De unge spør. . .
Hva med musikk-video?
«Har du sett den nye sangen til. . . ?»
«Se på musikken!»
MERKELIGE uttalelser? Egentlig ikke, takket være den nyeste kunstformen innen musikkbransjen — videofilmer. Disse kortfilmene (som vanligvis varer fra tre til fem minutter) «forvandler en sang til et uventet syn», som det amerikanske bladet Seventeen uttrykte det.
Hvorfor er det plutselig blitt så populært med video? Hvorfor er videofilmene med ett blitt «en mektig kraft innen musikkbransjen», slik det stod i bladet Rolling Stone? Hvorfor bruker artister og plateselskaper tusener, ja, hundretusener av kroner på å lage en videofilm til en sang? Svaret er enkelt: Videofilmer selger plater. Og de som arbeider i plateindustrien, synes dette er som ’musikk i deres ører’. I fire år hadde platesalget i De forente stater gått tilbake.
Men det er også en annen grunn til denne eksplosive utviklingen: Videofilmer hjelper ofte nye artister til å gjøre karriere. I løpet av de siste par årene har ikke så rent få nye artister kommet øverst på hitlistene hovedsakelig fordi videofilmene deres har slått godt an. Det var for eksempel en artist som hadde holdt på i åtte år uten å få til noen slagerplate. Men så ble videofilmen hans vist på kabelfjernsyn. Hva førte det til? Platesalget økte enormt.
Hvorfor liker unge mennesker å se videofilmer? «De har noe som appellerer til unge mennesker — stilige biler og god musikk,» sier 19 år gamle Andrew. «Jeg liker dansene,» tilføyer Sherry, som også er 19 år. Mange unge vil gjerne se videofilmen til en sang de liker. Hvorfor det? Den 17 år gamle Dave sier: «Artisten bruker filmen til å vise hva sangen handler om. Han beskriver sangen for deg.»
Ja, videofilmene har gitt plateindustrien nytt liv. Men hva handler disse kortfilmene om? Er det alltid en harmløs form for underholdning å se dem? Eller er det grunn til å være nøye med hvilke filmer en velger å se?
Hva handler videofilmene om?
Videofilmene kan deles inn i to hovedgrupper. Den ene typen film er tatt opp under en konsert og viser artisten som synger eller spiller sin sang. Den andre typen inneholder en fortolkning av sangen; den forteller en historie mens musikken spilles. Har historien sammenheng med teksten i sangen? Ikke alltid. Gjør det noe? Egentlig ikke, hvis en skal gå etter seernes reaksjoner.
Det er derfor ikke så rart at filmene ofte er merkelige. Legg merke til hvordan Fred Bruning beskrev en slik film i bladet Maclean’s: «En punkesanger står på taket av noe som ser ut til å være en forhistorisk skyskraper. Noen fillete omstreifere strever med å klatre oppover veggen. Til slutt kommer hele bølingen opp på taket for bare å bli slengt utfor av elektriske støt når sangeren bruker kroppen til å kortslutte en dynamo. I bakgrunnen ser vi silhuetten av en naken kvinne som er bundet med tau, og som prøver å komme seg løs i takt med musikken. Til slutt ser vi den utkjørte sangeren og lasaronene, som utrolig nok har klatret opp en gang til. På en kjempestor skjerm ser vi så det morske ansiktsuttrykket til en kvinne som vi først så som en tatovering på armen til sangeren.»
I tillegg til de merkelige videofilmene er det en rekke filmer som tar for seg sex og vold. Newsweek sier derfor at «flere videoklipp viser skinnkledde kvinner som spiller i scener som fremstiller tortur, slavekår og vold». Rolling Stone tilføyer: «Den sikreste snarveien til en videofilm som folk kommer til å huske, ser ut til å være å ta med en stor dose sex eller vold eller begge deler.»
Hvilken virkning kan slike filmer ha på deg? For det første får de en synlig fortolkning av sangen til å feste seg i sinnet ditt. For det andre kommer du sannsynligvis til å huske det du så i filmen, hver gang du hører sangen. Som Dave sier: «Det var en sang jeg likte. Så fikk jeg se filmen. Der syntes jeg det så ut som om sangerinnen ble forfulgt av en voldtektsforbryter. Fra da av tenkte jeg på denne filmen hver gang jeg hørte sangen.»
Det er forståelig nok mange som er bekymret. Ifølge Rolling Stone er Sue Steinberg, tidligere programleder i en kanal i kabelfjernsyn, imot at «det øves vold mot kvinner. . . . Det virker som om de prøver hvor langt de kan gå. Og det blir stadig verre».
Det er også en del av disse filmene som er skrekkfilmer. Film & Comment beskriver en film der artisten spiller en ’brudgom som får kalde føtter ved alteret og ser for seg hele brudefølget, bruden innbefattet, forvandlet til onde ånder som er oppsatt på å få ham inn i sine rekker ved å få ham til å tre inn i den hellige ektestand’.
