Uønskede utlendinger — hva er løsningen?

EN KVELD kl. 22 krøp en meksikansk ungdom og 11 andre gjennom et hull i et gjerde som skilte den meksikanske byen Tijuana fra De forente stater. Omtrent to og en halv mil fra grensen ble de møtt av en bil som deres betalte veiviser, kjent som en «coyote», hadde sørget for. Fordi bilen ikke ville starte igjen, ble de så forsinket at grensevakten oppdaget dem, og de måtte dra tilbake til Mexico.

Neste kveld forsøkte den unge mannen om igjen med 15 andre, men denne gangen så grensevakten dem fra et helikopter da lufttrykket fra rotoren på helikoptret fikk en presenning som de gjemte seg under, til å blåse vekk, slik at de kom inn i lyset fra helikoptrets lyskaster.

Under sitt tredje forsøk den samme uken ble han igjen tatt og utvist. Denne gangen ble gruppen oppdaget av lytteapparater mens de gikk langs en jernbanelinje. Det fjerde forsøket var vellykket.

Han var bare én av de anslagsvis fem millioner illegale innvandrere fra mange land som har lykkes i å komme inn i De forente stater til tross for grensevaktens iherdige forsøk på å stoppe dem. Det strømmer fortsatt inn omtrent en halv million i året. Mange blir pågrepet og utvist, men de fleste av dem kommer snart tilbake. Hvorfor er disse menneskene så fast bestemt på å komme inn i et land hvor de ikke er ønsket? Den viktigste grunnen har med økonomi å gjøre.

Utlendinger i De forente stater og noen land her i Europa vil ha et arbeid, slik at de kan sende penger hjem til slektninger som trenger det. Utlendinger i Europa som kommer fra Tyrkia, Portugal og Jugoslavia, sender omtrent 85 milliarder kroner hjem til disse landene hvert år, noe som spiller en viktig rolle for disse landenes økonomi. Men det at de kommer inn i disse landene, skaper problemer.

Konkurranse om arbeidsplassene

Svak økonomisk vekst og stadig større arbeidsløshet fører til skarp konkurranse om arbeidsplassene. Fra midten av 1950-årene til 1970-årene lot flere européiske land omtrent 30 millioner utlendinger få innvandre som fremmedarbeidere for å ta de ledige jobbene, forutsatt at de ville reise tilbake når det ikke lenger ville være behov for dem. Men mange bestemte seg for å bli og har fått familiene sine til å komme også. Fremdeles bor det cirka 15 millioner innvandrere i disse landene. I de nedgangstider vi nå har, er det altfor mange utlendinger som konkurrerer med disse landenes borgere om arbeidsplassene.

I Storbritannia har det forekommet voldelige sammenstøt mellom lokalbefolkningen og innvandrere fra Asia og Vestindia. I Vest-Tyskland har det vært et økende antall demonstrasjoner og aksjoner mot innvandrerne. I Stuttgart har grupper som går inn for å motarbeide tyrkerne, truet firmaer som har ansatt tyrkere, med represalier.

Sommeren 1982 helte Semra Ertan, en tyrkisk innvandrer, fire liter bensin over seg og brente seg selv til døde fordi hun var så fortvilt over den måten tyskerne hadde behandlet tyrkerne på. Før hun døde, ringte hun til en radiostasjon og sa: «Tyskerne skulle ikke behandle oss som hunder! Jeg vil behandles som et menneske.»

I Frankrike øker stadig hatet til innvandrerne fra Algerie og deres familier. Sverige har innført strengere kontroll med utlendinger som kommer, og i Norge ble innvandringsstopp iverksatt fra 1. februar 1975. Sveits har gradvis gjort større anstrengelser for å få slutt på illegal innvandring. I Italia er det planer om å idømme arbeidsgivere som ansetter utlendinger uten oppholds- og arbeidstillatelse, strenge straffer. De utlendingene som var ønsket da disse landene hadde oppgangstider, er altså nå et uønsket folk.

I De forente stater kan en høre lignende klager — at utlendingene konkurrerer om jobber som amerikanerne selv trenger. Mye av denne økende, sterke uviljen er rettet mot indokineserne og utlendinger fra Latin-Amerika. En undersøkelse som en økonom ved City universitet i New York foretok, viste at legale og illegale innvandrere besatte halvparten av alle de nye arbeidsplassene som ble skapt i slutten av 1970-årene. En annen undersøkelse, som ble foretatt blant 2000 bygningsarbeidere i Housten i Texas, viste at 40 prosent var utlendinger.

Offentlige tjenestemenn klager over at deres budsjett ikke tillater dem å fortsette å bruke millioner av dollar for å gjøre det mulig for utlendinger å få utdannelse og få nyte godt av helse- og sosialtjeneste. Men i juni 1982 avsa De forente staters høyesterett en kjennelse om at statene ikke kan nekte illegale innvandreres barn gratis utdannelse.

Da representanter fra immigrasjonsmyndighetene inspiserte en rekke bedrifter rundt om i De forente stater i mai 1982 og utviste de illegale fremmedarbeiderne, var det en stor flokk arbeidsløse amerikanere som søkte på disse jobbene. Ved en fabrikk hvor det etter inspeksjonen ble 50 ledige stillinger, var det 1000 søkere. En matvarefabrikk i Chicago fikk 60 ledige stillinger, som 600 søkte på. Men ofte liker ikke amerikanerne jobbene, og de slutter.

