De problemer legevitenskapen står overfor
I 1970-ÅRENE brukte De forente stater gjennom de forskjellige nasjonale helseinstitusjoner nesten 150 milliarder kroner til medisinsk forskning, hvorav en tredjedel gikk til kreftforskning. Hvilke resultater er så blitt oppnådd? I 1978 kom den amerikanske kreftforening med en skremmende advarsel og pekte på at tilfellene av lungekreft i løpet av de siste 25 årene hadde økt med omkring 200 prosent, sannsynligvis i første rekke på grunn av sigarettrøkning. Her var et dramatisk eksempel på noe av det legevitenskapen er stilt overfor. Menneskenes livsstil skaper større problemer enn legevitenskapen kan løse.
«Årsaken er ikke kjent.» Denne setningen, som avsluttet mange av rapportene etter at prosjektet på 150 milliarder kroner var fullført, understreket en annen av de hindringer legevitenskapen står overfor. Årsaken til multippel sklerose, muskeldystrofi, cerebral parese, cystisk fibrose, ja, selv til ganske alminnelig forkjølelse, var godt bevarte hemmeligheter. Visse fremskritt var blitt gjort i kampen mot enkelte infeksjonssykdommer, selv om det også her var problemer på grunn av overforbruk eller misbruk av antibiotika.
Dertil kommer de skader som legestanden selv er årsak til, og som også skaper problemer for legene. Som et eksempel kan nevnes at tilfellene av serum-hepatitt har økt betraktelig på grunn av «økt bruk av blodoverføringer ved sykehusene og det økende misbruket av narkotika på gatene», ifølge U.S. News & World Report.
U.S. News & World Report sa også; «Kjønnssykdommene, som en en gang trodde var bekjempet, gjør et skremmende comeback.» Andre meldinger bekrefter dette. CDC meldte om en økning i antall tilfelle av syfilis i De forente stater i 1980 på 33,4 prosent. The New York Times meldte at gonoré var den vanligste av de sykdommer blant menneskene som forårsakes av bakterier. «Det anslås at det er 100 millioner tilfelle hvert år verden over.»
Den amerikanske legeforenings tidsskrift, The Journal of the American Medical Association, melder imidlertid at en annen kjønnssykdom, som forårsakes av det som kalles chlamydia-infeksjoner, og som er svært vanskelig å diagnostisere, er «omkring 50 prosent vanligere enn gonoré». Og den trusel som herpes genitalis, som for tiden betraktes som en uhelbredelig sykdom, utgjør, lager sjokkbølger i samfunnet. Folks livsstil skaper virkelig problemer for legene i deres bestrebelser for å nå det mål de har satt seg — å utrydde all sykdom fra vår planet.
Andre steder på jorden
I Vest-Europa er det gjennomsnittlig én lege for hver 500 mennesker. Men selv der hvor situasjonen er svært ideell, får folks livsstil vitenskapsmennenes drøm — å befri jorden for sykdommer — til å virke uoppnåelig. Hva så med de landene hvor de fleste mennesker er så fattige at de sjelden oppsøker en lege? Vitenskapsmennene har gjort fremskritt der også. Virkningene av at kopper er blitt bekjempet, har i høy grad gjort seg gjeldende i de fattigere landene.
Det er likevel få seirer og mange skuffelser. På det svære afrikanske kontinentet, hvor 80 prosent av befolkningen bor i landdistriktene og mange lever i skyggen av politisk sett ustabile forhold, blir ifølge Verdens helseorganisasjon altfor mange helseprosjekter startet, mens altfor få noen gang blir gjennomført. Ikke engang ved hjelp av omfattende internasjonale hjelpetiltak har det lykkes å holde Afrikas største fiende, nemlig sykdom, på avstand. Og det er neppe noe å undres over, i betraktning av at det på dette kontinentet ikke finnes mer enn én lege for hver 5000 innbyggere, og at millioner her lider på grunn av underernæring, fattigdom, uvitenhet og overtroiske forestillinger.
Omkring 100 millioner afrikanere har malaria, og omkring en fjerdedel av kontinentets befolkning lider av sovesyke. Ti millioner i ett område trues av elveblindhet, som overføres av en bestemt flue, minst 1,7 millioner lider av spedalskhet, og mange har kolera. Polio, hjernehinnebetennelse, tuberkulose, byllepest, meslinger, schistosomiasis og andre sykdommer tar livet av halvparten av barna under fem år og av millioner av mennesker i andre aldersgrupper.
Årsakene ikke under kontroll
Både i industrilandene og i utviklingslandene står legevitenskapen overfor problemer som den ganske enkelt ikke kan løse. De grunnleggende årsakene er å finne utenfor laboratoriet. De har med sosiale, politiske, økonomiske og miljømessige forhold å gjøre. Legene har få piller og enda færre kirurgiske redskaper til rådighet når det gjelder å forandre de etiologiske faktorer — selve årsakene til mange sykdommer.
