De unge spør . . .

Hvordan kan jeg få foreldrene mine til å forstå meg?

«JEG kunne se at vi gjorde hverandre ulykkelige,» sier 17 år gamle Vickie. «Selv om jeg var sikker på at far var glad i meg, visste jeg at han aldri ville forstå meg, og mor var helt utenfor følelsesmessig sett. Jeg gruet meg for å gå hjem.» Vickie ville gifte seg — gjøre hva som helst for å komme hjemmefra. «Foreldrene mine forstod ikke hvor mye jeg anstrengte meg for å gjøre det som var rett. Jeg visste simpelthen ikke hvordan jeg skulle forsøke å kommunisere. Jeg kunne ikke gå dit jeg ville gå, eller være sammen med dem jeg ville være sammen med. Jeg måtte bare se å komme meg vekk!» Men hun snakket først med en eldre venn.

«Bare tenk på foreldrene dine, Vickie — ditt eget kjøtt og blod. De har oppdratt deg,» sa den forståelsesfulle, eldre kvinnen. «Hvis du ikke kan komme ut av det med foreldrene dine, hvordan tror du da at du skal kunne komme ut av det med en på din egen alder som ikke har vært glad i deg i 17 år? Hvorfor ikke forsøke å utvikle din personlighet?» Dette fikk Vickie til å tenke.

Hva ville du ha gjort hvis du hadde vært Vickie? Den letteste utveien ville ha vært å forlate hjemmet. Men Vickie valgte den vanskeligere veien. Hun tenkte: ’Jeg vil anstrenge meg på det kraftigste for å gjøre det som er rett, og utvikle min personlighet. Kanskje mor og far da vil forstå meg bedre.’ Hvordan har det lykkes Vickie og andre å få foreldrene til å forstå dem?

Vær ærlig overfor foreldrene dine

Vickie levde på en måte et dobbeltliv. Hun hadde i all hemmelighet stevnemøter med en gutt mot sine foreldres ønske. Hun var sikker på at foreldrene ikke ville forstå hennes følelser for denne gutten. Det er naturlig at kløften mellom henne og foreldrene ble større.

Men Vickie er ikke den eneste ungdom som har hatt det slik. En ungdom kan bli grepet av motstridende følelser eller «ungdommens lyster» i en slik grad at han eller hun føler seg splittet på grunn av disse følelsene og det foreldrene venter. (2. Timoteus 2: 22) Ann begynte for eksempel 14 år gammel i all hemmelighet å ha kjønnslig omgang med gutter som hun traff på skolen. Selv om hun beklaget seg over at foreldrene hennes ikke forstod henne, innrømmet hun: «Livet mitt på skolen var helt annerledes enn det livet jeg levde hjemme. Det var som om jeg var spaltet i to personligheter. På skolen gjorde jeg det jeg hadde lyst til, og var lik vennene mine, mens jeg hjemme gav inntrykk av å være fullstendig uskyldig.» Femten år gammel ble hun gravid.

«Jeg forstod ikke hva det ville resultere i, før det skjedde. Det liv med moro og frihet jeg levde bak mine foreldres rygg, resulterte i det stikk motsatte,» forteller Ann. «Mens jeg spilte rollen som den uskyldige hjemme, ville jeg ikke snakke med mor om mine følelser for gutter, fordi jeg mente at hun ikke ville forstå dem. Nå når jeg oppdrar et barn født utenfor ekteskap, er jeg klar over at hun virkelig forstod. Det var jeg som ikke forstod hvordan mitt hjerte villedet meg.» Ann forstod — men for sent — sannheten i det bibelske ordspråket (28: 26): «Den som stoler på sitt eget vett [hjerte, NW], er en dåre, men den som vandrer med visdom, blir berget.»

Vickie begynte på den annen side å ransake seg selv. Hun ble snart klar over at foreldrene hennes hadde rett, og at hennes eget hjerte var villedende. Hun begynte å ’vandre med visdom’ og gjorde det forbi med sin venn, selv om det var svært vanskelig. Dette var det første skrittet hun tok for å bygge bro over kløften mellom henne og foreldrene. Hun unngikk også de sørgelige følger som seksuell umoral kunne ha ført til for henne.

Kanskje du også trenger å være ærlig overfor deg selv og foreldrene dine. Å føre en dobbelttilværelse er noe som helt sikkert vil hindre dine foreldre i å forstå deg.

Ta deg tid til å snakke

«Dette var den beste tiden jeg har hatt sammen med faren min,» sa John etter at han og faren hadde vært en tur på hytta. «Jeg har aldri tidligere i hele mitt liv vært alene sammen med ham i seks timer. Seks timer på veien fram og seks timer tilbake. Ingen bilradio. Vi fikk virkelig snakket sammen. Det var som om vi oppdaget hverandre. Det er mye mer ved ham enn jeg trodde. Den turen gjorde oss til venner.»

Hvorfor ikke gjøre det til en vane å sette deg ned sammen med din mor eller din far for å prate litt. La dem få høre hva du driver med, og lær av deres erfaringer. Til å begynne med vil du kanskje finne det vanskelig. Det gjorde Vickie. «Jeg hadde absolutt ingen forbindelse med noen som var eldre enn jeg. Men jeg begynte å bli med foreldrene mine når de skulle være sammen med andre voksne. Etter hvert ble jeg venner med disse, som var på mine foreldres alder, og dette utvidet min horisont. Det ble lettere å snakke med foreldrene mine. Atmosfæren hjemme ble betydelig bedre.»

