Vi betrakter verden

Kirkens eiendom beslaglagt

● Ifølge et uoffisielt overslag har Maltas nasjonalforsamling gått inn for å beslaglegge over 75 prosent av den romersk-katolske kirkes eiendom i Malta. Den romersk-katolske kirke er Maltas største eiendomsbesitter, og mellom 20 og 25 prosent av barna i Malta går på skoler som drives av kirken. Det har hersket et spent forhold mellom statsminister Dom Mintoff og biskopen, og ifølge The New York Times har Vatikanet sendt ut en protest og en formell fordømmelse av den påtenkte aksjonen. «I usedvanlig kraftige vendinger,» advarte Vatikanet om at «’den religiøse freden’ vil bli berørt av myndighetenes beslagleggelse av det meste av den romersk-katolske kirkes eiendom der», melder The New York Times.

Stadig flere kan lese og skrive

● Selv om en tredjedel av verdens voksne befolkning fortsatt ikke kan lese og skrive, er det visse forbedringer å spore, ifølge en melding i The Toronto Star. Verdensbanken melder at «i 1950 var det bare 33 prosent som kunne lese og skrive i utviklingslandene. Men dette tallet økte til . . . 56 prosent i 1979». Selv om noen eksperter tviler på at disse tallene er i overensstemmelse med de faktiske forhold, er det andre som mener at mange land i den tredje verden «blir mer og mer klar over at det å kunne lese og skrive er veien til utvikling». Men det finnes tilsynelatende uoverstigelige problemer. Bare i Nigeria tales det for eksempel over 100 språk. Mange afrikanske land har satt seg som mål å få fjernet analfabetismen «innen år 2000», sier artikkelen.

Dør korallrevene?

● Ifølge The New York Times har en gruppe vitenskapsmenn under ledelse av Peter W. Glynn, som er forsker og biolog ved Smithsonian Institution, oppdaget noe som kan være «den mest omfattende ødeleggelse av korallrev i moderne tid» i Stillehavet og i visse områder i Atlanterhavet. Hvorfor gir dette grunn til bekymring? Fordi disse revene og de alger de trekker til seg, «gir ly og næring til hummer, fisk og mindre sjødyr». De beskytter også kystområdene mot bølger og stormer. Unormale værforhold, for eksempel i likhet med den beryktede El Niño, og forurensning er noen av årsakene til denne ødeleggelse av revene, heter det i meldingen.

Gifte katolske prester

● «Bevegelsen for valgfritt sølibat hevder at 70 000 av over 250 000 aktive katolske prester i verden er gift,» skrev Jesús Infiesta i Las Provincias, som kommer ut i Valencia i Spania. Pave Johannes Paul «ser ikke på denne praksis med blide øyne og har ugjenkallelig forkastet opphevelsen av sølibatet», sier Infiesta. Bevegelsen hevder at en åttendedel av de katolske prestene i verden har forlatt prestegjerningen. Gifte katolske prester, som hadde fått dispensasjon fra sølibatløftet av pave Paul VI, holdt for en tid siden et møte for å finne fram til «et grunnlag for fredelig sameksistens mellom de gifte prestene og de prestene som aksepterer sølibatet».

Et liv uten TV

● London-avisen Daily Mail fortalte nylig en interessant historie om en familie på fire medlemmer som oppdaget at det finnes andre ting i livet enn fjernsyn. Moren fortalte hvordan det var for to år siden: «Vi spiste nesten alle måltidene våre med hver sin tallerken i fanget, og hvis en av oss begynte å si noe, sa de andre straks ’hysj’. Fjernsynet hadde et hypnotisk grep på oss alle.» Da de ble klar over at ’fjernsynsapparatet ikke bare dominerte deres oppholdsrom, men også deres liv’, bestemte de seg for at det bare var én ting å gjøre apparatet måtte ut. Hva ble resultatet? «Nå kan vi ikke forstå hvordan vi i det hele tatt hadde tid til å se fjernsyn.»

Fulle kornlagre

● Nye tall fra USAs landbruksdepartement viser at verdens kornlagre er større enn noen gang — 250 millioner tonn ligger lagret — og hvetebeholdningen ventes å øke enda mer i år. Det har aldri vært produsert og lagret mer hvete enn akkurat nå. Disse rekordstore kornlagre står i sterk kontrast til den omfattende hungersnød i Afrika, hvor FNs organisasjon for matvarer og landbruk (FAO) anslår at det akutte behov for matvarehjelp ligger på 3,2 millioner tonn. De 22 afrikanske landene som befinner seg i en slik nødssituasjon, hører til de fattigste i verden. De mangler derfor penger til å betale for slike matvarer som hvete og mais på verdensmarkedet. Ifølge en melding i Aftenposten (16. november 1983) er FAOs toppledelse og eksperter innstilt på å gi øyeblikkelig hjelp, men trenger støtte fra medlemslandene.

En teknisk forbedring

● En ingeniør ved det internasjonale husdyrsenter for Afrika i Addis Abeba har oppfunnet et enkelt, omvendt V-formet åk som kan komme til å resultere i «en dramatisk forbedring i produktiviteten i landbruket», melder New Scientist. «I århundrer er utviklingen i landbruket i Afrika blitt hindret fordi bøndene har holdt fast ved at de måtte ha to okser til å trekke en plog. . . . Et enkelt, nytt åk . . . setter én okse i stand til å gjøre jobben.» Selv om Etiopia har seks millioner trekkokser, eier bare halvparten av bøndene to okser, og over 20 prosent av bøndene har ingen okser. «Bøndene må derfor slå seg sammen med andre,» enten for å leie et par okser for en dag eller for å låne én okse, sies det. De undersøkelser som er foretatt, viser at en enkelt okse kan pløye omkring 60 prosent av det to okser kan greie. En typisk reaksjon som kom til uttrykk da det enkle åket ble demonstrert, var: «Dette er noe våre forfedre aldri ville ha drømt om!»