Antropologen R. D. McCracken ved California universitet tror at karbohydrater i korn, poteter og raffinert sukker spiller en viktig rolle i forbindelse med slike lidelser i vår tid som «sukkersyke, hjertesykdommer, slag, schizofreni, alkoholisme og muligens også visse former for kreft». Det verste en kan spise, mener han, er rent sukker eller sukkerlignende produkter. Han sier: «For 200 år siden lå forbruket av sukker pr. person i England på omkring 3,4 kilo pr. år. I dag ligger det på 54,5 kilo.»
Det er i det siste århundre eller så at degenererende sykdommer har krevd så mange menneskeliv i de rike landene, understreket McCracken i et intervju under et møte som ble holdt av den amerikanske antropologforening. Det er interessant å merke seg at det ble sagt at mennesket i fortiden på enkelte måter var friskere enn det moderne menneske.
«Landminer»
Mulige epidemier kan sammenlignes med landminer. De kan «eksplodere» på de mest uventede måter, uansett hvordan levestandarden er i et land. Sykdommer som skriver seg fra parasitter, kan for eksempel få innpass i et land med høy levestandard ganske enkelt fordi mange mennesker, enkelte leger innbefattet, er av den oppfatning at det ikke er nødvendig å ta hensyn til slike sykdommer, eller kanskje til og med betviler at de eksisterer. Dr. Myron G. Schultz ved CDCs avdeling for parasittsykdommer nevner malaria som en sykdom som en mente var blitt utryddet i De forente stater i 1940-årene. Likevel dukker den stadig opp. «Befolkningen er på ingen måte immun mot malaria,» sier Schultz advarende, «og vi har mygg her i landet som ville kunne spre sykdommen.»
På grunn av vår tids transportmuligheter er dessuten industrilandene i stor fare for å bli berørt av epidemier som bryter ut på et hvilket som helst sted på kloden. «I dag kan en mann som bor i Storbritannia, bli smittet av ondartet malaria i Vest-Afrika og være hjemme samme dag,» sa professor Brian Maegraith ved fakultetet for tropisk medisin i Liverpool i England ved et symposium som ble holdt av det kongelige medisinske selskap.
«Vi tar livet av oss selv»
Men når alt blir tatt i betraktning og nøye gransket, viser det seg at de fleste av de sykdommer menneskene lider av, har de påført seg selv. «Vi tar livet av oss selv,» sa hjerte- og mosjonsspesialisten dr. Kenneth Cooper. «Vi behøver ikke å dø så tidlig. Alle de fem viktigste dødsårsakene kan til en viss grad unngås.»
Cooper, opphavsmannen til det aerobe treningsprogram, som tar sikte på å forbedre hjertet og lungene, sier at hjertesykdommene, som krever flest menneskeliv, «kan reduseres ved at en passer på vekten, holder diett, mosjonerer og unngår tobakk». Lungekreft, den sykdommen som dernest krever de fleste dødsoffer, er i 88 prosent av tilfellene knyttet til sigarettrøkning. Bilulykkene, som kommer som nummer tre blant dødsårsakene, kunne ifølge det amerikanske trafikksikkerhetsråd reduseres drastisk hvis alle brukte sikkerhetsbelter. Cirrhose, nummer fire i rekken, er en leversykdom som ofte forårsakes av alkohol. Den femte største dødsårsaken, slag, har forbindelse med sterk fedme eller overvekt. Dr. Cooper sier: «Femti millioner amerikanere har en overvekt på til sammen 450 000 tonn. Sterk fedme har forbindelse med forhøyd blodtrykk, som forårsaker slag.»
Alkoholmisbruk er en del av problemet for minst 25 av 100 pasienter som blir innlagt på sykehus på grunn av dårlig mage, blødende magesår eller skrumplever. Alkoholpåvirkede bilførere har ansvaret for over halvparten av de 50 000 menneskeliv som hvert år går tapt i bilulykker i De forente stater. Heroinmisbruk krever hundretusener av dødsoffer og er en av de viktigste dødsårsakene blant unge menn i New York. Over en million amerikanere er avhengige av sovepiller, vanligvis barbiturater. Amerikanerne bruker åtte milliarder «oppstrammingsmidler» (amfetaminpreparater) hvert år. Femti millioner amerikanere bruker hvert år nærmere 60 milliarder kroner på tobakk, og det er nettopp bruk av tobakk som gjør at mange av dem dør av hjertesykdommer og lungekreft. Den viktigste dødsårsaken er at menneskene ødelegger seg selv.
Selv om omkostninger til leger og medisiner ikke var noe problem, selv om alle lett kunne få tak i lege, selv om overbefolkning, forurensning av miljøet og alle de andre ytre årsakene til sykdom ble fjernet, ville vi således fortsatt ha igjen det en lege omtalte som «de utallige ting som vi insisterer på å gjøre, og som kan føre til at vi blir syke . . . eller endog dør».
Hvor lenge ville vi kunne leve?
Men sett at folk kuttet ut alle slike ting som er til skade for dem selv. Ja, hva om alle disse årsakene til dødsfall som menneskene selv står bak, ble fjernet? Hvor lenge ville vi kunne leve hvis vi virkelig gikk inn for å bevare helsen? Ville legene da kunne nå sitt mål?
