De fant meningen med livet!

BIAGIO er italiener og er nå i 20-årene. Da han var 17 år gammel, begynte han å streife rundt i Europa. «Jeg haiket fra det ene stedet til det andre,» sier han, «og jeg hadde ikke noe annet hjem enn soveposen min, som jeg bar med meg på ryggen. Det var av stor betydning for meg å få ha friheten, og jeg følte meg absolutt fri!» Men det varte ikke lenge.

«Da jeg vendte hjem igjen, syntes jeg at alt var så kjedelig. Jeg lurte på om det var mulig å leve et rikere liv. Utenom familien hadde jeg ingen venner, og ingen ventet på meg eller kom for å besøke meg da jeg kom hjem. Ingen ventet av meg at jeg skulle gjøre noe. Når jeg satt og så på folk som gikk forbi på gaten, tenkte jeg ofte på hva andre gjorde ut av livet sitt. Noen ganger drakk jeg meg full. Det var vanligvis når jeg var alene og følte meg ensom.

Den tomhetsfølelse jeg hadde, har drevet noen ungdommer til å bli avhengige av narkotika eller til å begå selvmord. En gang jeg var i Amsterdam og skulle til å gå inn et sted hvor stoff ble omsatt fritt, kastet en ung mann seg ut fra balkongen i et øyeblikks depresjon og ble drept på stedet. Det var så vidt han ikke traff meg da han falt mot bakken.

Jeg begynte å innse at akkurat de onder som vi unge forkastet i ’systemet’, fantes blant oss også. Vi var ikke fri for opportunisme, stridigheter eller egoisme, og blant oss selv hadde vi ganske enkelt laget et system som lignet det gamle systemet. Et eksempel på dette var unge menn som hevdet at de hadde høyere idealer, men som oppmuntret de jentene de levde sammen med, til å prostituere seg for å tjene penger.

Vi fordømte samfunnet, men vi ønsket egentlig ikke å gjøre noe med det. Hvorfor ikke? Vi hadde ikke noe ønske om å arbeide for en bedre verden fordi vi ikke kunne forestille oss at det kom til å bli bedre tider i en overskuelig framtid. Jeg oppdaget at jeg ble mer og mer kynisk. Da jeg var 20, følte jeg meg gammel.

En kveld jeg var på besøk hos en venn, kom jeg over en bok om Bibelen. Det var boken Den sannhet som fører til evig liv, som er utgitt av Selskapet Vakttårnet. Jeg leste noen kapitler i den . . .»

Ved å lese i denne boken fikk Biagio kjennskap til at Gud opprinnelig hadde til hensikt at menneskene skulle leve sammen i fred og kjærlighet. Han fant ut at Gud ikke kan holdes ansvarlig for den verdensomfattende griskhet og undertrykkelse som gjør at så mange oppriktige mennesker i dag er opprørt. — 5. Mosebok 32: 4, 5.

Men hvis Gud ikke er ansvarlig for forholdene i verden i dag, hvem er det da som er det? «Det kapitlet som heter ’Finnes det onde ånder?’, overbeviste meg om at Satan, den åndeskapning som for lenge siden gjorde opprør mot Gud, har herredømmet over hele denne tingenes ordning,» forteller Biagio. Ja, Bibelen omtaler Satan som «denne verdens gud». (2. Korinter 4: 4) Det er ikke noe rart at verden er preget av en selvisk, grusom ånd!

Men det finnes et godt budskap også. «Jeg oppdaget at Bibelen omtalte forhold som jeg alltid hadde lengtet etter,» sier Biagio. «Den lover en ny tingenes ordning uten krig, sykdom, alderdom og død.» Ja, i likhet med millioner av andre som har lest boken Den sannhet som fører til evig liv, ble Biagio begeistret for å få vite at Bibelen har mye å si om jordens framtid. Den er ikke bare en bok som handler om ’livet etter døden’. Sier ikke Bibelen at «de ydmyke skal ta jorden i eie»? (Salme 37: 11, NW) Hvis Gud ikke er interessert i å bringe orden i forholdene her på jorden, hvorfor lærte da Jesus sine disipler å be: «La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen»? — Matteus 6: 10.

