De unge spør . . .
Hvorfor er det så mange lidelser hvis Gud bryr seg om oss?
«GUD gjorde dette for å få deg til å sette ned tempoet,» sa en eldre mann til 19 år gamle Wallace, som nettopp var blitt skutt i ryggen og nå var lam fra brystet og ned. Wallace fant liten trøst i den eldre mannens velmenende bemerkning.
Men Wallaces lidelser hadde bare begynt. På et attføringsinstitutt ble han utsatt for hån og spott på grunn av rasefordommer. «Hvorfor er det så mye hat i verden? Hvorfor blir det begått så mange voldsforbrytelser? Jeg var idrettsstjerne og i min beste alder! Hvorfor måtte jeg havne i en rullestol?» tenkte denne unge mannen. «Ja, hvorfor tillater Gud dette?»
Kanskje du har stilt lignende spørsmål. Når du ser uskyldige lide, spør du kanskje: Hvorfor? Hvem har skylden for det?
Hvem har skylden for lidelsene?
Vi kan ikke komme utenom følgende kjensgjerning: En stor del av lidelsene er menneskene selv skyld i. I 1979 var det for eksempel 11 ungdommer som mistet livet da en stor ungdomsflokk stormet inn for å sikre seg de beste plassene under en popkonsert. Hvem var skyld i dette? Var det Gud?
Ifølge etterforskerne var en av hovedårsakene til tragedien den spesielle ordningen med sitteplassene. «Alle plassene på gulvet eller hele arenaen er ikke-reserverte plasser. De beste plassene blir tatt av dem som kommer først» — eller av dem som er sterkest. Det er derfor mange av de unge liker dette. Det sies imidlertid at det også er noen arrangører som foretrekker denne form for salg av sitteplasser fordi det vanligvis gjør det mulig for dem å selge flere billetter. Griskhet og selviskhet — enten for å få en bedre sitteplass eller for å tjene flere penger — var skyld i tragedien.
I dag lever anslagsvis 400 millioner «til stadighet på sultegrensen». Men er det fordi jorden ikke kan produsere nok mat? Ifølge myndighetene er det ikke det som er problemet. De legger skylden på en ujevn fordeling av matvarene på grunn av selviskhet, griskhet eller ineffektivitet. Det er også menneskenes selviskhet og ikke Gud som er ansvarlig for vår tids kriger, voldsforbrytelser og industriforurensning.
«Men Gud kan stanse dette. Han har makt. Hvorfor gjør han det ikke?» sa Wallace til en annen ung, farget mann som oppholdt seg på det samme attføringsinstituttet. Denne unge mannen hadde et svar.
Hvorfor tillater Gud det onde?
«Grunnen til at Gud tillater det onde, går helt tilbake til begynnelsen av menneskenes historie,» sa 17 år gamle Willie. «Ifølge Bibelen ble våre første foreldre, Adam og Eva, skapt i et paradis. De var fullkomment sunne og friske, hadde rikelig med mat og et meningsfylt arbeid. Men de snudde ryggen til Gud og den omsorg han viste dem.»
«Men hvorfor?» spurte Wallace. «Det var på grunn av løgnaktig propaganda,» svarte Willie. «En usynlig opprørsk åndeskapning, Satan, talte gjennom en slange og sa til Eva at Gud var en løgner. ’Adlyd meg, og du kommer ikke til å dø; ditt liv vil faktisk bli bedre. Du vil bli lik Gud.’ Det var denne snedige fremgangsmåte Satan benyttet. Du vet vel hva som hendte deretter? Adam og Eva mistet sin fullkommenhet, og gjennom sine barn brakte de sykdom og død videre til oss som lever i dag. Det er derfor vår verden er i en slik elendig tilstand.» Deretter pekte Willie på den grunnleggende årsaken til at Gud har tillatt det onde. — 1. Mosebok, kapitlene 2, 3; Romerne 5: 12.
Det store stridsspørsmål
Det ble reist et stridsspørsmål som var mye mer betydningsfullt enn spørsmålet om hvorvidt Gud hadde makt til å ødelegge dem eller ikke. I sitt forsøk på å forklare dette spurte Willie: «Du har kanskje hørt noen si: ’Makt er rett’ . . .
«Det er løgn!» avbrøt Wallace, som tenkte på hvor svak han var fordi han var lam. «Bare det at du er sterkere, betyr ikke at det du gjør, alltid er rett.»
