Tankfartens viktigste knutepunkt
Av «Våkn opp!»s korrespondent i De Nederlandske Antiller
STORE skip, blant dem noen av verdens største, kommer til Bullen Bay på Curaçao. De har ikke med seg turister eller feriereisende til denne tropiske øya i De Nederlandske Antiller. Nei, de har med seg en verdifull vare som det er stor etterspørsel etter i hele verden, nemlig olje.
For at råoljetransport skal være økonomisk gjennomførlig, må oljen fraktes i store kvanta, i supertankere. Slike VLCC’er (Very Large Crude Carriers — meget store tankskip), som de blir kalt i shippingkretser, kan frakte fra 150 000 til 500 000 tonn olje, og de er avhengig av havneanlegg med dybder på 15 til 30 meter. Det er ikke mange havner i verden som kan ta imot denne typen skip. I De forente stater, verdens største forbruker av olje, finnes det faktisk ikke én havn som kan ta imot selv de minste VLCC-skipene, 150 000-tonnerne. Det er her Bullen Bay kommer inn i bildet.
Råolje fra Midtøsten og Vest-Afrika blir fraktet hit av VLCC-skip. Her blir den omlastet til mindre tankere som transporterer den til De forente stater og andre bestemmelsessteder. På samme måte kommer olje fra Venezuela og Mexico hit i mindre tankere for så å skipes ut til hele verden i VLCC-skip. Det er lite kjent at Bullen Bay er verdens største oljeomskipningsterminal, tankfartens viktigste knutepunkt.
Øyas gunstige naturforhold
Curaçao er et ideelt sted å legge en slik virksomhet til, for kystlinjen rundt øya er praktisk talt fri for skjulte skjær, rev og sandbanker. Det innbydende og klare blågrønne vannet som omgir øya, er så dypt at det blant innbyggerne går en historie som sier at Curaçao er som en sopp. Selve øya er hatten på soppen, og den sitter på toppen av en stilk som forsvinner ned i Det karibiske havet. En vakker dag, forteller historien, kommer stilken til å brekke, og da vil øya synke i havet. Men i mellomtiden tjener de dype havnene rundt øya, for eksempel Bullen Bay, som et viktig knutepunkt for tankfarten.
Et annet fordelaktig trekk ved Curaçao er det gunstige klimaet. Hele året svinger temperaturen mellom 26 og 29o C, fuktigheten er lav, tåke forekommer ikke, og tidevannsforskjellen er sjelden på mer enn en meter. Været er med andre ord stabilt — akkurat slik en kaptein ønsker seg det. Oljeterminalen ved Bullen Bay har faktisk aldri tapt et eneste dagsverk som følge av dårlig vær! Det eneste uhellet en har hatt, inntraff da lynet en gang slo ned i en lagertank, men det oppstod ingen store skader.
Store tanker og rørledninger
En sentral del av anleggene her er de 61 sølvglinsende lagertankene. En av dem er så kjempemessig at det under byggingen ble spilt en fotballkamp inni den for å illustrere størrelsen. Dette er den største lagertanken på den vestlige halvkule. Den alene kan romme opptil en million fat olje. Alle tankene til sammen har en lagringskapasitet på 17, 5 millioner fat. Dette er over det dobbelte av den mengde olje som De forente stater importerer hver dag.
Et komplisert nett av rørledninger forbinder alle tankene med de seks pirene eller kaiene hvor tankskipene laster og losser sin last. «Det fantastiske ved dette rørledningssystemet,» sier operasjonssjefen ved terminalen, «er at oljen kan gå innom en hvilken som helst tank, ledning, pumpe og kai.» Takket være denne fleksibiliteten kan terminalen ta hånd om opptil 20 forskjellige kvaliteter av råolje samtidig.
En av dem er den tunge råoljen fra Venezuela. Den har så stor tetthet at den går over i fast form ved normal temperatur. Tre spesielt isolerte varmetanker med en samlet kapasitet på en million fat, og et uavhengig, isolert rørsystem sørger for å holde den tunge oljen flytende mens den blir losset fra de mindre tankerne og lastet over i VLCC-skipene, som skal frakte den den lange veien til Europa, Japan eller andre steder. Disse enestående installasjonene har vist seg å være svært lønnsomme.
Selv om det for det meste er olje det dreier seg om i Bullen Bay, spiller også vann en viktig rolle — det vil si ballastvann. Tankskip som kommer inn for å ta om bord olje, har med seg ferskvann som ballast. Istedenfor at det skal bli pumpet ut i sjøen, tar terminalens deballastingsstasjon imot og renser opptil en million tonn av dette vannet i året. Dette er et viktig bidrag til øyas velstand, ettersom en her ellers bare kan skaffe seg ferskvann ved å destillere sjøvann, noe som er en svært kostbar prosess.
Travel virksomhet
Hver dag passerer omkring en million fat olje gjennom Bullen Bay. Når en supertanker kommer inn, hender det en må bruke opptil tre av de store tankene for å ta imot lasten. Lossingen kan legge beslag på en av de seks pirene og på de tilhørende pumpene og rørledningene i fra 40 til 48 timer. Det kommer kanskje andre tankere inn for å ta med seg oljen igjen. I løpet av en dag kan det være over et dusin tankskip som kommer inn til eller forlater terminalen. Med tanke på planleggingen av de forskjellige operasjonene sier en prosjektleder: «Det er som et puslespill.»
Alt sammen ledes fra operasjonssentralen inne i kontorbygningen. Herfra kan erfarne operatører overvåke og kontrollere det som foregår, ved hjelp av ti videoskjermer og forskjellige fjernkontrollsystemer. Et velutstyrt laboratorium og avansert, mobilt elektronisk utstyr sørger for at en stadig kan ha kontroll med kvaliteten på hver enkelt skipslast. Alt dette har innbrakt terminalen den misunnelsesverdige tittelen ’oljeterminalenes Rolls Royce’.
Terminalen i Bullen Bay stenger aldri. Tankskip av alle typer og størrelser kommer og går til alle døgnets tider. Men dette blir knapt nok lagt merke til av de tusener av turister som drar til og fra øya, og langt mindre av de millioner av mennesker andre steder i verden som er helt avhengig av den verdifulle last som strømmer gjennom Bullen Bay — verdens største oljeomskipningsterminal.
[Kart/bilde på side 19]
(Se den trykte publikasjonen)
CURAÇAO
COLOMBIA
VENEZUELA