Nei, sier zoologen James Giesel. Menneskets levealder ville kanskje kunne økes med noen år, men andre sykdommer ville tre i stedet som de viktigste dødsårsakene, mener han. Eldre mennesker ville fortsatt bli mindre motstandsdyktige. «De ville dø av slike ting som lungebetennelse og influensa,» sier han. Hvorfor? Blant annet fordi en ikke kjenner årsaken til selve aldringsprosessen. Giesel trekker denne konklusjonen: «Det er små muligheter for at vi i den nærmeste framtid i nevneverdig grad vil kunne øke den forventede levealder eller utsette aldringsprosessen.»
Menneskenes helse er avhengig av en livsstil som setter åndelige verdier foran alt annet. Denne kjensgjerning ble anerkjent for nesten 2000 år siden, da apostelen Paulus kom med denne oppfordringen til de kristne i det romerske verdensrike, som var i ferd med å degenerere: «Gudsfrykten er nyttig til alt. Den har i seg løfte både for dette liv og for det som kommer.» — 1. Timoteus 4: 8.
Og aldring og død kan ikke beseires før «Guds bolig er hos menneskene». Bare Jehova Gud kan «tørke bort hver tåre fra deres øyne», slik det blir gitt løfte om i disse ærefryktinngytende ordene: «Døden skal ikke være mer.» — Åpenbaringen 21: 3, 4.
[Oversikt på side 9]
HERPES GENITALIS:
Hva som kan gjøres, og hva som ikke kan gjøres
HVA ER HERPES? Herpes forårsakes ikke av en bakterie, men av et virus. Herpes simplex 1 opptrer vanligvis som forkjølelsessår rundt munnen. Herpes simplex 2 gir vanligvis sår på og rundt kjønnsorganene. I sjeldne tilfelle opptrer type 1 rundt kjønnsorganene og type 2 på munnen.
HVORDAN STILLES DIAGNOSEN? Bare en lege kan ved hjelp av laboratorieundersøkelser med sikkerhet fastslå om en person har herpes genitalis. Det hender at andre sykdommer forveksles med herpes.
HVORDAN OVERFØRES SYKDOMMEN? Legene mener at en ikke kan få den ved kontakt med toalettseter eller badekar. Den overføres ved direkte kontakt med infiserte kroppsdeler. Forkjølelsessår kan spres ved berøring eller kyssing når infeksjonen har brutt ut på kontaktstedet. Herpes genitalis kan spres ved en hvilken som helst kontakt med kjønnsorganene eller området rundt dem.
NÅR ER DEN SMITTSOM? Når som helst — og det gjelder begge typer — inntil sårene er helt legt.
FARER? Farene innbefatter: 1) Herpes kan spres til et nytt område ved berøring. En bør derfor ikke berøre et infisert område og deretter berøre en annen sårbar del av kroppen, for eksempel øyene, slimhinnen i nesen eller kjønnsorganene. Hvis infeksjonen blir spredt til øynene, kan dette føre til en alvorlig øyeinfeksjon (herpes keratitis). 2) Gravide kvinner som har herpes genitalis, løper større risiko for å abortere enn andre kvinner. 3) Det er mellom fem og åtte ganger så stor risiko for at slike kvinner skal få kreft i livmorhalsen, som det er for at kvinner som ikke har denne sykdommen, skal få det. 4) Risikoen er til stede for at nyfødte barn hvis mødre har herpes genitalis med aktive utbrudd, skal bli smittet, og over halvparten av de smittede spedbarna dør eller blir påført alvorlige skader.
BEHANDLING? Legene har liten virkelig hjelp å gi når det gjelder herpes genitalis, og sykdommen betraktes som uhelbredelig. Det pasienten kan gjøre, er å forsøke å lindre smertene og unngå fornyet infeksjon. Spesialistene anbefaler bruk av såpe og vann eller andre midler som kan ha en lindrende virkning, for eksempel salver og pasta.
ADVARSEL: «Skad ikke deg selv med behandlinger som ikke virker!» advarer en brosjyre som er utgitt av De forente staters departement for helse, undervisning og velferd. Blant de former for behandling som er uten virkning (og hvorav noen kan være skadelige), nevner brosjyren vaksiner for andre sykdommer, midler som skal virke immuniserende, et antiviralium, eter, vitaminer og mineraler. William Whittington ved CDCs avdeling for veneriske sykdommer sa om en mengde av de «averterte botemidlene»: «Ingen av dem virker.»
[Kart på side 6]
(Se den trykte publikasjonen)
Afrika har én lege for hver 5000 innbyggere, mens De forente stater har én for hver 500
[Bilde på side 5]
I løpet av de siste 25 årene har antall tilfelle av lungekreft økt med 200 prosent, hovedsakelig på grunn av sigarettrøkning
[Bilder på side 7]
For mye raffinert sukker kan ødelegge din helse
Skader på grunn av bilulykker kunne reduseres kraftig hvis alle brukte sikkerhetsbelte
[Bilde på side 8]
Den fjerde største dødsårsaken er en leversykdom som ofte forårsakes av alkohol