De unge spør . . .

Må jeg gå på skolen?

JACK har i over 25 år undersøkt årsakene til skoleskulk. Det er derfor vanskelig for en som skulker, å komme med en unnskyldning som Jack ikke har hørt før. «De har fortalt meg alt mulig,» sier han, «for eksempel: ’Jeg trodde jeg skulle bli syk i dag’ . . . ’Bestefaren min i Alaska døde.’» Hva er den «beste» unnskyldningen Jack har hørt? Det er den tre gutter kom med da de påstod at de ’ikke kunne finne skolen fordi det var altfor tett tåke’.

Det ville være vanskelig å overgå disse dårlige unnskyldningene, både hva oppfinnsomhet og frekkhet angår. De viser ikke desto mindre hvilken motvilje det ser ut til at ungdommer over hele verden nærer mot skolen. Når ungdommene blir spurt om hva de mener om skolen, gir de ofte uttrykk for likegyldighet («Den er vel all right») eller et tydelig hat («Skolen er helt bånn! Jeg hater den»). Men hva synes du om skolen? Hender det at du slutter deg til alle de tenåringene som spør: «Må jeg gå på skolen?»

Hvis det gjør det, greier du sannsynligvis å holde følelsene under kontroll og gå allikevel. Men et voksende antall ungdommer har trassig bestemt seg for ikke å gå (noe som selvsagt gjør at slike som Jack har nok å gjøre). Bare i De forente stater er det hver dag over to og en halv million elever i grunnskolen og den videregående skole som er fraværende! En artikkel som for en tid siden stod i The New York Times, tilføyde at det at så mange (omtrent en tredjedel!) er «kronisk fraværende» fra high schools i New York, gjør at ’det nesten er helt umulig å undervise dem’.

Det er imidlertid de som går på skolen, men som på en annen måte viser at de ikke liker den.

Schulangst

Jennifer gjorde det bra på barneskolen, men da hun begynte på ungdomsskolen, greide hun så vidt å henge med. «Det virker som om hun er helt likeglad,» sier moren hennes. «Hun somler, sover mye og farer så febrilsk gjennom leksene i siste liten — hvis hun gjør dem i det hele tatt.»

Gary fikk plutselig vondt i magen når han stod opp for å gå på skolen. Han sa: «Når jeg nærmet meg skolen, begynte jeg å svette sånn, og jeg ble så nervøs . . . Jeg måtte bare gå hjem igjen.»

Begge to reagerte på det stress og press skolen skaper. Tyskerne har et ord for det — «Schulangst», «skoleskrekk». Og hva er det som er årsaken til det? Noen blir i likhet med Jennifer helt forvirret når de begynner på ungdomsskolen. Overgangen fra barneskolen til en stor, upersonlig institusjon med mange forskjellige lærere, er ganske enkelt for mye for enkelte ungdommer. Det er som om en slags forsvarsmekanisme gjør at de mister motivasjonen og tenker på alt annet enn skolen. De blir likegyldige og gjør bare det som trengs for så vidt å henge med.

Andre blir i likhet med Gary grepet av sterk angst på vei til skolen, for de tenker på all volden på skolen, mobbingen fra skolekameratene, og at de må få gode karakterer. Denne angstopplevelsen er noe legene kaller skolefobi. Noen av dem som har en slik angst, går på skolen (kanskje etter at foreldrene har overtalt dem), men de lider store kvaler hele tiden og har til og med fysiske lidelser før de blir kvitt frykten. Dr. Jonathan Kellerman ved universitetet i Sør-California anslår at «skolefobi» rammer «ett av 60 barn» i De forente stater. Og hvor alvorlig kan skolefobi bli? Et eksempel som viser det, er det som hendte med Robert. Han var bare ti år gammel da en brannmann måtte overtale ham til ikke å hoppe ned fra taket på skolen. Hva var det som fikk ham til å foreta denne farlige klatringen? «Han hatet skolen,» meldte New York Post.

En annen rapport går ut på at det i 1978 var cirka én av tre tyske ungdommer under 16 år som hadde symptomer på Schulangst. Mange av de 14 000 selvmordsforsøkene som tyske ungdommer gjorde det året, ble tilskrevet denne angsten. Og i 1978 var det ifølge en annen kilde «over 800 japanske elever i alderen fra fem til 19 år [som] begikk selvmord . . . på grunn av problemer i tilknytning til skolen».

Men det å få undervisning har ikke alltid vært en stor ildprøve. Ungdommene i bibelsk tid var faktisk svært motivert for å lære. Hvorfor så de annerledes på det?

