Vi betrakter verden

Farlig sykdom sprer seg

● Den dødelige og fryktede sykdommen AIDS sprer seg mer og mer. Ifølge Asiaweek er sykdommen blitt diagnostisert i 16 land, og antall tilfelle (omkring 2500 ved årsskiftet) blir fordoblet hver sjette måned. Ved årsskiftet var det ennå ikke konstatert noe tilfelle av AIDS i Asia, men tre mistenkelige tilfelle — to i Thailand og ett i Hongkong — var under observasjon. Medisinske autoriteter i Det fjerne østen holder et våkent øye med homoseksuelle, blødere og narkomane for å finne eventuelle tegn på sykdommen. Badeanstalter for homoseksuelle i Japan har stengt dørene for utlendinger, men de 300 barene i Tokyo hvor homoseksuelle holder til, fortsetter «sin virksomhet som vanlig».

Hva er synd?

● Ved den sjette verdenssynode for biskoper, som ble holdt i Roma i oktober i fjor, var 211 romersk-katolske biskoper samlet for å drøfte bot og forsoning. «Emnet var valgt fordi en ønsker å snu den drastiske nedgangen i antall katolikker som går til skrifte,» melder The New York Times. Det er blitt anslått at nedgangen i løpet av de siste 15 årene er «på hele 70 prosent». Noen mener at nedgangen skyldes at visse katolikker forkaster kirkens lære når det gjelder fødselskontroll og skilsmisse, men andre legger skylden på presteskapet. En hovedfaktor som ofte ble nevnt, var mangelen på en følelse av synd. London-bladet The Economist sa at det var noen i den romersk-katolske kirke som «reduserte begrepet synd til en ’sosial avvikelse som ikke krever tilgivelse, men bare terapeutisk behandling’, eller som legger skylden for det på ’sosial urettferdighet’, slik at ’hvis det i det hele tatt er noe som heter synd, hviler det på skuldrene til dem som bevarer systemet’». Omkring halvparten av biskopene benyttet således anledningen på kirkemøtet til å snakke om sosiale og politiske saker.

Pengekrisene fortsetter

● «Hvor mange flere kriser kan verdens økonomiske system overleve?» ble det spurt i en lederartikkel i The New York Times. Slike land som Argentina, Brasil og Filippinene, som nettopp er blitt hjulpet ut av vanskelighetene, har enda en gang fått økonomiske problemer. Over 40 land i verden har en samlet gjeld til utlandet på omkring 700 milliarder dollar (omkring 5,5 billioner kroner). Noen land sliter med å betale renter som utgjør like mye som halvparten av deres eksportinntekter. Og deres muligheter for å øke eksporten ble vanskeliggjort av den trege verdensøkonomien. Konkurs ville være en utvei, men «det ville komme til å gå ut over et uhyggelig stort antall mennesker, og de politiske følgene kunne bli revolusjonære», sier artikkelen. Selv om de bestrebelser industrilandene tidligere har gjort seg for å komme til unnsetning, har hindret konkurs, «reiser hver ny krise tvil om hvorvidt det som er blitt gjort, har vært tilstrekkelig», sier The New York Times, og det øker «faren for at det som kan gjøres neste gang, ikke vil være nok».

En ny «teologi»?

● Hva den raske utbredelsen av science-fiction-filmer enn fører til, kan den forandre bildet av Gud i noen av de unges sinn i dag. «Bildet av Gud som bestefar og far betyr ikke noe for meg,» sier en 17-åring som ble sitert i avisen USA Today. «Gud er mer som en ånd, i likhet med kraften i filmene ’Star Wars’ og ’The Return of the Jedi’.»

Det er tydeligvis noen geistlige som utnytter situasjonen. «Disse nye filmene er gode fordi de står som et symbol for et overnaturlig vesen og for Guds kraft i livet i dag,» sier en talsmann for baptistkirken. «Vi gjør bruk av temaene fra disse filmene i vår lære.» En rabbiner, som oppfatter tendensen som «en gjenoppliving av teologien under et annet navn: ’E.T.’, ’Star Wars’, ’War Games’, ’Superman’ og hva de nå heter», hevder at «teologien er så viktig at det er best at den ikke blir overlatt utelukkende til kirkene og synagogene». Betyr det at den bør overlates til produsenter av science-fiction-filmer?

Flere advarsler mot røkning

● En undersøkelse som de britiske myndigheter har foretatt, viser at skoleelever i alderen fra 11 til 16 år røker sigaretter for nesten 60 millioner pund (over 650 millioner kroner) i året. Undersøkelsen viste at én prosent av 11-åringene røkte regelmessig, og tre prosent av dem røkte av og til. Men fem år senere var det 27 prosent som regelmessig røkte gjennomsnittlig 47 sigaretter i uken, og ti prosent røkte fra tid til annen. For å få bukt med problemet har noen skoler åpnet avvenningsklinikker og oppfordret butikkinnehavere til å slutte å selge sigaretter til barn. Meldinger viser at det selges sigaretter til barn stykkvis for omkring sju pence pr. stykk.

