De unge spør . . .

Bør jeg slutte på skolen?

«SKOLEN var kjedelig og altfor streng,» sa Walter, «og den tok altfor mye tid.» Mange ungdommer er enig med ham. Walter begynte på high school (den videregående skole), men bestemte seg så for å slutte. Nå angrer han på at han gjorde det. «Det hender folk bruker ord jeg ikke forstår,» sier han. «Da føler jeg meg så dum. Og jeg har søkt på mange jobber, men jeg har ikke kunnet få noen av dem fordi jeg ikke har noe eksamensbevis.»

Mange unge har vært i samme vanskelige situasjon som Walter. Bare i De forente stater var det i 1980 over fem millioner unge mellom 14 og 24 år som sluttet på high school. Men hvorfor er det så mange som slutter på skolen?

Antonia sluttet fordi hun hadde vanskeligheter med skolearbeidet. «Hvordan kunne jeg løse oppgavene når jeg ikke forstod det jeg leste?» spurte hun. «Jeg satt bare der og ble dummere og dummere, så jeg sluttet like godt.»

Andre elever slutter på grunn av det moralske forfall på skolen. Og noen er redde på grunn av all volden som er der. Andre igjen synes at klassene er altfor store. Annie, som er 18 år og går på privatskole, sier: «De lærer de unge ting som ikke betyr noe for dem. Det de lærer, passer ikke på den situasjonen de egentlig befinner seg i, så de bryr seg ikke noe om det.» Det er derfor ikke så rart at en elev spurte: «Hvorfor synes du jeg bør fortsette å gå på skolen og få meg en utdannelse?»

Du har kanskje følt det på samme måte selv. Men hvilke virkninger kan det at du slutter på skolen, ha senere i livet? Er det noen gode grunner til at du bør gå på skolen til du har tatt eksamen?

Verdien av en utdannelse

Michael begynte på skolen igjen etter at han hadde sluttet, ettersom han ville ha et vitnesbyrd som viste at han hadde gjennomgått pensumet ved den videregående skole. Da han ble spurt om hvorfor han gjorde det, svarte han: «Jeg innså at jeg trengte en utdannelse.» Men hva ligger det i ordet «utdannelse»? Å kunne lese, skrive og regne? Å kunne ramse opp en lang rekke fakta? En behøver ikke å ha en god utdannelse selv om en kan det, like lite som en kniv, skje og gaffel utgjør et måltid.

Skolen skal hjelpe elevene til å bli selvstendige mennesker. Allan Austill, som har vært skolerådgiver i 18 år, snakket derfor om «den utdannelse som lærer deg å tenke, å løse problemer, hva som er fornuftig og ufornuftig, den grunnleggende evne til å tenke klart, å vite hva faktiske opplysninger er, å forstå sammenhengen mellom de enkelte deler og et hele, å kunne foreta slike bedømminger og å lære å lære».

Og hvordan kommer skolen inn i bildet? For flere hundre år siden skrev kong Salomo ordspråk for å gi «den uerfarne klokskap, en ung mann kunnskap og tenkeevne». (Ordspråkene 1: 1—4, NW) Ja, en ungdom er uerfaren. Men skolen kan oppdra deg og hjelpe deg til å utvikle tenkeevne. Det er ikke bare evnen til å ramse opp fakta, men også til å analysere dem og gjøre seg nye tanker på grunnlag av dem. Mange har kritisert den måten det undervises på i skolen. Den tvinger deg ikke desto mindre til å bruke hodet. Det kan nok være at du ikke synes at det å løse geometrioppgaver og å pugge en liste med historiske årstall gir deg noe nå. Men Barbara Mayer skriver i The High School Survival Guide: «Ikke alle kommer til å huske alle de fakta og all den teori lærerne liker å ta med på prøver, men slike ferdigheter som å kunne studere og å planlegge vil aldri bli glemt.»

Tre universitetsprofessorer som studerte de varige virkningene av undervisningen, ’kom også fram til at «de med en bedre utdannelse ikke bare har større kunnskaper om boklige fakta, men også om dagens verden, og at de er mer kunnskapstørste og mer vant til informasjonskilder. . . . Disse forskjellene gjør seg gjeldende til tross for aldring og selv om det er mange år siden en har gått på skolen eller universitetet». — The Enduring Effects of Education.