Å være sammen med mennesker som har tilegnet seg visdom i årenes løp, vil hindre deg i å få en snever horisont, noe som kan skje hvis du bare omgås andre ungdommer. — Ordspråkene 13: 20.

Gi uttrykk for dine følelser

«Jeg taler av et oppriktig hjerte, jeg sier likefram det jeg vet.» Dette sa en ung mann som levde for over 3500 år siden. Han het Elihu. (Job 33: 3) Han snakket «likefram» og «av et oppriktig hjerte» til den eldre mannen Job. Er det slik du snakker med foreldrene dine? Det kan være svært vanskelig.

Da Gregory var i tenårene, mente han for eksempel at moren var fullstendig urimelig. For å unngå sammenstøt hjemme holdt han seg borte så mye som mulig. Men til slutt ble situasjonen kritisk. Han henvendte seg til de eldste i den menigheten av Jehovas vitner som han og hans foreldre var tilsluttet, for å få hjelp. De oppfordret ham vennlig til å snakke mer med sin mor, til å snakke ’likefram av et oppriktig hjerte’. — Jakob 5: 14.

«For første gang i mitt liv begynte jeg å fortelle mor hvordan jeg følte det,» sa Gregory. «Jeg fortalte henne hvorfor jeg ønsket å gjøre visse ting, og gikk ikke bare ut ifra at hun visste det. Jeg åpnet ofte mitt hjerte og forklarte at jeg ikke forsøkte å gjøre noe som var galt, og hvor ille jeg følte det fordi hun behandlet meg som et lite barn. Da begynte hun å forstå meg, og forholdene ble etter hvert mye bedre.»

Gregory var ærlig. Han levde ikke et dobbeltliv, og han forsøkte ikke å lure moren til å la ham få det som han ville. Nei, han ’gav henne sitt hjerte’, og hun reagerte med å vise større forståelse. Selv om du kanskje synes det kan være pinlig å vise din mor eller far at du kan være ømskinnet eller ha visse problemer, kan det at du gjør det, i høy grad hjelpe deg til å få foreldrene dine til å forstå deg. — Ordspråkene 23: 26.

Sett at du er uenig?

Når du og foreldrene dine ikke har det samme syn på tingene, bør du huske følgende: snakk om det, bli ikke sint. «En dåre gir luft for alt sitt sinne, men en vismann holder det tilbake.» (Ordspråkene 29: 11) Å heve stemmen og ’gi luft for sine følelser’ vil ikke bedre forståelsen.

Vis at du er forstandig og ikke en dåre, ved rolig å bruke fornuftige argumenter. Hold deg til saken i stedet for å si: «Alle andre gjør det!»

Men du er nødt til å se den kjensgjerning i øynene at foreldrene dine av og til vil si nei. Det betyr ikke at de ikke forstår deg. De ser kanskje en skadelig handlemåte eller en dårlig tilbøyelighet, og de ønsker å beskytte deg. «Min mor er streng mot meg. Hun vet litt av hvert,» sa en 16 år gammel pike. «Det plager meg at hun sier til meg at jeg ikke kan gjøre det eller det, eller at jeg må være hjemme til en bestemt tid. Men innerst inne bryr hun seg virkelig om meg.» Etter at denne unge piken hadde tenkt over hvordan det var med venninnene hennes, sa hun videre: «De streifer bare omkring i gatene og gjør hva de vil, og mødrene deres er faktisk likeglad. Men moren min . . . hun passer på meg.»

Denne piken var én av 920 unge piker mellom 12 og 18 år fra hele De forente stater, Alaska og Puerto Rico som ble intervjuet i forbindelse med en omfattende undersøkelse som ble foretatt av dr. Gisela Konopka ved Minnesota universitet. I sin bok Young Girls — A Portrait of Adolescence (1976) sier hun til slutt: «Det var ikke strengheten i seg selv de fleste pikene hadde noe imot, men det at de ble ’holdt nede’, at de ble behandlet som småbarn. Strengheten ble verdsatt hvis den ble kombinert med respekt.»

Ja, verdsatt. De fleste unge verdsetter foreldrene sine hvis foreldrene hører på dem og gir dem bestemt veiledning. Dr. Konopka sa: «Det er påfallende at de fleste voksne som stod øverst på listen over folk som forstod dem, var familiemedlemmer.» Nesten 75 prosent av de unge pikene fortalte at de følte seg nær knyttet til voksne og kunne stole på dem.

Den trygghet og varme som gjensidig forståelse bringer inn i en familie, kan ikke beskrives med ord. Den gjør hjemmet til et tilfluktssted i en vanskelig tid. Vickie, Gregory og andre har oppdaget at dette er sant. Men det er nødvendig å gjøre seg virkelige anstrengelser. Gjør din del. Hvis du gjør det, vil du også kunne si: ’Jeg har fått foreldrene mine til å forstå meg.’

[Bilde på side 18]

Å gi uttrykk for dine følelser er en av de ting som vil hjelpe deg til å få foreldrene dine til å forstå deg