Biagio ble oppglødd av det han hadde lært, han kontaktet Jehovas vitner, og det ble truffet avtale om et regelmessig bibelstudium. Han forteller: «Helt fra første stund appellerte Johannes 8: 32 til meg. Dette skriftstedet lyder: ’Sannheten skal gjøre dere fri.’ Jeg begynte å forstå hva sann frihet betyr.» Nå kunne Biagio se hvorfor hans «frie» livsstil hadde vært så lite tilfredsstillende. Han sier: «Jeg hadde vært en slave hele tiden, selv om jeg hadde forsøkt å unngå det.

Jeg begynte å gå på Jehovas vitners møter, og de ønsket meg velkommen på bibelstudiene sine. De ungdommene jeg traff på disse møtene, var annerledes enn dem jeg kjente fra før. De var lykkelige, vennlige og opptrådte på en respektfull måte. Alle hadde sin personlige verdighet og gjorde seg store anstrengelser for å vise andre kjærlighet. Dette var noe jeg alltid hadde ønsket å se i praksis!»

Mange ungdommer har i likhet med Biagio en visjon av en bedre verden. Kanskje du også har det. Hvis du kunne bli overbevist om at en slik verden ikke bare er en drøm, men helt sikkert vil bli en realitet, hvordan ville du da føle det? Ville du bli tilskyndt til å ønske å dele dette «gode budskap» med andre? Biagio ble det. «Jeg sluttet å røke, sørget for å se mer velstelt ut og sa til den piken jeg bodde sammen med, at vi ikke kunne fortsette å leve et umoralsk liv og ha Guds godkjennelse. Jeg innså selv hvor nødvendig det var å foreta disse forandringene. Ingen fortalte meg hva jeg skulle gjøre.» Biagio ønsket å kvalifisere seg til å bli døpt som et av Jehovas vitner. Hvorfor? Fordi Jehovas vitner hjalp ham til å få et håp for framtiden og finne en mening med livet. Biagio ønsket å slutte seg til vitnene og dele det han hadde funnet, med andre. I dag er han og hans kone spesialpionerer, heltidsforkynnere av det «gode budskap».

«Sann frihet innebærer ikke bare å behage seg selv,» sier han. «Det vet jeg av egen erfaring. Andre mennesker trenger også å få vite det. Den beste måten å vise vår neste kjærlighet på, er å gjøre denne kunnskapen kjent og hjelpe andre til å finne fram til en tilfredsstillende levemåte.»

Da Biagio lærte sannheten om Guds rike å kjenne, fikk han et håp for framtiden. Det naturlige ønsket om å dele dette håpet med andre gav ham noe verdifullt å bruke livet til.

Khems søking etter meningen med livet

«Selv om jeg var ung, var jeg en fremgangsrik forfatter i mitt hjemland, Kampuchea,» forteller Khem. «Jeg nøt anseelse, var fremgangsrik og hadde en godt betalt jobb — alt det et menneske ønsker seg. Likevel klarte jeg ikke å se noen bestemt mening med livet. Jeg skrev faktisk også en roman med tittelen ’Livet har ingen mening’.

Jeg ble strengt oppdratt som buddhist, men mistet troen på den religionen. Etter å ha forlatt buddhismen vendte jeg meg til filosofi, men det gikk ikke lang tid før jeg fant ut at det for hver filosof fantes en ’antifilosof’. Hva skulle jeg tro på? Gang på gang spurte jeg meg selv hva jeg levde for.

I 1970-årene ble Kampuchea styrtet ut i borgerkrig. Jeg var vitne til henrettelser. Jeg så massegraver og elver og innsjøer som var fulle av lik og bokstavelig talt røde av blod. To tusen år lange kampucheanske tradisjoner ble feid til side praktisk talt over natten. Ingen kampucheaner ville ha trodd at det var mulig!

