De unge spør. . .

Hvor viktige er karakterene?

NOEN får hjertebank. Andre greier å gi inntrykk av at de er rolige. Enten en blir grepet av panikk, eller en er likeglad, opplever alle skoleelever denne regnskapets dag da karakterene deles ut.

Hvorfor er en så nervøs? Mange unge føler at de står fast som i en skruestikke på grunn av press fra foreldrene («Hvis du stryker i matte, får du ikke se på TV på en måned!») og lærerne («Du er nødt til å få bedre karakterer hvis du har tenkt å stå»). Det er derfor ikke noe rart at 51 prosent av en rekke grunnskoleelever som ble spurt om hva de var mest redd for, svarte: «Karakterene»!

Det er interessant å merke seg at enkelte pedagoger mener at karakterene kan skape konkurranseånd og bety et stort press, og at de også kan fjerne gleden ved å lære. Så det er ikke noe rart at mange elever er imot karakterene. En som gikk på den videregående skole, sa: «Det skulle ikke finnes noe strykkarakter. Hvis en elev velger et vanskelig fag og stryker med 50 prosent, vet han likevel 50 prosent mer enn det han gjorde til å begynne med.»

Du lurer kanskje derfor på om karakterene er verd det de koster. Du skriver rapporter til du mister følelsen i armen, du pløyer deg gjennom kjedelige bøker, pugger endeløse lister og leser på spreng før eksamen. ’Hva er vitsen med det hele?’ spør du kanskje. ’Betyr egentlig karakterene noe?’

Karakterene sett i perspektiv

Enten du liker skolen eller ei, bør du være klar over at den dekker et viktig behov. Barbara Mayer, som er lærer på high school, sier: «Dens formål er å gi elevene så store kunnskaper som mulig og å hjelpe dem til å erverve seg så mange ferdigheter som mulig, slik at de kan leve et godt, givende og fremgangsrikt liv.» Og vanligvis kan en videregående utdannelse greie dette. Men hvordan kan andre avgjøre om du har tilegnet deg slike kunnskaper og har de nødvendige ferdigheter? Ofte kan de gjøre det på grunnlag av de karakterene du har fått på skolen. ’Det er urettferdig!’ sier du kanskje. Men det er ofte en av livets harde realiteter. I en artikkel som stod i Wall Street Journal for ikke så lenge siden, ble for eksempel arbeidsgiverne rådet til å «granske skolevitnemålet» til en arbeidssøker. «Det er det beste barometer for fravær, arbeidsvaner og personlige egenskaper,» fortsatte artikkelen.

Det er derfor praktiske grunner til at du bør gå inn for å få gode karakterer. «Penger er til beskyttelse,» skrev Salomo. (Forkynneren 7: 12, NW) Og hvis du ikke kan det mest grunnleggende som læres på skolen, kan bare det å tjene penger være vanskelig — for ikke å snakke om å spare noe eller å bruke midlene på en fornuftig måte. I forbindelse med en undersøkelse som nylig ble foretatt, sa mange ungdommer at det var viktigere for dem å ha en interessant jobb enn en som var godt betalt eller gav prestisje. Men hvis en kan det mest elementære, er det som regel lettere å få en interessant jobb. Dr. Bernard Anderson, som arbeider med sysselsetting, sa: «Når det gjelder unge mennesker, må vi simpelthen igjen legge mye større vekt på slike grunnleggende skolemessige ferdigheter som å kunne kommunisere og vurdere og så videre.» Med tanke på de kurser de ansatte av og til må gå på på grunn av de teknologiske fremskritt, tilføyde han: «De som er best stilt, er de som har lett for å lære — de som har svært gode grunnleggende ferdigheter.»

Men den vise kong Salomo påpekte at det er en mye større mening med livet enn bare det å bli i en jobb. Han sa: «Til sist kan det hele samles i dette: Frykt Gud, og hold hans bud! Det bør alle mennesker gjøre.» (Forkynneren 12: 13) Å kunne lese godt og uttrykke seg klart er viktig for en ungdom som vil ’tjene Gud og holde hans bud’. Apostelen Paulus gav for eksempel den unge Timoteus beskjed om å ’ta seg av skriftlesningen’ for at han skulle bli en dyktigere lærer i menigheten. (1. Timoteus 4: 13) Og selv om Peter og Johannes ble betraktet som «ulærde lekfolk» fordi de ikke hadde gått på noen høyere skole, kunne de skrive deler av Bibelen med største ferdighet. — Apostlenes gjerninger 4: 13.