I et fjærkreslakteri nord for San Francisco ble 18 arbeidere pågrepet og utvist. Det var hundrevis av søkere til disse jobbene. Innen en uke hadde 14 av de 18 nye ansatte arbeiderne sluttet. Ved en fiskeribedrift i Santa Rosa i California nektet de som søkte på de arresterte utlendingenes jobber, å utføre utlendingenes arbeid, som bestod i å sløye fisk.

En møbelfabrikk i Santa Ana i California fikk etter inspeksjonen omtrent hundre ledige jobber ved et samlebånd. En talsmann for bedriften sa at de arbeiderne som arbeidskontorene skaffet ham, sjelden holdt ut en dag. Arbeidet er hardt og ensformig, og folk fra stedet vil ikke ha det.

Det samme var tilfellet på en jordbærfarm i California. De fleste av dem som kom for å erstatte de utviste utlendingene, sluttet den første dagen fordi det var tungt arbeid. De måtte ligge på knærne hele dagen.

Utnyttede utlendinger

Det er ikke uvanlig at arbeidsgivere som har illegale fremmedarbeidere, benytter seg av utlendingenes frykt for å bli tatt. Den unge meksikaneren som er nevnt i begynnelsen av denne artikkelen, arbeidet en stund for en som betalte ham omtrent en tredjedel av minstelønnen i De forente stater og ikke noe tillegg for overtid.

I Chinatown i New York ble det funnet 60 illegale innvandrere fra Hongkong som arbeidet på skredderverksteder hvor de ble utnyttet og fikk mindre enn en tredjedel av minstelønnen. I lignende verksteder i loftsrom på Manhattan fant en at kinesere, koreanere og kubanere arbeidet for enda mindre.

Frukt- og grønnsakdyrkere som ansetter illegale innvandrere, hevder at de betaler minstelønn, men pengene blir vanligvis betalt til personer som driver arbeidsutleie. Disse personene er ofte utlendinger selv og trekker et stort beløp fra lønningene, og dermed får arbeiderne svært lite for sitt harde arbeid.

Fordi utlendingene er villige til å arbeide for mye mindre enn det vanlige arbeidere gjør, kan de styrke svake bedrifter. Ettersom disse bedriftene sannsynligvis ikke ville greie seg uten dem, konkurrerer ikke fremmedarbeiderne om jobber med de lokale innbyggerne, som krever høyere lønn, men de skaper faktisk arbeidsplasser i andre firmaer som har nytte av disse bedriftene.

Forsøk på å løse problemet

De européiske landene vil gjerne at de uønskede utlendingene skal dra tilbake til sine hjemland, og presser dem til å gjøre det. Frankrike innførte til og med den ordningen å gi en familie på fire som drog hjem, omtrent 32 000 kroner i tillegg til flybilletter. Men det er ikke mange nok som reagerer positivt på denne inntrengende oppfordringen, og dermed oppstår det en spent situasjon.

I De forente stater holder regjeringen på med å endre immigrasjonslovene. Den nye lovgivningen skal gi millioner av illegale innvandrere amnesti, slik at de kan få status som lovlige borgere hvis de oppfyller visse krav. Den skal på den annen side sørge for at Immigrasjonstjenesten får utvidet sin arbeidsstokk og sitt budsjett, i håp om at det skal bli vanskeligere for utlendinger å komme inn i landet. Den skal i tillegg gjøre det vanskeligere for illegale innvandrere å få arbeid og til og med fastsette bøter og fengselsstraffer for arbeidsgivere som med vitende og vilje ansetter dem. Ved hjelp av denne lovgivningen håper regjeringen å redusere antallet av illegale innvandrere.

Bestemmelsen om å gi dem som oppfyller visse krav, status som borgere ble uten tvil tatt fordi det var umulig å finne og utvise de millioner av utlendinger som allerede ulovlig bor i landet. Men å la dem få oppholdstillatelse fører til et nytt problem. Immigrasjonstjenesten vil få den enorme oppgaven å skaffe disse menneskene gyldige innvandringspapirer. Den har mer kontorarbeid enn den kan greie. Den er faktisk flere år på etterskudd når det gjelder å behandle søknader om oppholdstillatelse. Sjefen for Immigrasjonstjenesten i San Francisco sa: «Vi har kolossalt mye arbeid som ligger og venter på oss; vi er forferdelig forsinket. Vi kommer mer og mer på etterskudd.»

De forente stater og de européiske land kan ikke sette opp en berlinmur for å stenge uønskede utlendinger ute. Selv om det ble en kraftig økning i antall grensevakter, ville det være lite håp om at De forente stater kunne stoppe den tilstrømningen av illegale innvandrere som øker i takt med forverringen av de økonomiske forholdene og de politiske omveltningene i Latin-Amerika.

Den eneste løsning på problemet er en fullstendig forandring i verdens økonomi og politiske systemer som skaper så store skarer av fortvilte flyktninger. Alle de anstrengelsene menneskene har gjort seg for å innføre disse forandringene, har mislykkes. Istedenfor å skape en mer forent, fredelig og trygg verden skaper de en verden som er mer splittet politisk sett og mer utrygg økonomisk sett.

Menneskene har ikke løsningen på problemet med uønskede utlendinger, men Gud har det. Den verdensregjering han lenge har lovt, kan bringe de nødvendige forandringer. Under dens styre ville ikke menneskene lenger være underlagt utallige uenige menneskelige regjeringer, men de vil bli forent under én fullkommen, rettferdig regjering som Gud står bak. Den trygghet den vil bringe, blir antydet i den bibelske profetien i Mika 4: 3, 4, hvor det står: «Folk skal ikke lenger løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig. Men alle skal sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre, og ingen skal skremme dem.»