Fisk som påviser forurensning

● Bladet New Scientist melder at elektrisk fisk fra Vest-Afrika bidrar til å holde drikkevannet rent i tre byer i Forbundsrepublikken Tyskland. Disse fiskene med snabel er svært nøye med å ha rent vann, og når de merker at vannet er forurenset, gir de straks sin misnøye til kjenne. «Fisken har vanligvis én utladning på mellom 400 og 800 tusendels sekund i minuttet,» sier artikkelen og tilføyer: «Når den lukter noe i vannet den ikke liker, faller frekvensen av utladninger brått.» Forskerne vet da at forurensningen er høy. Hvilke fordeler har dette? Denne fiskeprøven er hurtigere enn den kjemiske prøven, og den er konstant. «Nå kan derfor 400 000 mennesker i tre byer være forvisset om at deres drikkevann er i samsvar med en fisks normer» for rent vann.

Himalaya også truet

● Heller ikke «verdens tak» — den høye fjellkjeden Himalaya — er sikret mot ødeleggelse på grunn av menneskenes rovdrift. «Økologisk nedbryting truer nesten hele fjellkjeden,» sier Rashmi De Roy i avisen Times of India. Hva er det som er årsaken til dette? Det er snauhogst og for sterk utnyttelse av beitene. Resultatet er at dyrebestanden avtar, og at dyrene søker tilflukt «i nye og mer fjerntliggende omgivelser», sier De Roy. Flomvann vasker bort jordsmonnet og fører med seg slam som misfarger vannet i Bengalbukta 640 kilometer utenfor kysten. For å snu denne tendensen «er det absolutt nødvendig å bevare skogen», heter det i rapporten.

Eksotisk mat

● «Apehjerner og apekjøtt, slangesuppe, skilpadder og skilpaddesuppe, øglekjøtt eller kjøtt fra flygende hunder, flygeekorn, flaggermus og hjort» høres kanskje mer eksotisk enn velsmakende ut for folk fra Vesten, men ifølge bladet New Scientist er dette delikatesser for malaysierne. En undersøkelse viser at «selv om prisene på svartebørsen for eksotiske dyr stiger, går salget fortsatt strykende». Mange dyreforretninger selger ikke bare åpenlyst eksotiske fugler og dyr, men de leverer dem også til restauranter. Noen av de malaysiske prisene (omregnet i norske kroner) er: en ape 273 kroner, et flygeekorn 156 kroner og en ugle 117 kroner. En kvelerslange koster 390 kroner pr. meter. Noen av disse skapningene står på listen over truede dyrearter.

Det klareste glass

● En vindusrute som er laget av det nylig utviklede haloidglass, kan være 1000 kilometer tykk og fortsatt være gjennomsiktig, melder The New York Times. Haloidglass har om lag ti ganger så stor evne til å forplante lys som vanlig glass, som er fremstilt med silisium som basis. Haloidglass har derfor store muligheter i forbindelse med fiberoptiske kommunikasjonssystemer. Ved disse sendes lysimpulser gjennom hårfine glassfiberkabler. Vanlige glassfibrer må ha forsterkere for hver tiende til 50. kilometer for å kunne overføre signalet, men når det gjelder haloidglassfibrer, er det ikke nødvendig å forsterke signalet på flere hundre kilometer. Noen undervannskabler kan derfor klare seg uten forsterkere, heter det i meldingen.

En «lumsk» kjønnssykdom

● Som om det ikke var nok med slike avskrekkende sykdommer som herpes og AIDS, fikk 400 leger som var samlet til en konferanse som ble holdt av det internasjonale selskap for forskning av kjønnssykdommer i Seattle, høre at det var behov for «bedre diagnose og offentlig årvåkenhet når det gjaldt den mest utbredte og minst kjente kjønnssykdom av alle, nemlig chlamydia», melder The Seattle Times. Denne lite kjente sykdommen «rammer tre millioner amerikanere i året, det vil si flere enn det antall som blir rammet av syfilis, gonoré, herpes og AIDS til sammen», heter det i meldingen. I en artikkel i Arbeiderbladet (2. juni 1983) sa overlege Tor Gundersen ved Oslo Helseråd at nærmere 20 000 nordmenn rammes av chlamydia i løpet av et år. Chlamydia blir kalt «en lumsk sykdom» fordi pasienten har lett for å ignorere den, og fordi den ofte blir feildiagnostisert av leger. Hvis sykdommen ikke blir behandlet, kan den føre til sterilitet, sies det i meldingen.

Blind mann seiler

● Ved hjelp av «brailledraft, et braillekompass, en ’talende’ klokke og et navigasjonssystem som leste hans posisjon høyt», seilte Hank Dekker som den første blinde person alene fra San Francisco til Hawaii, melder The New York Times. Dekker, som er 42 år gammel, begynte å miste synet i 1972 på grunn av grønn stær, og han har bare igjen omkring to prosent av sitt normale syn. Ikke desto mindre kom han til Honolulu til fastsatt tid i sin 25 fots slupp. Han sa at han hadde gjort denne turen for å vise funksjonshemmede at «de kan gjøre nye ting, lære å seile, lære et nytt håndverk, et nytt fag».