Hjemmedatamaskin — er det noe for deg?

«KLOKKEN seks hver morgen begynner Takeaki Yoshidas favorittmusikk å lyde i leiligheten hans i Tokyo. Så blir soveromsgardinene automatisk trukket fra, lysene blir tent, og en elektrisk riskoker blir satt på. Når Yoshida går ut av badstuen, som er elektronisk styrt, er frokosten klar, og fjernsynet står på. Alle innretningene i Yoshidas leilighet . . . kontrolleres av en mikrodatamaskin.»

Dette er ikke et sitat fra en framtidsroman. Nei, det er hentet fra en reportasje i tidsskriftet Newsweek om hvor langt den teknologiske utvikling er kommet i Japan. Det viser hvordan datamaskinen har innvirket på livsstilen.

I Japan og andre steder øver datamaskinen sterk påvirkning på vitenskapen, industrien og forretningsverdenen, og den forandrer folks arbeidssituasjon. Men ikke nok med det. I dag er den også på vei inn i hjemmet og berører folks levemåte, atspredelser og tenkemåte. Ja, det kan sies at vi nå er inne i hjemmedatamaskinens tidsalder.

’En datamaskin i hvert hjem’

Når det er snakk om datamaskiner, er det fortsatt noen som tenker på antiseptiske, luftkondisjonerte rom fylt med rekker av brytere og blinkende lys. Slike imponerende, store datamaskiner blir stadig mye brukt i industrien, forretningslivet, militære installasjoner og andre steder.

Men den elektroniske utviklingen har ført til at datamaskinene er blitt mindre i størrelse og rimeligere i pris i den grad at selv skolegutter kjøper sine egne datamaskiner for penger de har tjent på avisruten. Ja, en ekspert anslo at hvis det var blitt gjort like store fremskritt i bilindustrien som i dataindustrien, ville en Rolls Royce koste bare 20 kroner og kunne kjøre over en million kilometer på en liter bensin!

Forlokkende priser er imidlertid bare en av de faktorer som har oppmuntret folk til å ’ta spranget’. Blant de mange kjøpere av hjemmedatamaskiner er en 37 år gammel kunstner som hadde lest om datamaskiner og hva de helt unge gjør med dem. «Jeg føler at jeg har gått glipp av så mye i denne henseende når jeg ser hva tiåringer er i stand til å gjøre,» sa han. Men etter å ha kjøpt en maskin innrømmet han: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal få nytte av den, men den er fascinerende.»

Denne tiltrekningen blir omhyggelig utnyttet av dataindustrien. Vi blir utsatt for smart reklame og leser fortellinger om unge ’datagenier’. Mange av dem er bare så vidt i 20-årene, men tjener seks og sjusifrete beløp i året. Denne markedsføringen har bidratt sterkt til å sette fart i salget av hjemmedatamaskiner. Uttrykk som «det høyteknologiske samfunn» og «data-analfabet» får ofte forbrukerne til å føle seg bekymret hvis de eller deres barn ikke har eller ikke kan bruke en datamaskin. «Du og jeg og resten av nasjonen er blitt indoktrinert til å tro at hvert eneste hjem til slutt vil kjøpe en datamaskin,» sa markedsføringssjefen for en større amerikansk datamaskinprodusent.

’Med en datamaskin kan du . . .’

En som overveier å skaffe seg en hjemmedatamaskin, stiller gjerne standardspørsmålet: ’Hva kan den gjøre for meg?’ Som oftest er svaret forvirrende: Alt du vil. Det kan lyde som en spøk, men det er tydeligvis den faste overbevisning hos folk i bransjen.

En annonse for en av de ledende datamaskinprodusentene viser for eksempel 100 bruksmåter for deres produkt. Dessuten lover den at «hvem du enn er, og hva du enn gjør» kan du ha bruk for en av deres maskiner og utrette mer med den. I tillegg til store teknologiske prestasjoner, som for eksempel å kontrollere eksperimenter om bord i romferjen, noe du neppe kommer til å gjøre, omfatter listen mer jordnære anvendelser, slik som å hjelpe deg til å gå ned i vekt, følge med på børsnoteringene, sette opp adresselister, kontrollere sikkerheten i hjemmet og, framfor alt, spille alle slags spill.

Det ser altså ut til at det tidligere omtalte drømmehuset til Yoshida snart kan bli svært alminnelig. Folk ser fram til den dagen man kan trykke på en knapp, med det resultat at mange av de hjemlige gjøremål ikke lenger vil være kjedelige — takket være datamaskinen.

Andre ser fram til den tiden da de ikke lenger behøver å kjempe seg gjennom trafikken hver dag for å komme seg på arbeidet i de overfylte byene. Med en hjemmedatamaskin kan de arbeide i fred og ro hjemme. De vil formodentlig være mer tilfreds og kanskje også tjene mer penger. De kan bruke hjemmedatamaskinen til tekstbehandling. Med tilknytningsutstyr til telefonen kan de taste seg fram til informasjonsbyråer og få nyheter og økonomiske rapporter, de kan sende beskjeder, bestille varer og lede sin forretning uten å forlate huset.

Og så var det barna. Med en datamaskin i huset kan de lære matematikk, forbedre sine leseferdigheter, lære et fremmed språk og selvsagt more seg med ikke-voldelige, moralsk rene elektroniske spill. Kanskje de til og med vil se mindre på TV og være mer opptatt av å lære noe nyttig.

Slike tanker har fått mange til å kjøpe hjemmedatamaskin. Ja, salget av hjemmedatamaskiner stiger så hurtig at én ekspert regner med at i slutten av dette tiåret vil sju av ti hjem i USA være utstyrt med hjemmedatamaskin.