Det er ikke slik å forstå at alle videofilmer inneholder sex og vold eller er skrekkfilmer. Noen av dem prøver å lære oss noe, for eksempel at vi må omgås hverandre som brødre, eller at vi ikke må øve vold. Men skal vi være ærlige, må vi innrømme at slike filmer er et unntak fra regelen.
«Jeg ville aldri gjøre det igjen!»
I en annen populær videofilm, «Thriller», blir artisten først forvandlet til en «katteperson» og så til et dansende «monster». Fordi han tydeligvis ikke ville at seerne skulle tro at filmen fremmet spiritisme, lot han den begynne med denne benektelsen: «På grunn av min sterke overbevisning vil jeg understerke at denne filmen på ingen måte støtter troen på det okkulte. — Michael Jackson.» Den var ikke desto mindre så realistisk at noen som så den, innrømmet at de til å begynne med ble skremt. Hva var hensikten med denne kortfilmen? Og hva synes artisten, Michael Jackson, om den når han ser tilbake?
«Jeg ville aldri gjøre det igjen!» sier Jackson. «Jeg hadde bare tenkt å lage en god og morsom kortfilm, ikke å vise noe som kunne skremme folk, eller å gjøre noe galt. Jeg ønsker å gjøre det som er riktig. Jeg vil aldri gjøre noe sånt igjen.» Hvorfor ikke? «Fordi mange ble støtt av den,» sier Jackson. «Det gjør meg ille til mote. Jeg vil ikke støte noen. Jeg innser nå at det var et dårlig påfunn. Jeg vil aldri lage en slik videofilm igjen!» Han fortsetter: «Jeg har faktisk forbudt videre distribusjon av filmen i de tilfellene jeg har kunnet gjøre det, og jeg har hindret at den er blitt solgt til en del andre land. Jeg har fått en masse forslag til hvordan jeg kan øke salget av ’Thriller’. Men jeg har sagt bestemt nei. Jeg vil ikke gjøre noe mer med ’Thriller’.»
Hva vil du gjøre?
Hvilket syn bør du så ha på slike videofilmer? Er det riktig å trekke den slutning at alle videofilmer er dårlige, og at du derfor ikke bør se dem? Det vil være det samme som å si at alle filmer og alle fjernsynsprogrammer er dårlige, og at en derfor ikke bør se noen av dem i det hele tatt. Men én ting er sikkert. DU MÅ VÆRE NØYE MED HVA DU VELGER av filmer, sanger og fjernsynsprogrammer, og det må du også være når det gjelder videofilmer.
Men det kan være en stor utfordring å foreta et slikt utvalg. Den 20 år gamle Brian sier: «Du vet ikke alltid hva som kommer til å bli vist. Du vil kanskje se filmen til en bestemt artist, men det kan være at det blir vist andre filmer først — både gode og dårlige. Det er vanskelig å være selektiv når du ser videofilmer på kabelfjernsyn.»
Hvordan kan du bli hjulpet til å avgjøre om en bestemt videofilm er god underholdning? Det kan du ved å spørre deg selv: Hvordan holder den mål med hensyn til Bibelens prinsipper? Tenk over et par eksempler.
Angående seksuell umoral sier Bibelen: «Hor, all slags urenhet og pengejag må det ikke en gang være tale om hos dere; slikt sømmer seg ikke for kristne.» (Efeserne 5: 3, 4) Guds folk skulle ikke snakke om slike ting. Hva mener du da om å se videofilmer som får en til å tenke på seksuell umoral?
Angående vold sier Bibelen: «Han [Jehova] ransaker rettferdige og onde, han hater dem som elsker vold.» (Salme 11: 5) Hvis vi ikke har noe imot å se filmer som inneholder meningsløs vold, kan vi da med rette hevde at vi ikke «elsker vold»?
Du behøver ikke å skjære alle videofilmer over én kam. Men er du ikke enig i at ekte kristne med rette bør forkaste alle videofilmer (og alle andre former for underholdning) som inneholder sex, vold, okkultisme eller andre ting som tydelig er i strid med de prinsippene som kommer fram i Guds Ord, Bibelen? Og hvorfor se opp til dem som lager slike filmer?
Hva bør du gjøre? En ungdom som het Bob, oppsummerte det på en god måte. Han sa: «Vær veldig nøye med hva du velger, både når det gjelder sanger og videofilmer. Vær klar til å skifte kanal.»
[Uthevet tekst på side 22]
Videofilmene «forvandler en sang til et uventet syn»
[Uthevet tekst på side 23]
Videofilmene er ofte merkelige
[Uthevet tekst på side 23]
«Den sikreste snarveien til en videofilm som folk kommer til å huske, ser ut til å være å ta med en stor dose sex eller vold eller begge deler»
[Uthevet tekst på side 24]
«Jeg vil aldri lage en slik videofilm igjen!» — Michael Jackson
[Uthevet tekst på side 24]
«Vær veldig nøye med hva du velger, både når det gjelder sanger og filmer»