De unge spør. . .

Hvordan kan jeg forbedre mine studievaner?

«HVOR mye lekser får dere?» spurte Våkn opp! en gruppe skoleungdommer. De svarte spontant og nesten enstemmig: «ALTFOR MYE!» En av jentene sa: «Vi er på skolen i flere timer, så hvorfor gir de oss ikke litt fri når vi kommer hjem?»

Men hvis du vil ha gode karakterer og ferdigheter som du vil ha nytte av resten av livet, koster det både tid og anstrengelser. ’En høster det en sår.’ (Galaterne 6: 7) Så hvordan kan en benytte skoletimene og den tiden en leser lekser, mest mulig effektivt?

I timene

«Jeg drømte meg bestandig bort,» sa Ronda. «Det var mitt største problem. Det er derfor jeg fikk så dårlige karakterer. Tankene var et helt annet sted. De flakket bestandig.» Det er så mange som ikke klarer å følge med, at enkelte skoler har timer hvor elevene lærer å høre etter. Men det som trengs, er kanskje bare det å være motivert nok og villig til å anstrenge seg litt mer enn vanlig.

Forfatteren av boken How to Study in High School sier: «I timene skal du lære. Du skal høre nøye etter hva læreren sier, og følge med i diskusjoner og annen undervisning.» Da Jesus var ung, benyttet han seg av anledninger til å lære. Som 12-åring kom han til å sitte blant noen som underviste i Bibelen. Drømte han seg bort? Nei, for da foreldrene hans fant ham i templet, «satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål». (Lukas 2: 41, 46) Hvorfor ikke gjøre det samme som han?

Innrett deg fornuftig

Mange ungdommer synes det er vanskelig å få gjort leksene. Dr. William Glasser påpeker at mange elever «ikke har særlig gode arbeidsforhold hjemme». De fleste av oss trenger et rolig sted som er beregnet på lesning. Hvis du deler rom med andre, eller hvis det er liten plass hjemme hos deg, kan du jo improvisere litt. Kanskje du kan få disponere kjøkkenet eller en annens soverom en times tid hver kveld. Som siste utvei kan du prøve å lese på et offentlig bibliotek eller hjemme hos en venn.

Hvis det er mulig, bør du sitte ved en pult eller et bord hvor det er plass nok til å legge sakene dine utover. Ha det du trenger, for eksempel blyanter og papir, for hånden, slik at du ikke behøver å reise deg stadig vekk. Distraherende bilder bør fjernes, og det bør også eventuelle suvenirer på pulten. Og vi må dessverre si at det vanligvis blir vanskeligere å konsentrere seg hvis fjernsynet eller radioen står på. Det blir det også hvis det er noen som ringer eller kommer på besøk. Som forfatteren Eugene Schwartz sier: «Lekselesing er et krevende arbeid.»

Pass også på at du har god nok belysning, men at du ikke blir blendet. God belysning reduserer trettheten og beskytter dessuten øynene. Og ikke glem å sjekke ventilasjonen og romtemperaturen. Det er bedre å lese i et kjølig rom enn i et varmt rom.

Hva om du tenker: ’Jeg er bare ikke i humør til å lese’? Husk at lekselesing er et arbeid som bør tas alvorlig, og at livet sjelden bare lar oss gjøre det vi er i humør til. Foreldrene dine må sannsynligvis utføre sine oppgaver uansett hvilket humør de er i. Du kan derfor betrakte det å gjøre lekser som en øvelse i selvdisiplin, noe som er godt å ha når du senere får deg et arbeid. På en verdslig arbeidsplass blir du sannsynligvis nødt til å begynne å arbeide til samme tid hver dag. Og arbeidsgivere setter pris på arbeidere som de kan stole på vil gjøre jobben sin uten å måtte bli ført tilsyn med. Tenk derfor på hvordan det er i arbeidslivet, når du gjør lekser. En lærer sier: «Hvis det er mulig, bør leksene gjøres på samme sted og til samme tid hver dag. Da blir det en vane å lese regelmessig, og . . . motviljen mot leksene blir mindre.»