Men er det umaken verdt?

Forestillingen om at hjemmedatamaskinen kan hjelpe deg med å avstemme sjekkontoen, utarbeide matoppskrifter, regne ut bensinforbruket og så videre, kan høres spennende ut til å begynne med. Men dette spørsmålet må vurderes objektivt: Er det umaken verdt? En reportasje i avisen The New York Times svarer: «Disse anvendelsene er imidlertid vanligvis ikke tilstrekkelig til å forsvare innkjøp av en datamaskin, for dette er blitt gjort i årevis med blyant, papir og kalkulator.»

Vi må huske at i tillegg til de første investeringene krever det tid og penger å bruke hjemmedatamaskinen til å utføre disse tingene. Dette skyldes at datamaskinen, selv om den er rask og nøyaktig, ikke er noe annet enn et redskap. Den kan ikke gjøre noe som helst hvis den ikke er instruert, eller programmert, til å gjøre det. Dette kan du oppnå på to måter. Du kan spandere tid og anstrengelser og lære deg å programmere. Men hvis du er som folk flest, vil du antagelig kjøpe ferdige programmer og det nødvendige tilbehør for å kunne mate programmene inn i maskinen.

Ettersom hver oppgave krever sitt eget program, kan utgiftene til å skaffe seg programmene til alle småjobbene i huset snart hope seg opp. Hvis du velger å gjøre det selv, tar det flere timer å skrive hvert program, og det tar enda flere timer å rette opp de programfeilene som alltid vil oppstå. Etter at du har programmert datamaskinen, for eksempel til å avstemme sjekkontoen, må du allikevel i alt vesentlig gå gjennom de samme skritt som du gjorde med blyant og papir og en enkel kalkulator. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor den ovennevnte New York Times-rapporten sier at «hittil har den mest populære anvendelsen [av hjemmedatamaskinen] vært å spille spill».

Har du et praktisk behov?

«Det er ikke tvil om at datamaskinene er nødvendige til mange gjøremål innen forretningslivet og vitenskapen,» skriver en som er redaktør i et tidsskrift og datamaskin-konstruktør. «Hvis du tar med arbeidet ditt hjem, kan du oppdage at en hjemmedatamaskin er verdifull. Jeg har en hjemme, og jeg bruker den til innsamling av stoff og tekstbehandling. . . . Hvis du har behov for å gjøre slike ting hjemme, anbefaler jeg å gå til anskaffelse av en hjemmedatamaskin.»

Dette er et ganske realistisk syn på saken. De som i likhet med den ovennevnte redaktøren har behov for en hjemmedatamaskin, vil betrakte en slik maskin til dagens priser som et godt kjøp. For dem er en datamaskin hjemme egentlig en utvidelse av den de har på arbeidsplassen. Andre, som driver mindre forretninger, kan også se hjemmedatamaskinen som et verdifullt hjelpemiddel til å føre opptegnelser og lister.

De som er interessert i å gjøre databransjen til sin levevei, vil se hjemmedatamaskinen som en fin innføring i faget, selv om de kanskje snart vokser fra hjemmedatamaskinene, med unntak av de mest avanserte typene. Og elever som bruker datamaskiner på skolen, kan synes at en hjemmedatamaskin er til hjelp når de gjør lekser.

Men hva med gjennomsnittsmennesket, som bare er fascinert av tanken på å eie en hjemmedatamaskin? Om folk i denne kategorien sier den tidligere omtalte reportasjen i The New York Times: «De som har kjøpt hjemmedatamaskiner, kan fortelle om blandede resultater. Noen blir helt fengslet av dem, selv om de aldri finner en praktisk anvendelse.»

Det å finne praktiske bruksmåter er i mange eksperters øyne sakens kjerne med hensyn til hjemmedatamaskiner i dag. Den omtalte redaktøren sier det slik: «Jeg trodde jeg ville finne andre anvendelser for min maskin. Men jeg har ikke kommet på noe som helst.» Det han mener, er at ved siden av å bruke hjemmedatamaskinen til arbeidet sitt har han ikke kommet på noe annet som han syntes var virkelig praktisk.

På den annen side er det sikkert noen som vil fortelle deg om alt det fantastiske de gjør med sine hjemmedatamaskiner. Men dette er vanligvis folk du treffer i dataforretninger, datasentrer, dataleirer eller dataverksteder. Eller de har på en eller annen måte med datamaskiner å gjøre i arbeidet sitt. Med andre ord er det folk som enten har data som hobby, eller som har økonomiske interesser i databransjen.

Hva med oss andre? Du kan bli fengslet av alt hjemmedatamaskinen sies å kunne gjøre. Men spørsmålet er hvorvidt du har tid og tålmodighet til å bruke den og hvorvidt du kan finne en praktisk anvendelse for den. Du tenker kanskje på framtiden til barna dine. I så tilfelle er situasjonen omtrent den samme som når du skal bestemme om du skal kjøpe et leksikon til hjemmet eller ikke. Bruksmulighetene synes kanskje å være ubegrensede, men er det et virkelig behov til stede? Hvor ofte vil maskinen bli brukt? Og hvor lenge vil interessen vare?

I enkelte henseender er hjemmedatamaskinen blitt en teknologisk triumf på jakt etter en praktisk identitet. Før du bestemmer deg for at en hjemmedatamaskin er noe for deg, vil det derfor være forstandig å veie dens praktiske verdi og nytte mot det den legger beslag på i form av tid og penger.

[Bilde på side 13]

Ville en hjemmedatamaskin være en hjelp i undervisningen av barna?