Hvorfor ble Jesus forkastet?

I DET første århundre av vår tidsregning var det jødiske folk underlagt det hedenske Romerrikets tyranniske åk. For første gang ble en svært engasjert i spørsmålet om hvorvidt Gud ikke nå ville la den lovte Messias framstå, han som skulle utfri hans folk. Som den jødiske historieskriveren Abba Hillel Silver fra vår tid påpekte: «Det første århundre . . . særlig generasjonen før ødeleggelsen [av Jerusalem i år 70] var vitne til at sterke følelser gjorde seg gjeldende i forbindelse med Messias.»

Historieskriveren Flavius Josefus fra det første århundre skrev også om dette og sa følgende om en gruppe menn som framstod på denne tiden: «Bedragere og svindlere som hevdet at de var inspirert av Gud, og forårsaket drastiske forandringer, . . . førte [mengden] ut i ørkenen i den tro at Gud der skulle gi dem tegn på utfrielse.»

Mens mange av dem som i det første århundre hevdet at de var Messias, klarte å samle en stor tilhengerskare, er det bare Jesus fra Nasaret som er alminnelig kjent i dag. Og likevel anerkjente ikke det jødiske folk i det første århundre ham som den lovte Messias. Det oppstår derfor slike viktige spørsmål som: Hvorfor var det forholdsvis få jøder som trodde at Jesus var Messias? Hva var det som gjorde at de fleste forkastet ham?

Rabbineren Hyman G. Enelow sier at «Jesus ikke klarte å realisere de forhåpninger som i det jødiske sinn var knyttet til Messias». Grunnen til at Jesus ikke ble anerkjent, var derfor enkelt sagt i første rekke den at han ikke svarte til de forventninger folk i sin alminnelighet hadde gjort seg. Som vi allerede har sett, beskrev profeten Jesaja Messias som en framtidig konge som skulle sørge for at det hersket fred, rett og rettferdighet i all evighet. Slike profetier fra Skriften påvirket de forventninger jødene gjorde seg. Ettersom Messias skulle være konge over Israel, kunne en vente at den hedenske regjering som hersket over Israel når han kom, ville måtte oppgi sin suverenitet.

Men med tiden ble det en alminnelig oppfatning at Messias skulle lede jødene i å styrte denne hedenske regjeringen. Encyclopaedia Judaica sier: «Jødene under Romerriket trodde at [Messias] skulle bli oppreist av Gud til å fjerne hedningenes åk og til å herske over et gjenopprettet Israel.»

Denne alminnelige oppfatningen kommer til uttrykk i noe av det som ble skrevet på den tiden. Josefus skrev for eksempel om de jødene som gjorde opprør mot Roma i år 66: «Hva der særlig hadde tilskyndet dem til denne krig, var et tvetydig utsagn, som likeledes fantes i deres hellige skrifter, om at på denne tid skulle en fra deres land vinne verdensherredømmet.» — Jødernes Krig mod Romerne.

Dette fremgår også av den type mennesker som fikk støtte i sine påstander om at de var Messias. Vi kan se av historien at de som gav seg ut for å være Messias på den tiden, med unntak av Jesus fra Nasaret, var politiske revolusjonister. The Book of Jewish Knowledge sier: «Det usedvanlige ved disse i det første århundre som hevdet at de var Messias, var at hver og en av dem tjente som et samlingspunkt når det gjaldt jødiske opprør mot det romerske styre. I motsetning til Jesus . . . var de andre ’messiasene’ på den tiden uten unntagelse krigerske oppviglere og patrioter.» Dette var ganske enkelt en naturlig følge av de forventninger de fleste den gangen hadde.

Det er derfor tydelig at jødene i det første århundre ikke hadde den oppfatning som senere skulle gjøre seg gjeldende, nemlig at Messias skulle lide og dø. Den lærde jøden Joseph Klausner trakk faktisk denne slutningen: «På Jesu tid var det umulig [for jødene] å fatte at Messias skulle bli henrettet.» Ikke engang de få jødene som trodde at Jesus var Messias, ventet at han skulle lide eller bli drept. — Matteus 16: 21, 22.

De som ble tiltrukket av Jesu lære, må ha blitt foruroliget over at Jesus ikke styrtet den romerske regjering og begynte å herske som konge over Israel, men at han isteden ble henrettet av denne regjeringen. Som Klausner sa: «Den korsfestede Jesus var en skuffelse for de fleste av dem som fulgte ham.» Det er ikke noe rart at Paulus fra Tarsus, som var en av de første kristne misjonærer, sa om den pælfestede Kristus: «For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand.» — 1. Korinter 1: 23.

Men til tross for den skarpe kontrasten mellom Jesu liv og de jødiske forventningene, var det tusener av jøder på den tiden som begynte å tro at Jesus var Messias. Hva var grunnen til det?

[Bilder på side 5]

Jødenes forventninger DETTE? eller DETTE?