Ble undervist av faren

Det første mennesket, Adam, fikk god undervisning direkte fra Gud. (1. Mosebok 1: 28—30) Det perfekte pensum som Gud ville at han skulle gjennomgå, gav ham ikke bare moralsk veiledning, men inneholdt sannsynligvis også opplysninger angående befalingen om å dyrke og passe Edens hage. Adam fikk også beskjed om å gi dyrene navn, og denne enorme oppgaven krevde stor iakttagelsesevne og god kjennskap til språket. — 1. Mosebok 2: 15—19.

Adam delte denne kunnskapen med sine barn. Og i flere hundre år underviste fedrene barna sine på samme måte. Foreldrene i Israels nasjon gav for eksempel barna undervisning i alle de årene de var slaver i Egypt. Mange generasjoner som vokste opp der, fikk ikke gå på de fine egyptiske skolene hvor Moses var blitt «opplært i all egyptisk visdom». (Apostlenes gjerninger 7: 22) Men israelittene var ikke analfabeter — de kunne lese og skrive! — 5. Mosebok 6: 9.

Senere befalte Gud foreldrene: Lær opp barna «når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp». (5. Mosebok 6: 7) Jødiske ungdommer fikk derfor en utmerket utdannelse. Spennende turer til hovedstaden, Jerusalem, for å overvære tre årlige høytider gav ikke bare ungdommene førstehånds geografiundervisning, men gav dem også anledning til å treffe folk fra hele landet. (5. Mosebok 16: 16) Guttene fikk dessuten praktisk yrkesopplæring, og pikene ble ikke bare flinke i husarbeid, men fikk også lære om kjøp og salg. (Ordspråkene 31: 10—31) Det var ikke noe som het Schulangst eller skolefobi, for de unge israelittene!

Men hva var det egentlig som gjorde at undervisningen i Israel ble en slik suksess? Fordi foreldrene var med, var det lettere og morsommere å lære. Men noe som var viktigere, var at undervisningen i Israel hadde et bestemt mål: å hjelpe de unge til å lære Jehova å kjenne og å elske ham. (5. Mosebok 6: 4—7) Så alt de lærte, hadde med deres tilbedelse å gjøre. Det ser for eksempel ut til at Salomo studerte slike ting som vannets kretsløp, forskjellige dyrs egenskaper, insekter og kroppens blodomløp. Og de iakttagelser han gjorde under inspirasjon, er vitenskapelig nøyaktige! (Forkynneren 1: 7, 12—14; 12: 6; Ordspråkene 6: 6—8; 30: 24—28) Salomo brukte likevel ikke sin vitenskapelige innsikt til å fremme et ateistisk syn, men tilbedelsen av Gud. Hans undersøkelser fikk ham til å trekke denne slutningen: «Frykt Gud, og hold hans bud!» (Forkynneren 12: 13) Undervisningen den gang hadde derfor både en virkelig hensikt og en sterk, motiverende kraft.

Lær av historien

Livet er blitt drastisk forandret siden patriarkenes tid. Gudfryktige foreldre bestreber seg selvfølgelig fremdeles på å gi barna sine moralsk veiledning. Men de fleste foreldre innrømmer at de verken har tid eller sakkunnskap nok til å kunne gi barna en skikkelig utdannelse. Og det ville være vanskelig for dem å lære barna de tekniske ferdigheter som er nødvendig for å overleve i dagens verden. Skolene har derfor påtatt seg mye av ansvaret for å gi barna verdslig opplæring.

Det må innrømmes at skolene ikke kan gi barna den varme som kjærlige foreldre kan. Det er også mange problemer som skolene rundt om i verden nå står overfor: vold, narkotika, mobbing, nivåsenkning og umoral, for bare å nevne noen få. Så du synes kanskje at det er fælt at du er nødt til å gå på skolen. Men du bør huske hva det var som gjorde at de unge i bibelsk tid syntes det var morsomt å lære: Det var deres ønske om å tilbe Gud. De lærte å lese — og å lese godt — så de kunne lese og forstå hans Ord. De studerte naturen for å øke sin verdsettelse av det Skaperen har gjort. De lærte seg et yrke, slik at de kunne påta seg de forpliktelser som Gud hadde gitt dem når det gjaldt å ta seg av sin egen familie. Kan du lære noe av dette? Kan det være at du får et helt annet syn på skolen hvis du utvikler en lignende holdning?

Du har sannsynligvis ikke noe annet valg enn å gå på skolen, men du trenger ikke å betrakte dette som noe trist eller forferdelig. Det er uten tvil fordeler ved å gå på skolen hvis du framelsker den rette holdning. Men hvordan kan du gjøre det? Hvilke fordeler er det ved å gå på skolen? Og hvordan kan du takle slike problemer som vold og narkotika på skolen? Senere artikler i denne serien vil prøve å besvare disse spørsmålene.

[Bilde på side 17]

Noen viser at de ikke liker skolen, ved ikke å engasjere seg

[Bilde på side 18]

I det gamle Israel engasjerte de unge seg i det de lærte, fordi de elsket Gud