De siste dagers hellige i dagens verden

EN MORMON som arbeider med statistikk, har nylig regnet ut dette: «Hvis mormonismen fortsetter å vokse like raskt som nå i De forente stater, og hvis De forente staters befolkning fortsetter å vokse med samme hastighet som nå, da vil alle landets innbyggere være mormoner om 150 år, når mormonismen feirer sitt 300-årsjubileum.»

Selv om det ikke var meningen at denne uttalelsen skulle tas altfor alvorlig, gir den uttrykk for noe som i særlig grad kjennetegner mormonbevegelsen — optimisme, pågåenhet, fremgang og vekst.

Utvikling i nyere tid

Da mormonkirken formelt ble stiftet av Joseph Smith jr. den 6. april 1830 i staten New York i USA, hadde den bare seks medlemmer. I dag hevder Utahs mormonkirke, som offisielt heter Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og som er langt den største av flere mormonsamfunn, at den har 4,7 millioner medlemmer i 75 land.

Sannsynligvis er det mange som forbinder mormonismen med velkledde, alvorlige unge menn som går to og to fra hus til hus og forsøker å omvende folk. Mormonene har 30 000 misjonærer i De forente stater og over hele verden. De fleste av dem er 19 eller 20 år gamle menn som tjener i to år. Det hevdes at misjonærene døper 200 000 nyomvendte hvert år. Derfor hevder Utahs mormonkirke at den er et av de raskest voksende religionssamfunn i dag.

Det som appellerer til folk

I en artikkel om mormonenes misjonsarbeid sier bladet Newsweek at «mormonismen lover [de nyomvendte] et nett av omsorgsfulle venner, en lære om den evige familie og en levende profet. Alt dette skal gi deres liv sikkerhet». I våre dagers samfunn, som er i rask omveltning, er familie og venner, mulighet til å forbedre seg selv og religiøs visshet svært tiltalende og ønskverdig. I så henseende virker det som om mormonismen har mye å tilby.

Hver enkelt av mormonenes wards eller grener, som tilsvarer sogn, arrangerer regelmessig ballspill, utflukter, selskaper, dansetilstelninger og andre aktiviteter som alle aldersgrupper er velkomne til å ta del i. Familier blir oppfordret til å bruke mandag kveld — familiens hjemmeaften — til å studere, underholde eller ta del i andre familieaktiviteter sammen. Kirken har også et eget velferdssystem for å hjelpe mormoner som kommer opp i vanskeligheter. Et slikt velferdsprogram er noe som ikke bare virker tiltalende på folk som ikke er mormoner, men det får også dem som allerede tilhører kirken, og som kanskje er misfornøyd, til å tenke seg om to ganger før de forlater kirken. I USA er det dessuten mange som føler seg tiltalt av det store antall berømtheter som finnes i deres rekker — for eksempel den tidligere guvernøren George Romney, de berømte popmusikerne Osmond singers og den kjente skribenten Jack Anderson.

«Ikke alt er vel i Sion»

Imponerende vekst, materiell velstand, familier hvor det rår kjærlighet, moralsk renhet, høy sosial status og aktverdighet kan bidra til å skape et tiltalende og idealisert bilde av mormonismen. Men «biskoper og andre representanter for kirken som bruker mye av sin tid på å gi råd, er i høy grad klar over at ’ikke alt er vel i Sion’», skrev mormonkirkehistorikeren Leonard Arrington.

Ta for eksempel Utah. Mormonkirken hevder at 70 prosent av innbyggerne der er medlemmer av kirken. Myndighetenes statistikker viser at i denne staten ligger det gjennomsnittlige antall skilsmisser over landsgjennomsnittet, og sju av ti tenåringsmødre unnfanget sitt første barn utenfor ekteskap. Alle kirkens religiøse og sosiale programmer har gitt kirkens medlemmer små, om i det hele tatt noen, virkelige fordeler. De krav om å bruke tid, krefter og økonomiske midler som slike programmer stiller til kirkens medlemmer, bidrar tvert imot til å gjøre dem mer frustrert, skuffet og deprimert. Følgelig er det gjennomsnittlige antall selvmord både blant voksne og tenåringer i Utah høyere enn landsgjennomsnittet, og forbruket av beroligende og oppkvikkende midler og lignende stoffer er langt høyere blant mormoner enn blant folk i sin alminnelighet.

Noe annet som gir kirkens ledere grunn til bekymring, er det økende antall medlemmer som er blitt uvirksomme i de senere år. Ifølge Arrington er det slik at «20 til 30 prosent av dem som tilhører sentralt beliggende amerikanske grener, ikke overværer [kirkens gudstjenester] i det hele tatt». Og i grener som er avsidesliggende, «kan de utilfredse fraværende komme opp i så mange som 50 prosent». Likevel regnes disse med blant de millioner medlemmer som kirken oppgir at den har.

Kirkens teologi

Det kan virke merkelig at det som gir mormonismen størst appell blant folk — familien, ungdommen, omfattende kirkelige velferdsprogrammer og lignende — også er de områder hvor den har de største problemer. I virkeligheten er dette paradokset et produkt av mormonismens spesielle og underlige forestilling om Guds og menneskers natur.

Joseph Smith sa: «Gud selv var en gang slik vi er nå, og er et opphøyd menneske og sitter på tronen i de høyeste himler.» For mormonene er Gud et herliggjort, fullkommengjort menneske. Han har et legeme av kjøtt og ben, men ikke av blod. I dette legemet bor en evig ånd.

