Er du udødelig?
SOM svar på dette spørsmålet vil millioner av mennesker — katolikker, protestanter, muhammedanere, hinduer og andre — si: «Kroppen dør naturligvis, men sjelen er udødelig.» Og ettersom kroppen ifølge deres oppfatning bare er et midlertidig «skall», må de betrakte sitt virkelige jeg som udødelig.
Hvor fikk denne troen sin begynnelse? Var det blant de kristne? Blant muhammedanerne? Blant eldre tiders buddhister? Eller kanskje blant noen andre?
Den skriver seg i virkeligheten fra det gamle Babylon. Senere utviklet greske filosofer, slike som Pytbagoras i det sjette århundre og Sokrates og Platon i det femte århundre før Kristus, tanken om menneskesjelens udødelighet. Platon siterer følgende uttalelse av Sokrates: «Sjelen . . . drar [ved døden] til den usynlige verden — til det guddommelige og udødelige . . . og bor for evig . . . sammen med gudene.»
De første kristne og udødelighetstanken
Når ble de kristne gjort kjent med læren om sjelens udødelighet? Isaac Taylor sier i sin bok Ancient Christianity at kristendommen i det annet århundre «var falt i hendene [på lærere] som var grundig opplært i de greske skolers filosofi, og som . . . med instinktiv avsmak vendte seg fra evangeliet». I det tredje århundre lærte Tertullian, en av de mest fremtredende kirkefedre: «Visse ting er kjent til og med ifølge sin natur: det er for eksempel mange som tror på sjelens udødelighet . . . Jeg gjentar derfor Platons oppfatning når jeg hevder at hver sjel er udødelig.» Det femte århundres kirkelærer Augustinus sa: «Det er blitt fullt ut bekreftet at menneskesjelen er udødelig.»
Fra den tiden av ble læren om sjelens udødelighet en grunnleggende lære i hele kristenheten. Som dr. Laidlaw sa i sin bok Bible Doctrine of Man: «Gradvis . . . vant gresk innflytelse innpass, og selv innen den kristne kirke inntok sjelens udødelighet lenge plassen til Bibelens lære om framtidig liv.» (Uthevet av oss) Dette førte i sin tur til slike læresetninger som læren om en midlertidig pine i en skjærsild eller læren om evig pine i helvete. Fattige mennesker har gitt prestene store pengesummer for at de skulle be for de avdødes sjeler, slik at de kunne komme ut av skjærsilden. Alt dette på grunn av at gresk filosofi ble antatt!
Er alle kirkelige ledere enige?
Mange bibelforskere og prester drar læren om sjelens udødelighet i tvil. Den wesleyanske metodistpresten Agar Beet skrev: «Den kristne lære om sjelens udødelighet er et interessant eksempel på en oppfatning som er fullstendig blottet for noe som helst grunnlag i Bibelen, og som til en viss grad er i strid med den. Den skriver seg utelukkende fra gresk filosofi. Likevel holder et stort antall opplyste og intelligente kristne lærere og skribenter urokkelig fast ved den ut fra den feilaktige antagelse at den er bibelsk.» Dr. Martensen, som i sin tid var biskop på Sjælland, skrev likeledes i sin bok Den christelige Dogmatik: «At det ikke kan gis noe enkeltstående bevis for menneskets udødelighet, . . . er en erkjennelse som i våre dager kan betraktes som alminnelig.»
Likevel er læren fortsatt å finne i de fleste kirkesamfunns trosbekjennelser. Book of Catechism, som blir brukt av den nederlandske reformerte kirke i Sør-Afrika, sier for eksempel: «Sjelen lever således videre og er udødelig.» Det er imidlertid interessant å merke seg at avisen Hoofstad, som kommer ut i Pretoria i Sør-Afrika, hadde en artikkel med tittelen «Sjelen overlever ikke» som inneholdt følgende uttalelse av en leder i det samme kirkesamfunnet, professor Adrio König: «De kristne må komme bort fra den tanke som skriver seg fra den greske filosofen Platon, og som går ut på at mennesket består av to deler: kropp og sjel . . . ifølge Bibelen ender menneskets tilværelse med døden. Det finnes ikke ’noe’ i likhet med en sjel som lever videre.»
Hva er grunnen til at det er en slik mangel på enighet blant de religiøse lederne? Grunnen til det er at det store flertall av dem ikke har holdt urokkelig fast ved Bibelen som Guds Ord, selv om de kanskje gir inntrykk av at de forkynner Bibelens lære. De har i stedet byttet den ut med menneskelig filosofi — sin egen og de gamle grekeres.
