Utenfor vitenskapens rekkevidde

«DET er en viss fare forbundet med den store vekt som blir lagt på vitenskapen i dag, . . . det er absurd å benekte at det finnes realiteter utenom dem vitenskapen har oppdaget.» Denne advarselen fra Vannevar Bush, som er blitt kalt den moderne datamaskins far, er absolutt på sin plass. Vitenskapen har ikke alle svarene. Det finnes viktige sannheter utenfor vitenskapens rekkevidde. Hvilke sannheter er det?

Vitenskapen og Gud

Erwin Chargaff, som i lang tid har vært knyttet til Columbia universitet i New York som biokjemiker, sa en gang at «naturvitenskapen er ikke et middel som en kan benytte for å utforske det uutgrunnelige; [det er heller ikke] dens oppgave å avgjøre om det finnes eller ikke finnes noen Gud». Er dette riktig?

Albert Einstein, den best kjente vitenskapelige teoretiker i vårt århundre, ble ansporet til å tale om «en ånd (som] gir seg til kjenne i universets lover — en ånd som står høyt over menneskets ånd». Og den fremtredende britiske astronomen Fred Hoyle ble etter sigende omvendt til å tro at det finnes en skapende makt, da han regnet ut at det er matematisk umulig at liv kan oppstå i universet ved et tilfelle.

Disse eksemplene illustrerer til en viss grad sannheten i Bibelens ord: «Hans [Guds] usynlige vesen . . . har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» (Romerne 1: 20) Chargaff hadde imidlertid rett i at det finnes en grense for hva vitenskapen kan lære oss om Gud. Det eneste Einstein og Hoyle kom fram til med vitenskapen som utgangspunkt, var at det må finnes en Gud som har organisert det hele. Vi må vende oss til Bibelen for å få vite hvem denne Gud er, og hva hans hensikter er. Dette er sannheter som ligger utenfor vitenskapens rekkevidde.

Vitenskapen og framtiden

Vitenskapen kan ikke forutse framtiden. Den kan ikke engang forutse resultatene av sine egne oppdagelser. Da DDT ble fremstilt, håpet en for eksempel at dette nye våpenet for bestandig skulle gjøre slutt på insektplager. Det skulle beskytte plantene og holde insekter som spredte sykdommer, for eksempel malaria, under kontroll. Den vesttyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung sa imidlertid at denne «velsignelse for menneskeheten en prestasjon innen kjemien som vi aldri hadde drømt om» senere ble «en temmelig tvilsom velsignelse. . . . DDT’s seiersmarsj gjennom Vest-Tyskland er over». Dette gjelder ikke bare Vest-Tyskland, men også mange andre land hvor det er blitt forbudt å bruke dette midlet. Vitenskapen hadde ikke forutsett de skadelige virkninger midlet hadde på andre livsformer, deriblant på mennesker.

Tenk også på Alfred Nobel, som Nobels fredspris har fått navn etter. Han var en fredens mann, men han oppfant dynamitten. Hvorfor? Han skrev til en venn av seg: «Jeg skulle gjerne finne opp et stoff eller en maskin som har en slik forferdelig masseødeleggelsesevne at det ville føre til at krig for alltid ble umulig.» De to verdenskrigene, som er blitt utkjempet etter Nobels død, har bevist at hans oppfinnelse ikke hadde den virkning han hadde håpet.

Albert Einstein hadde også håpet på at utviklingen av atombomben, som for en stor del var basert på hans teorier, skulle fjerne faren for krig. Men det blir fremdeles utkjempet harde kriger, og sivilisasjonene befinner seg på en kjernefysisk kruttønne, skrekkslagen ved tanken på at noen skal tenne lunten. Kort før sin død skal Einstein ha sagt: «Hvis jeg hadde visst dette, ville jeg ha blitt låsesmed.»

Det er ironisk at vitenskapen, som har forbedret livet for så mange millioner, også har tilveiebrakt de midler som gjør det mulig for mennesket å utrydde seg selv. Hadde bare vitenskapsmennene kunnet forutsi framtiden! De kan naturligvis ikke det, men Bibelen kan, og den gjør det.

Bibelen og framtiden

Tenk på noen få eksempler fra gammel tid på hvordan Bibelen på en nøyaktig måte har forutsagt det som skulle skje. I Daniels bok, en del av Bibelen som ble skrevet i det sjette århundre før Kristus, på den tiden Babylon var verdensmakt, finner vi en profeti som forutsa at først Persia og deretter Hellas skulle etterfølge Babylon som verdensmakter. Profetien forutsa så at det store greske verdensrike skulle bli delt i fire mindre riker, og det beskrev på en levende måte det jernlignende Romerriket, som deretter skulle stå fram. (Daniel 7: 1—8; 8: 3—8, 20—22) Alt skjedde slik som det var sagt i profetien.

Et interessant forhåndsglimt av framtiden hadde å gjøre med byen Tyrus, som lå nord for Israel. Esekiel profeterte om Nebukadnesars ødeleggelse av Tyrus, og han kom med disse detaljene om byens endelige skjebne: «Jeg feier bort moldjorden i byen og gjør den til et nakent berg. . . . Steiner, bjelker og grus kaster de på sjøen. . . . veldige vannmasser dekker deg.» (Esekiel 26: 4, 12, 19) Gikk det slik?