Myndighetene var på jakt etter meg. Sammen med noen andre flyktet jeg derfor inn i jungelen og håpet å nå fram til Thailand. I løpet av den turen tenkte jeg mye på Guds eksistens. Så vidunderlig og komplisert skaperverket er! På en eller annen måte var det ikke tilfredsstillende å tilskrive dette bare tilfeldigheter eller blinde krefters spill. Hvorfor ikke gi æren til en vis Skaper?

Dette spørsmålet opptok meg lenge. Og så, for første gang i mitt liv, framsa jeg en bønn som kom fra hjertet. For første gang innså jeg at det måtte finnes en Skaper. Men hva var hans hensikt med menneskene? Hvorfor tillater han det onde og slike lidelser som dem jeg hadde vært vitne til i mitt eget land? Hvem er det som tilber den sanne Gud? Jeg forstod at hvis jeg kom meg gjennom jungelen, ville det å lete etter svarene på disse spørsmålene komme på førsteplassen i mitt liv. Etter ti dager kom vi til Thailand, utkjørt og halvveis utsultet.

I flyktningeleiren i Thailand skaffet jeg meg en bibel på mitt morsmål og fikk kjennskap til at den Gud som åpenbarte seg for jødene i gammel tid, var den samme som de kristnes Gud. Ut fra Bibelen lærte jeg også at han har et personlig navn, Jehova. Jeg ønsket å lære denne Bibelens Gud bedre å kjenne.

Etter fem måneder i Thailand emigrerte jeg til Østerrike. En dag fant jeg en løpeseddel med en invitasjon til en av Jehovas vitners Rikets saler. Navnet Jehova betydde noe for meg, men hvem var hans vitner? Hva kunne de vitne om? Skeptisk og nysgjerrig oppsøkte jeg deres Rikets sal.

Siden jeg fortsatt holdt på med å lære meg tysk, forstod jeg ikke hele den talen jeg hørte, men jeg fikk tak i at det dreide seg om det gode budskap om Guds rike. Det ble sagt at jorden ved hjelp av Jehovas rike skulle omdannes til et paradis, hvor folk ikke lenger ville felle tårer på grunn av sorg og lidelser, og hvor Gud skulle ’gjøre alle ting nye’. (Åpenbaringen 21: 3—5) Dette var nøyaktig det jeg ventet meg av en mektig og rettferdig Gud! Men hvorfor hadde ikke Jehova skapt en slik verden for lenge siden?

Vitnene begynte å ha regelmessige bibelske drøftelser med meg og besvare mine spørsmål,» sier Khem. Under disse drøftelsene lærte han at da Gud skapte verden, var det meningen at den skulle være fri for smerte, lidelser og ondskap. Disse faktorene, som fikk Khem til å spørre seg hva som var meningen med livet, var ikke noen del av Guds opprinnelige hensikt. Det var ikke før menneskene forkastet Jehovas herredømme, at slike vanskeligheter fikk sin begynnelse. Men det finnes sikre beviser for at menneskenes sørgelige historie, som handler om hvordan menneskene gjorde opprør mot og ble fremmedgjort for Gud, snart vil få sin ende!

«Jeg frydet meg over å finne en religion med en lære som kunne bevises ut fra Bibelen. Her ble det ikke forlangt at du skulle tro blindt på noe,» sier Khem nå. «Jeg ville svært gjerne ha delt det gode budskap om Guds rike med mitt folk i Kampuchea, som har så mange problemer! Siden dette ikke er mulig i dag, forkynner jeg nå det ’gode budskap’ for mine medmennesker i Østerrike. For et privilegium det er å være Guds medarbeider og ha en andel i dette livreddende arbeidet! Nå føler jeg stor glede over å kunne si at livet har en mening!»

[Uthevet tekst på side 9]

«Den tomhetsfølelse jeg hadde, har drevet noen ungdommer til å bli avhengige av narkotika eller til å begå selvmord»

[Uthevet tekst på side 10]

Hvis Gud ikke er ansvarlig for forholdene i verden i dag, hvem er det da som er det?

[Uthevet tekst på side 11]

Khem fikk lære at Gud skal omdanne jorden til et paradis, hvor det ikke finnes lidelser