«Akkurat!» sa Willie. «Stridsspørsmålet dreide seg heller ikke om makt, men om hvorvidt den måten Gud styrte på, var rett. Var den til beste for menneskene på jorden? Eller ville de være lykkeligere hvis de fikk gjøre alt ’på sin egen måte’, uten å bry seg om Guds veiledning? Og kunne Satan virkelig innføre en verden med varig sunnhet og lykke? Det krevde tid å få svar på dette.»
«Men hvorfor må jeg lide, når det var Gud som skulle bevise noe?» spurte Wallace. Willie var også sterkt opptatt av dette, for han var også ufør. Han hadde et stivt ben.
Et stridsspørsmål som berører oss
«Da Adam og Eva gjorde opprør, ble det reist et spørsmål angående Guds fornuftutstyrte skapninger,» svarte Willie. «Selv om mange av Adams etterkommere senere fulgte Guds lover, sa Satan hånlig: ’Hvorfor gjorde de det?’ Tilbad de Gud bare på grunn av de materielle velsignelser han utøste, og ikke av kjærlighet til ham?» Willie visste at Wallace hadde en liten sønn, og spurte: «Hvis noen sa til gutten din at han var lydig mot deg bare på grunn av de materielle ting du gav ham, hva tror du da han ville ønske å gjøre?» — Job 1: 9, 10.
«Han ville vise at de tok feil, for jeg vet at gutten min er glad i meg!» sa Wallace. «Jeg forstår hva du mener. Gud gav menneskene anledning til å vise at de virkelig elsket ham — både i gode og dårlige tider.»
I tidens løp har mange trofaste mennesker i likhet med Job i gammel tid vist at Satans anklage ikke er sann. Men hva med hans påstand om at livet på jorden ville være bedre hvis menneskene ignorerte Guds lover?
Hva har resultatene vist?
Wallace innså klart at verden er full av hat. Etter at han hadde vært tilknyttet flere borgerrettsbevegelser i et forsøk på å rette på urettferdighetene, forstod han at ingen av disse kunne løse problemene. Han visste ikke om noe som kunne erstatte hat med kjærlighet.
Kanskje du også har hatt den samme følelsen av håpløshet. Mange unge mennesker er klar over at den moderne teknologi, som folk for 100 år siden var sikker på skulle skape en bedre framtid, har brakt menneskeheten dithen at den befinner seg bare en hårsbredd fra ødeleggelsen. Er det ikke innlysende at et styre som er uavhengig av Gud, ikke kan skape en verden med fred og lykke? Men kan den måten Gud styrer på, gjøre det?
«Helt fra mitt første besøk kunne jeg se at disse menneskene virkelig hadde løst raseproblemene,» sa Wallace etter at han hadde vært til stede på et møte i en Rikets sal for Jehovas vitner. Han tok imot Willies innbydelse til å komme og selv se de mennesker som forsøkte å leve i samsvar med Guds lover. Det gjorde dypt inntrykk på ham å være vitne til den kjærlighet som rådde blant menighetens medlemmer, som tilhørte flere raser. «I denne lille byen som er full av rasefordommer, var disse menneskene et forbausende eksempel på hva det vil si å vise kjærlighet,» sa Wallace. Han ville lære mer. Ja, her ble det vist at Guds styre kan frembringe ekte kjærlighet.
Gud bryr seg fortsatt om menneskene
Men vil Gud noen gang sette en stopper for alle lidelser? Ja, det vil han!
«Jeg ble svært glad da jeg forstod at Gud snart skal ødelegge dem som ’ødelegger jorden’, og gjenopprette det jordiske paradis,» sa Wallace senere. (Åpenbaringen 11: 18) Wallace strålte da han fikk høre at Gud fullstendig kan fjerne all den skade som det onde har forårsaket i århundrer. Han kan oppreise de døde til liv igjen. Han kan forandre lemmer som er blitt ubrukelige som følge av skader eller sykdom, slik at de uføre igjen kan løpe og hoppe. — 2. Peter 3: 7, 13; Apostlenes gjerninger 24: 15; jevnfør Jesaja 35: 5, 6.
«Tidligere hadde jeg ikke noe håp,» sa Wallace. «Men nå har all bitterhet forlatt meg. Hvilken trøst var det ikke for meg da jeg ble klar over at det ikke var Gud som gjorde meg til krøpling! Jeg tror at jeg snart, i det gjenopprettede paradis, vil komme ut av denne rullestolen og gå igjen. Dette håpet har gitt meg fred i sinnet, og jeg finner at jeg kan leve med min nåværende situasjon.» Ja, denne unge mannen oppdaget at til tross for at verden er full av lidelser, bryr Gud seg om menneskene.