Ja, det gjorde det. En tid etter at kong Nebukadnesar hadde ødelagt Jerusalem, kom han mot Tyrus og inntok byen. Men byen forsvant ikke fullstendig. Innbyggerne flyktet til en øy et stykke fra land som de befestet. Nesten 300 år senere kom så Alexander den store og beleiret den byen Tyrus som da var blitt bygd opp på denne øya. For at hæren skulle kunne angripe øya, tok han ruinene fra den gamle byen på fastlandet og dumpet dem på sjøen og laget på den måten en fylling som soldatene kunne gå på ut til øya. Dermed fikk profetien en bemerkelsesverdig detaljert oppfyllelse. Moldjorden i den gamle byen Tyrus ble fjernet, og steinene, bjelkene og grusen ble kastet på sjøen.

De profetiene som gjaldt Jesus Kristus, var enda mer bemerkelsesverdige. Bibelen forutsa ikke bare det tidspunkt da han skulle stå fram som Messias, men også det han skulle gjøre, og til og med hvordan han skulle dø. Hele Jesu livsløp var en oppfyllelse av profetier som var blitt skrevet flere hundre år i forveien. — Daniel 9: 24—27, EN; Jesaja 53: 3—9; 61: 1, 2.

De som studerer Bibelen, kan i dag se at den politiske utvikling finner sted som en bemerkelsesverdig oppfyllelse av profetiene. (Se for eksempel Matteus 24: 7—15 og Lukas 21: 25—28.) Og når de leser Paulus’ ord i 2. Timoteus, kapittel 3, versene 1—5, ser de en nøyaktig beskrivelse av det dårlige moralske klima i verden. Bibelen inneholder dessuten profetier som gjelder vår framtid.

Bibelen forutsier en overraskende løsning på den nåværende politiske krise i verden. Den taler om vår tids rivaliserende verdensherskere og sier: «På den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.» — Daniel 2: 44.

Vi har mange grunner til å tro på dette løftet. En vektig grunn er at alle profetiene i Bibelen har vist seg å være sanne fram til nå. Men tenk på hva dette vil innebære. Det betyr at Guds rike om kort tid kommer til å tre i stedet for vår tids nasjonalistiske, krigførende regjeringer og utgjøre én regjering for hele jorden. Det kommer til å innebære en stor forandring!

Politikerne vil for det første ikke lenger kunne bruke de vitenskapelige landevinninger til destruktive formål. Dette riket skal utføre de samme slags mektige gjerninger som Jesus gjorde da han var på jorden. Vitenskapen kan fjerne grå stær, men den kan ikke gi syn til en som er født blind. Jesus gjorde det. (Johannes 9: 1—12) Vitenskapen kan lage kunstige lemmer, men den kan ikke gjøre en vissen hånd eller fot frisk. Jesus gjorde det. (Matteus 12: 10—13) Vitenskapen har gjort store fremskritt når det gjelder å forbedre matnyttige planter og øke avkastningen. Men Jesus mettet over 5000 med fem brød og to fisker. (Matteus 14: 15—21) Vitenskapen kan gjenopplive en som har druknet, eller som har hatt et hjerteanfall — hvis hjelpen kommer fram i tide. Men Jesus gjorde en mann som hadde vært død i fire dager, levende igjen! — Johannes 11: 39, 43, 44.

Den virkning Jesu lære hadde på folket, var kanskje enda mer bemerkelsesverdig. Den voldsomme forfølgeren Saulus ble den langmodige apostelen Paulus. Den impulsive fiskeren Peter ble en moden, pålitelig apostel. Umoralske mennesker begynte å følge høye moralnormer. Familier ble mer kjærlige. Folk fra nasjoner som var fiendtlig innstilt til hverandre, ble brødre i troen. Slike forandringer ligger langt utenfor det vitenskapen kan klare å få i stand.

Selv om vitenskapen på mange måter kan gjøre livet mer behagelig for oss, er det således mye mer som kan bli utrettet ved Guds kraft. Og under Guds rikes styre kommer vi til å få erfare dette fullt ut. Bibelen lover: «Han [Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» — Åpenbaringen 21: 4.

Menneskene kommer ikke til å vende tilbake til de forhold som gjorde seg gjeldende før den vitenskapelige æra. De kommer til å anvende all den verdifulle vitenskapelige viten de har tilegnet seg før og nå og kommer til å tilegne seg i framtiden. Det kommer de til å gjøre på en måte som blir til evig gagn for dem, uten å bli hindret av de skadelige tilbøyeligheter som vitenskapen ikke har klart å fjerne, men som Gud skal fjerne. Vi er takknemlige for det vitenskapen har åpenbart for menneskeheten. Men vi er enda mer takknemlige for at det finnes en sannhet utenfor vitenskapens rekkevidde som Gud har gjort tilgjengelig, og som vil bringe evige velsignelser til dem som søker den.

[Uthevet tekst på side 10]

Einstein skal ha sagt følgende da han så tilbake på den andel han hadde i utviklingen av atombomben: «Hvis jeg hadde visst dette, ville jeg ha blitt låsesmed.»

[Ramme på side 11]

Her er noen av de spørsmål som vitenskapen ikke kan gi svar på:

● Hvem er Gud, og hvordan er han?

● Hva er Guds hensikter?

● Hva kommer framtiden til å bringe?

● Hva er den beste måten å opptre på overfor vår neste?

● Hva slags personlige egenskaper er de beste?

● Hvordan kan vi utvikle slike egenskaper?

Bibelen besvarer heldigvis slike spørsmål, som til syvende og sist er viktigere enn de spørsmål vitenskapen besvarer, for eksempel: «Hva består materien av?» og «Hvor langt borte er solen?»