Ifølge en nyere amerikansk undersøkelse er «røkning den viktigste faktor som er ansvarlig for forskjellen mellom den forventede levealder for menn og kvinner», melder bladet Science. Statistikker fra amerikanske forsikringsselskaper viser at kvinner gjennomsnittlig lever sju og et halvt år lenger enn menn. Men forskerne bar oppdaget at levealderen for menn og kvinner som aldri har røkt, er «så å si den samme». «Resultatene av den nye undersøkelsen behøver ikke nødvendigvis å være i strid med den oppfatningen at stress kan være en medvirkende årsak til at menn dør tidligere,» sa en av forskerne, «for det kan være at stress får menn til å røke, og at begge ting derfor spiller inn. » Andre eksperter stiller seg skeptisk til resultatet av undersøkelsene, men mener at «omkring halvparten av forskjellen antagelig kan tilskrives røkning». Uansett hvordan det forholder seg, mener forskerne at unge kvinner snart vil miste forspranget i sin forventede levealder fordi de har begynt å røke mye mer enn unge menn i dag.

Undervisning uten å gå på skolen

● Tolv år gamle Ruth Lawrence fikk begynne på Oxford universitet, men hun har aldri gått på en offentlig skole. Det samme er tilfellet med Nicholas Everdell, som nå går på King’s College i Cambridge. Foreldrene deres bestemte seg for å undervise dem hjemme, i det minste til å begynne med. I Storbritannia er det undervisningen som er tvungen, ikke det å gå på skolen, og 1100 familier har benyttet seg av denne hårfine forskjellen. «Vi var ikke tilfreds med de alminnelig utbredte moralnormene,» sa Ruths foreldre. Andre har innvendinger mot mangelen på disiplin, mens andre igjen mener at skolene rett og slett er «katastrofale», melder The Sunday Telegraph. Myndighetene hevder, med en viss rett, at selv om privatundervisning og korrespondansekurser er lovlige, gir de ikke elevene den sosiale «omgang» og «bredde» som vanlige skoler gir. Noen foreldre foretrekker tydeligvis å beskytte sine barn mot nettopp dette.

Leger med problemer

● Av de 16 000 legene i Ontario er det anslagsvis «mellom 12 og 14 prosent som har hatt, som har eller vil få problemer med alkohol og narkotiske stoffer», melder Toronto-avisen Sunday Star. Narkotikamisbruk blant leger er «forsiktig anslått til å være én pr. 100 sammenlignet med én pr. 3000 i befolkningen for øvrig». Arbeidspress og lett adgang til narkotiske stoffer og alkohol blir ofte nevnt som årsaken til dette. Men det er andre faktorer. «De medisinske forholdene og legeutdannelsen forbereder ikke en lege for familieliv,» sier Frederick Glaser, som er sjef for den psykiatriske klinikkavdeling ved Addiction Research Foundation. Og ifølge William Henderson ved Ontarios legekollegium gjør en leges «gudlignende» image det vanskelig for ham å be om hjelp. I forbindelse med en undersøkelse av 36 leger som hadde alkohol-og narkotikaproblemer, sa 86 prosent at problemene deres hadde direkte tilknytning til legeyrket.

Forbitrede anglikanere

● Ifølge London-avisen The Daily Telegraph har en anglikansk prest i Alsager’s Bank i Stoke-on-Trent i England og mellom 40 og 42 aktive medlemmer av den anglikanske kirke forlatt kirken og sluttet seg til den romersk-katolske kirke. Tilfellet er uten sidestykke. Den tidligere presten opplyste at det var av samvittighetsgrunner han hadde gått til dette skrittet. Han sa at «forandringer i lærespørsmål i den anglikanske menighet, ordinasjon av kvinner, foreslåtte forandringer i ekteskapsordningen . . . og det at stadig flere prester skilte seg og giftet seg igjen» var «grunner» for den forandring han hadde gjort. En av de medlemmene som forlot den anglikanske kirke, gav imidlertid uttrykk for den alminnelig fremherskende følelsen da han sa: «Vi slutter oss kanskje til den katolske kirke, men vi ønsker fortsatt å bevare en del av vår anglikanske identitet.» En katolsk talsmann beskrev situasjonen som «en svært vanskelig sak» som kanskje «måtte forelegges Roma».

Hunder i faresonen

● I Peking er det ikke lenger tillatt å ha hunder som kjæledyr, selv om en hund andre steder blir betraktet som menneskets beste venn. Ifølge avisen Peking Daily «har flere og flere i de senere årene begynt å holde hund i byen, noe som har vært til skade for de sanitære forholdene og hatt en ugunstig innvirkning på samfunnsordenen». Siden november i fjor har det derfor ikke vært tillatt å holde hund i Peking uten først å ha innhentet myndighetenes tillatelse, noe det er vanskelig å få, og hundeeiere som ikke hadde en slik tillatelse, fikk beskjed om å avlive kjæledyrene sine. Under kulturrevolusjonen fra 1966 til 1976 ble det å holde kjæledyr fordømt som kapitalistisk, og siden da har det ikke vært mange kjæledyr å se i Peking eller andre steder i Kina.