriftspråkets generelle idé kanskje kan ha vært lånt, direkte eller indirekte, fra sumererne».

Hvilken konklusjon kan vi trekke?

Vår korte undersøkelse av ideene bak de ideografiske kinesiske skrifttegn reiser spørsmålet: Hvor kommer de fra? Som vi har sett, finner forskerne det vanskelig å godta den teori at det kinesiske skriftspråk har sin opprinnelse et annet sted enn i Kina. Men deres innvendinger er grunnet på mangelen på formelle eller ytre likheter. Inntil det foreligger mer arkeologisk materiale, kan spørsmålet forbli ubesvart.

På den annen side har vi lagt merke til en bemerkelsesverdig likhet mellom de tanker som ligger bak mange av de kinesiske skrifttegn, og Bibelens beretning om menneskenes tidlige historie. Selv om vi bare har indisier å bygge på, er det fascinerende å tenke på at den kinesiske skjønnskriften som vår unge skoleelev øvde på, kan ha sitt utspring i de ideer som ble tatt med fra Sinear da folk spredte seg derfra etter forvirringen ved Babels tårn.

[Oversikt på side 18]

(Se den trykte publikasjonen)

Utviklingen av noen kinesiske skrifttegn opp gjennom århundrene

HEST

SKILPADDE

FISK