«Alle menn og kvinner er . . . bokstavelig talt Guds sønner og døtre,» skrev Joseph F. Smith, nevø av Joseph jr. og kirkens president fra 1901 til 1918. «Mennesket ble som ånd unnfanget og født av himmelske foreldre, og oppdratt til modenhet i Faderens evige boliger, før det kom til jorden i et timelig (fysisk) legeme.»

Ifølge mormonenes lære har altså alle mennesker levd som åndevesener i himmelen før de kom ned til jorden. Hensikten med å komme ned til jorden er at de skal prøves. Hvis de består prøven, blir de opphøyd, slik at de selv til slutt kan bli guder med sine egne verdener. Mormonene tror altså ikke bare på én gud, men på mange guder. Hver og en av disse gudene hersker over en egen verden. Brigham Young, kirkens andre president, sa en gang: «Hvor mange guder som finnes, vet jeg ikke. Men det har aldri vært en tid da det ikke fantes guder og verdener, og da mennesker ikke gjennomgikk de samme prøver som vi gjennomgår i dag.»

Disse trosoppfatningene forklarer hvorfor det blir lagt så stor vekt på ekteskapet og familien. Det blir betraktet som en plikt for trofaste mormoner å gifte seg og få så mange barn de kan forsørge, slik at de kan stille til rådighet fysiske legemer, så andre ånder kan komme til jorden. Deres ekteskap og familier må være beseglet i templet «for tid og evighet», slik at de kan bli himmelske foreldre og frembringe åndelige barn. Polygami, som medlemmer av kirken åpent praktiserte en gang, er nøye knyttet til denne oppfatningen.

Det blir også tydelig hvorfor mormonene er kjent for å være hardt arbeidende og prestasjonsbevisst, enten det er innen utdannelse, politikk eller forretningsverdenen. Alt dette er en del av den evige prosess som består i å skride framover mot det himmelske rike.

Grunnlaget for troen

For å finne støtte for en slik teologi er det helt klart at en trenger noe mer enn Bibelen. Den åttende av mormonenes trosartikler sier således: «Vi tror at Bibelen er Guds ord for så vidt som den er riktig oversatt.» På den annen side sa Joseph Smith at Mormons bok er «den mest korrekte bok på jorden og sluttstenen i vår religion, og en mann vil komme nærmere til Gud ved å holde seg til dens forskrifter enn ved noen annen bok». Likevel er Mormons bok også en oversettelse. Joseph Smith hevdet at han hadde oversatt den fra noen innskrifter på noen gullplater (som har forsvunnet for lenge siden), som var skrevet på «reformert egyptisk». Disse gullplatene ble overlevert ham av engelen Moroni. Han oversatte dem ved å gjøre bruk av «Urim og Thummim», noen spesielle steiner som var innfattet i sølv. Det er interessant å merke seg at det er blitt foretatt over 2000 forandringer i teksten til denne «mest korrekte bok på jorden» siden den første gang ble utgitt i 1830. Dessuten er omkring 27 000 ord i denne boken — en tiendedel av den — sitert direkte eller med ubetydelige forandringer fra den autoriserte engelske oversettelsen av 1611, King James Version. Dette innbefatter skriftsteder som er feilaktig oversatt.

Mormonkirken har også to andre bøker som den anser for Kirkens standardverker: Lære og pakter og Den kostelige perle. I disse bøkene, som inneholder ytterligere «åpenbaringer» og oversettelser, utformet Smith et innviklet system av læresetninger, også læresetninger som ikke finnes i Mormons bok, for eksempel læren om flere guder, polygami, forbannelsen av den svarte rase, dåp for de døde og en hel del andre læresetninger.

Mormonene tror også på vedvarende åpenbaring — himmelen er ikke stengt for dem. Kirkens president mottar som profet, seer og åpenbarer budskaper eller svar på aktuelle spørsmål direkte fra Gud. En fersk «åpenbaring» ble kunngjort av president Spencer W. Kimball den 9. juni 1978. I kunngjøringen sa han at «alle verdige, mannlige medlemmer av kirken kan ordineres til presteskapet uten hensyn til rase eller hudfarge». Dette gjorde slutt på den økende rasemessige spenning innen kirken som skyldtes at fargede, som fram til da var utestengt fra prestedømmet, aldri kunne nå fram til det celestiale rike ifølge mormonenes lære.a

En religion der en tjener seg selv

Mormonene liker å sitere en uttalelse av Lorenzo Snow, deres femte president: «Gud var en gang som mennesket er, og mennesket kan bli som Gud er.» I og med at de antar dette synet, setter de personlig opphøyelse og herliggjørelse foran det Jesus Kristus viste ved sitt eksempel at de kristne skulle gjøre, nemlig hellige Guds navn og gjøre hans vilje. (Matteus 6: 9; Johannes 5: 30) Dette er i beste fall et bedrag som består i å søke og tjene sine egne interesser.

Jesus lærte sine disipler å be til Gud: «La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» (Matteus 6: 9, 10) I dag henleder Jehovas vitner over hele jorden folks oppmerksomhet på Guds rike som det eneste middel til å gjeninnføre fred og harmoni. De ser fram til den tid da det messianske rikes styre skal forvandle jorden til et paradis. Bibelen sier om den tiden: «Døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» — Åpenbaringen 21: 4.

[Fotnote]

[Bilde på side 25]

Mormontemplet i Salt Lake City i Utah