Men hjelper egentlig karakterene og prøveresultatene deg til å lære dette? Ja, det kan de. Jesus Kristus prøvde også ofte disiplenes forståelse av forskjellige spørsmål. (Lukas 9: 18) Men i dag synes mange lærere at det er vanskelig å bli personlig kjent med elevene — klassene er som regel for store. Når lærerne gir elevene prøver og karakterer, kan de derfor lettere tilpasse undervisningen slik at den dekker den enkelte elevs behov. Som elev har du naturligvis fordel av det.

Boken Measurement and Evaluation in the Schools sier: «Godt tilrettelagte prøver som er utformet på grunnlag av undervisningen i klassen, kan gjøre det lettere for elevene å lære, for de kan hjelpe dem til å utvikle gode studievaner og få dem til å tenke på det som skal være formålet med undervisningen. Resultatene av prøvene kan vise den enkelte elev hvor han står sterkt, og hvor han står svakt, og kan motivere ham for framtidige studier.» Og karakterene gir naturligvis foreldrene dine en viss formening om hvordan du gjør det på skolen — enten du gjør det godt, eller du gjør det dårlig.

Men det er viktig at du har et likevektig syn på karakterene. Ellers kan det oppstå problemer.

«Får vi det på prøven?»

Steven, som går på high school, sa: «Jeg synes det virker som om jeg er på et samlebånd og blir proppet med ferdiglagde porsjoner med kunnskap uten å få tid til å fordøye noen ting.» Ja, hvis en tenker altfor mye på karakterene, kan skolen komme til å fortone seg mer som en fabrikk enn som et stimulerende sted hvor en tilegner seg kunnskaper.

Karakterjaget kan også skape spente forhold blant elevene. Noen steder kommer elevene for eksempel i bestemte klasser etter som hvor flinke de er. Men det er få som har lyst til å komme i en klasse som er for dem som ligger under gjennomsnittet, eller i en hjelpeklasse. Karakterene kan derfor skape skarp konkurranse. Det er særlig tilfellet når elevene får lære — og tror på — den myte som går ut på at det å få en «høyere» utdannelse betyr lykke. Forfatterne av en lærebok om ungdomstiden sier at «ettersom det er vanskelig å komme inn på college de flest steder», kan elevene bli «trukket inn i et konkurranseforhold hvor det blir lagt større vekt på karakterer og hvilken klasse er går i, enn på det å lære». Situasjonen i Japan (hvor det legges stor vekt på videreutdannelse) viser hvor konkurransepreget utdannelsen kan bli. Der må barna bestå prøver for å kunne begynne på førskolen!

På grunn av et slikt press er det noen som legger større vekt på å gjøre det bra på en prøve enn på å lære. Dr. William Glasser sier: «Barn lærer tidlig på skolen å spørre om hva de får på prøven, og . . . leser bare på det.» Mary Susan Miller, som har vært lærer i mange år, sier også i sin bok Childstress!: «Jeg har hatt . . . elever som stadig vekk diskuterte et pluss eller et minus og telte poengene på en prøve for å se om jeg hadde gitt riktig karakter. Det eneste de tenkte på, var å få en god karakter — ikke å lære. Det var de elevene som rett som det var, avbrøt en diskusjon i klassen om den var aldri så interessant, for å spørre: ’Får vi det på prøven?’»

Men hvorfor skulle du bli trukket inn i dette konkurranseforholdet? Salomo sa: «Jeg så at alt strev og all dyktighet kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.» (Forkynneren 4: 4) Det har derfor ingen hensikt å konkurrere slik — verken for å oppnå materiell velstand eller for å vinne anerkjennelse på grunn av akademiske prestasjoner. Gudfryktige ungdommer forstår hvor viktig det er å være flittig på skolen. Men de vet også at lykke betyr å sette åndelige interesser på førsteplassen og å stole på at Gud vil dekke deres materielle behov. — Matteus 6: 33.

Det er derfor ikke tvil om at karakterene skaper press og problemer. Men som Barbara Mayer sa i The High School Survival Guide: «Karakterene i high school utgjør et problem fordi det nå legges så stor vekt på dem.» Selv om karakterene kanskje er viktige, betyr de ikke alt! Ta karakterene for det de er verd — i beste fall en hjelp til å måle de fremskrittene du gjør på skolen. Les, en ungdom som går på high school, sier: «Jeg liker å få gode karakterer. Men det er ikke det viktigste i livet.»

(Denne drøftelsen angående karakterer fortsetter i neste nummer.)

[Bilde på side 13]

Er gode karakterer verd den tid og de anstrengelser de krever?

[Bilde på side 14]

Arbeidsgiverne er på utkikk etter ungdommer som har grunnleggende skolekunnskaper