Hva Jehovas vitner tror
Jehovas vitner deler ikke kristenhetens tro på nedarvet udødelighet. De tror at menneskesjelen er dødelig, at de døde ikke føler noe i det hele tatt. Hvorfor? Fordi de godtar Bibelen som den åpenbaring om sannheten Gud har gitt menneskene. Det er interessant å merke seg at de som skrev de hebraiske skrifter (Det gamle testamente), ikke en eneste gang omtalte néphesh (det hebraiske ordet for «sjel») eller rúahh (det hebraiske ordet for «ånd») som udødelig. De lærte i stedet at menneskesjelen dør: «Den sjel som synder, den skal dø.» (Esekiel 18: 4, 20, GN; se også Salme 22: 29; 78: 50, EN.) Det blir sagt at de døde er uten bevissthet: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting. De får ikke lenger noen lønn . . . Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket [menneskehetens felles grav], som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» — Forkynneren 9: 5, 10.
De greske skrifter (Det nye testamente) gir uttrykk for det samme syn på sjelen og døden. Jesus sa at Gud «kan ødelegge både sjel og legeme». Når sjelen kan ødelegges, kan den ikke være udødelig. (Matteus 10: 28) Peter sa med tanke på Jesus: «Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes.» (Apostlenes gjerninger 3: 23, EN) Jesus viste også at de døde er uten bevissthet, for han sammenlignet døden med en søvn. (Johannes 11: 11—14) Dette er i samsvar med det enhver som har sett en avdød, har kunnet konstatere.
Ifølge skapelsesberetningen i 1. Mosebok 2: 7 (EN) ble Adam dannet av jordens muld, og det sies videre at «mennesket ble til en levende sjel». (Se også 1. Korinter 15: 45.) Bibelen bruker derfor ofte uttrykket «hans sjel» i betydningen selve personen, slik som når det sies om den unge David: «Jonatan elsket ham som sin egen sjel [som seg selv]. » (1. Samuelsbok 18: 1, GN) Et teologisk oppslagsverk (The New International Dictionary of New Testament Theology) inneholder følgende kommentar til dette: «Sjelen utgjør hele personligheten eller hele selvet i en slik grad at det kan settes likhetstegn mellom ’sjelen’ og ’meg selv’ eller ’deg selv’ (1. Samuelsbok 18: 1). I 1. Mosebok 2: 7 betyr [sjel] ’person’ eller ’skapning’.» — Jevnfør den norske oversettelsen av 1978.
Bibelens enestående håp om framtidig liv er basert på en oppstandelse. En kjent bibeloversetter i det 16. århundre, William Tyndale, sa ved en anledning: «Hvis sjelen var i himmelen, kan du da fortelle meg hvorfor oppstandelsen skulle være nødvendig?» Bibelen sier at enkelte utvalgte som blir oppreist til liv, ’blir kledd i udødelighet’ for å kunne være sammen med Gud og Kristus i himmelen. Det sier derfor seg selv at disse utvalgte ikke eier udødelighet fra fødselen av. Hvis de bevarer sin trofasthet inntil døden, vil de ’bli kledd i udødelighet’ som en belønning. — 1. Korinter 15: 5 1—54; se også Romerne 2: 6, 7.
Det store flertall av de døde vil få en oppstandelse til liv på jorden i Guds kommende, nye ordning. Da Jesus var på jorden, viste han dette ved å oppreise en rekke mennesker fra de døde. Han gav dessuten følgende løfte: «Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram.» — Johannes 5: 28, 29.
Jehovas vitner tror dette fullt og fast. Når de selv blir stilt ansikt til ansikt med døden, eller når de mister en av sine kjære, har de derfor grunn til å ha et virkelig håp. Det at Gud, som er i besittelse av uendelig makt og visdom, oppreiser de døde, vil være en av de storslagne begivenheter i den nye ordning som vil bringe usigelig glede. Han vil på den måten oppfylle sitt løfte om å «tørke bort hver tåre» når han «gjør alle ting nye». — Åpenbaringen 21: 4, 5.
[Bilder på side 25]
Platon siterer følgende uttalelse av Sokrates: «Sjelen . . . drar [ved døden] til den usynlige verden — til det guddommelige og udødelige . . . og bor for evig . . . sammen med gudene»
Platon
Sokrates
[Bilde på side 26]
Det vil finne sted en oppstandelse fra de døde. — Apostlenes gjerninger 24: 15