Men en blir aldri ferdig med utdannelsen sin. Filosofen Lacydes begynte å studere geometri på sine gamle dager. Da han ble spurt om hvorfor han gjorde det, svarte han: «Hvis jeg ikke skal lære nå, når skal jeg da gjøre det?» Tenker du som så at det vil være bedre å vente med å lære til du er 25 eller 30, eller kanskje 35 år gammel? Det er i virkeligheten nå mens du er ung, at du har best anledning til å ta til deg kunnskap. Og hva er det mange ungdommer sier er den viktigste grunnen til at de tilegner seg kunnskap?

Skolen og arbeid

For Yvonne var svaret ganske enkelt: «Skolegangen er et middel til å nå et mål,» sa hun, «og målet er å få seg en jobb.» Er du enig med henne? Mange ungdommer er det, og noen har sagt at de gjerne skulle ha et skolefag som het «Hvordan du kan få deg en jobb». Men for å kunne dra nytte av de fagene som tilbys, må du fortsette på skolen og hele tiden prøve å bli flink.

Den vise kong Salomo sa om en som er flink i sitt arbeid: «Han kan tre i tjeneste hos konger og skal ikke tjene hos småkårsfolk.» (Ordspråkene 22: 29) Det er fremdeles tilfellet i dag. «Hvis du ikke er flink, kan du ofte bli akterutseilt,» sier Ernest Green i De forente staters arbeidsdepartement.

De som slutter skolen før eksamen, får forståelig nok vanskeligheter med å skaffe seg arbeid. Arbeidsløsheten blant unge mennesker i alderen 16 til 24 år som har sluttet på high school, «er nesten dobbelt så stor som blant deres kamerater som avsluttet utdannelsen, og nesten tre ganger så stor som den alminnelige arbeidsløshet». «Alle dører lukker seg for dem som ikke fortsetter skolegangen,» sa forfatteren F. Philip Rice i sin bok The Adolescent. Og hvorfor det? Ganske enkelt fordi noen som har sluttet på skolen, sannsynligvis ikke har de grunnleggende ferdigheter som skal til for å utføre det enkleste arbeid.

Paul Copperman skriver for eksempel i sin bok The Literacy Hoax: «En undersøkelse som nylig ble foretatt, viser at en må ha en sjuendeklassings leseferdighet for å arbeide som kokk, en åttendeklassings ferdighet for å arbeide som mekaniker og en niende- eller tiendeklassings ferdighet for å arbeide som kontorassistent.» Han fortsetter: «Jeg skulle mene det er rimelig å trekke den slutning at hvis en skal arbeide som lærer, sykepleier, bokholder eller ingeniør, må leseferdigheten ligge på et høyere nivå.»

Det er derfor innlysende at de elevene som virkelig går inn for å bli flinke i grunnleggende ting, for eksempel det å lese, vil ha mye større sjanser for å få seg en jobb. Men er det noe annet du kan dra fordel av resten av livet fordi du går på skolen?

Et bedre menneske

Noe du kan dra fordel av resten av livet, er at du blir klar over dine sterke og svake sider. Michelle, som for ikke så lenge siden fikk arbeid innen databransjen, fant ut at hennes videregående studier — selv om de var vanskelige — i høy grad hjalp henne til å bli et bedre menneske. Hun sa: «På skolen lærte jeg å arbeide under press, å løse oppgaver og å uttrykke meg.»

’Skolen lærte meg hvordan jeg bør betrakte skuffelser,’ sier en annen ungdom. Hun hadde en tendens til å betrakte andre, og ikke seg selv, som årsaken til sine nederlag. Andre har hatt godt av den strenge disiplinen på skolen. Mange kritiserer skolen for en slik disiplin og hevder at den virker undertrykkende på de unge. Men Salomo oppfordret de unge til å «lære visdom og tukt». (Ordspråkene 1: 2, EN) Det har gått mange disiplinerte mennesker, som likevel har skapende evner, ut av skoler med en streng disiplin.

Så selv om grunnskolen og den videregående skole har sine problemer, bør du dra full nytte av skolegangen. Forbered deg på livets utfordringer nå! Hvis du fremdeles går på skolen, bør du arbeide flittig og tenke alvorlig over hvilke følger det får hvis du slutter før eksamen. Du bør aldri undervurdere betydningen av å lære.

[Uthevet tekst på side 21]

Det er nå mens du er ung, at du har størst anledning til å begynne å ta til deg kunnskap

[Bilder på side 22]

Du kan ha nytte av den disiplin du lærte på skolen, resten av livet

[Bilde på side 23]

De som mangler de mest grunnleggende skolekunnskaper, vil få problemer med å skaffe seg en jobb