Lesemetoden

I Filipperne 3: 16 oppfordret Paulus de kristne til å «holde fram i samme spor». Paulus snakket om den kristne livsførsel. Men å holde seg i ett spor, å følge en rutine, en bestemt metode, er nyttig når det gjelder andre ting også, for eksempel når du studerer. Prøv å ordne det du skal lese. Unngå å lese to fag av samme type (for eksempel to forskjellige fremmedspråk) like etter hverandre. Ta korte pauser mellom hvert fag, særlig hvis du har mange lekser.

Hvis du har fått mye å lese, kan du prøve følgende metode. Ta først et OVERBLIKK over stoffet. Se raskt igjennom det du skal lese, kikk på underoverskriftene, tabellene og så videre for å skaffe deg et inntrykk av stoffet. Lag så SPØRSMÅL på grunnlag av overskriftene eller de første setningene i avsnittene. (Det får deg til å ha oppmerksomheten rettet mot det du leser.) Begynn så å LESE og let etter svarene på de spørsmålene du har laget. Når du er ferdig med et avsnitt eller et stykke, kan du HØRE DEG SELV, det vil si fortelle det du kan huske av det du har lest, uten å se i boken. Og når du er ferdig med hele leksen, REPETERER du ved å gjennomgå overskriftene og se hvor mye du husker fra hvert stykke. Enkelte hevder at denne metoden har hjulpet elever til å huske opptil 80 prosent av det de har lest!

Det er lettere å huske det du har lest, hvis du tenker på det. En lærer sier: «Det er viktig å få elevene til å forstå at et faktum ikke står alene, men alltid har forbindelse med andre ting.» Prøv derfor å sette det du leser, i forbindelse med det du allerede vet og har erfart. På den måten begynner tingene å bety noe for deg; kunnskapen gjør deg klokere. Og som Salomo sa: «For den som er klok, er det lett å få kunnskap.» — Ordspråkene 14: 6.

’Dere får en prøve i dette neste uke’

Disse ordene behøver ikke gjøre deg unødig bekymret. Fordi du pleier å følge en bestemt lesemetode, ligger du langt foran en som prøver å lese på spreng i siste liten. Det er likevel et par ting du bør ha i tankene.

Prøv for det første å finne ut hva slags prøve det blir. Blir det stil? Skal du krysse av riktige svar? Og i dagene og ukene før prøven bør du høre nøye etter om det blir gitt noen antydninger om hva som kommer på prøven. («Det neste punktet er veldig viktig» eller «Dette må dere huske» er typiske hint.) Så du kan begynne (gjerne flere dager i forveien) å se over notatene og hjemmeleksene og lese i lærebøkene.

Dette med hjemmelekser er noe helt personlig, og det vil være meningsløst og uærlig å overtale en venn til å gjøre dem for deg. Men moren eller faren din vil sikkert med glede høre deg eller følge med når du gjenforteller hva du har lært i timene. «Jern slipes med jern, og det ene menneske sliper det andre,» minner Salomo oss om. — Ordspråkene 27: 17.

Kvelden før prøven bør du slappe av, og du bør forsøke å få en god natts søvn. «Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?» spurte Jesus. (Matteus 6: 27) Det er interessant å merke seg at undersøkelser viser at en av de største årsakene til at en gruer seg til en prøve, er at en ikke har forberedt seg i tide. Du kan få bukt med en slik nervøsitet ved å utvikle gode studievaner.

Gjør ditt beste!

En jente sa: «Jeg føler det som et stort nederlag når jeg gjør det dårlig på en prøve . . . Selv om jeg har lest grundig, synes jeg at jeg har sviktet meg selv.» Men det er ingen grunn til å føle det som et nederlag hvis du virkelig har gjort ditt beste. Og hvis den flid du har gjort deg, har ført til at du har fått en god del kunnskap om emnet — selv om karakteren på prøven ikke skulle tyde på det —  har ikke anstrengelsene vært bortkastet.

Karakterene er bare et middel til å måle den akademiske fremgangen med. Det er ikke de som til syvende og sist avgjør hvor mye du er verd som menneske. Du bør ikke desto mindre benytte den tiden du går på skolen, til å lære så mye som mulig. Vanligvis vil de anstrengelsene du gjør deg, vise seg i karakterer som både du og foreldrene dine vil være fornøyd med.

[Bilder på side 24]

De omgivelsene du leser i, vil ofte ha stor betydning for hvor mye du lærer, og hva slags karakterer du får

[Bilde på side 25]

Hvis du har gode studievaner, kan du møte en prøve med større selvtillit