Det fantastiske DNA-molekylet
VI BEGYNNER alle livet som en ørliten celle som cirka 20 år senere er blitt til et voksent menneske. Fra denne ene lille cellen kommer alle de forskjellige kroppsdelene: hjertet, magesekken, leveren og andre indre organer; de kompliserte øynene og ørene; de bevegelige fingrene. Har du noen gang prøvd å forestille deg hvor mange bøker du måtte ha for å få med alle de opplysningene den ene opprinnelige cellen inneholder, og hvor fantastisk den egentlig er utformet?
Tenk på dette eksemplet. Sett at du skulle fortelle en som aldri har sett en bil, hvordan en lager en bil fra bunnen av. Hver eneste liten del, fra bakspeilet til ventilene i forgasseren, måtte beskrives detaljert. Deretter måtte du forklare hvordan disse delene skulle fremstilles og settes sammen. Hvor skal tennpluggene være? Hvordan blir rattet festet? Alle disse opplysningene måtte skrives ned så nøyaktig at leseren ikke ville ha noen mulighet til å misforstå dem. Han måtte kunne bygge en hel og fullt ut kjørbar bil ved å følge dine instrukser punkt for punkt. Tenk deg hvor mange sider disse detaljerte instruksene ville fylle!
Tenk så igjen på den lille cellen som utgjør begynnelsen til menneskekroppen. Menneskekroppen er mye mer komplisert enn en bil. Likevel sier Bibelen at ’alle dens deler ble nedskrevet’. (Salme 139: 16, NW) Skaperen har nedlagt alle «konstruksjonstegningene» til et menneske i den ene lille cellen. Hvordan får denne enorme mengden opplysninger plass i den?
Alle disse opplysningene finnes i et stoff som kalles DNA (deoksyribonukleinsyre). Størsteparten av dette stoffet befinner seg i cellekjernen. Den menneskelige cellekjerne har 46 kromosomer. Kromosomene er noen svært lange, tynne tråder av DNA. Disse trådene er så lange fordi alle de nødvendige opplysningene som finnes i mellom tre og fire millioner gener, er oppbevart i DNA-sekvensen.
DNA-molekylet
DNA-molekylet har et tverrmål på bare 0,000002 millimeter. Men DNA-trådene i en enkelt menneskelig celle er 1,74 meter lange. Hver gen er cirka 0,0003 millimeter lang. Tenk deg dette: alle de opplysningene som skal til for å bygge opp et fullvoksent menneske, er oppbevart på tråder som er under 1,80 meter lange og bare to milliondels millimeter tykke!
Selv om det høres helt utrolig ut, er disse DNA-trådene på 1,74 meter sammenkveilet i en kjerne som bare er cirka 0,001 millimeter i diameter! Vi kan kanskje lettere forestille oss hvor forbløffende dette er, hvis vi tenker oss DNA 300 000 ganger større, en tråd som er 0,6 millimeter tykk. Regnet i denne målestokken ville kjernen være en ball på cirka 30 centimeter i diameter. Denne ballen ville inneholde tråder med en lengde på til sammen 530 kilometer! For at du skal få en idé om hvor komplisert menneskekroppen er oppbygd i genetisk henseende, kan du tenke deg at du går 530 kilometer og ser en ny gen for hver 13 centimeter.
Et plassproblem
Hvordan får alt dette DNA plass i cellekjernen? Fordi cellen må kunne rådføre seg med sin «konstruksjonstegning» ved å «avlese» genene langs dens DNA, kan ikke disse trådene bare presses sammen i den lille kjernen. Selv om det er så mange av disse lange, tynne trådene, må ingen av dem vikle seg inn i hverandre. DNA er ordnet slik at små deler av hver tråd raskt og enkelt kan «avleses» når som helst det er nødvendig.
«Konstruksjonstegningen» er av livsviktig betydning for cellen. Når en celle deler seg, vil hver av de to nye cellene trenge sin egen «konstruksjonstegning». Dette betyr at før en celle kan dele seg, må hele DNA kopieres for å frembringe et nytt sett gener. Etter at DNA er blitt omhyggelig kopiert, blir trådene viklet opp i svært tette bunter. Når cellen deler seg, blir disse buntene delt likt mellom de to nye cellene, slik at hver av dem får den samme «konstruksjonstegningen». Så snart buntene er kommet inn i de nye cellene, blir de rullet ut igjen. Og alt dette blir gjort på en så nøyaktig måte at ingen del av trådene — ingen av de livsviktige genene — ved et uhell danner knuter, blir revet over eller blir mistet. Likevel foregår disse prosessene i en cellekjerne som bare er en liten brøkdel så lang som DNA. Det er i sannhet imponerende!
Et ærefryktinngytende under
Mange andre trekk ved cellen og dens DNA er fremdeles et mysterium for vitenskapsmennene. Et voksent menneske har mellom 90 og 100 ulike typer celler, som alle har sin særegne form og størrelse, og som alle er spesialisert med tanke på en bestemt oppgave. Ettersom nesten samtlige celler i menneskekroppen inneholder den samme kopi av DNA-tråder, er spørsmålet: Hvorfor blir noen celler til hudceller, mens andre blir til muskelceller, nerveceller eller benceller? Med andre ord: Hvordan vet cellen hvilken del av DNA den skal «avlese», og når den skal gjøre det?
Når vi grunner på slike ting, blir vi slått av ærefrykt for Ham som har skapt dette underet, Jehova Gud. Vi blir i likhet med Job ansporet til å si: «Jeg vet at du makter alt; ingenting er umulig for deg av det du har satt deg fore.» — Job 42: 2.
[Bilde på side 13]
Modell av DNA-molekylet laget i 1953 av biologene Francis Crick og James Watson