Messias — en velsignelse for alle nasjoner

DEN hebraiske profeten Jesaja snakket om noe som hørte en fjern framtid til, da han sa at «ulven [skal] bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet . . . [at] løven eter halm som oksen», og at «ingen skader og ødelegger noe». — Jesaja 11: 6—9.

Hvordan skulle det bli slike fredelige forhold? Det er interessant å merke seg at Jesaja forbandt slike forhold med en framtidig hersker som han kalte «en kvist . . . fra Isais stubb [Isai var far til kong David i det gamle Israel]». Denne etterkommeren av kong David ville være en utmerket hersker. Han ville ikke dømme noen på grunnlag av ytre forhold eller rykter, men han ville dømme med rett og rettferdighet, slik at det ble fred. Denne framtidige herskeren skulle dessuten ikke bare være en hersker for jødene, men han skulle være en som alle nasjoner kunne se hen til når det gjaldt rettledning. Det skulle være som Jesaja forutsa: ’Folkeslag skal søke til ham.’ — Jesaja 11: 1—10; jevnfør Jesaja 9: 5, 6.

I årene som fulgte etter at Jesaja hadde uttalt denne profetien, begynte den jødiske nasjon å omtale denne kommende herskeren som Messias, eller den salvede, men det har lenge vært et omstridt spørsmål hvem Messias er. Historien viser at det i århundrenes løp har vært flere som har hevdet at de har vært Messias, og hver og en av dem har nytt stor popularitet, som så etter hvert er blitt mindre. Den jødiske antropologen Raphael Patai merket seg «hvor lett folk trodde på svindlere eller selvbedragerske drømmere som hevdet at de var Messias». Og som ventet ble de som satte sitt håp til en falsk messias, til slutt skuffet. Dette viser virkelig hvor forsiktige vi må være når vi skal finne ut hvem Messias er.

Jesaja viste at vi måtte «søke» Messias hvis vi skulle få del i de velsignelser han skulle bringe. Heldigvis kan vi lære mye av historien når det gjelder dem som har gitt seg ut for å være Messias, og av de hebraiske skrifter. Vi foreslår derfor at du leser de neste artiklene.