Nazca-tegningene — en UFO-base?

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Peru

FRA et fly høyt over Peru kan en se kolossalt store tegninger, stiliseringer av dyr og fugler og geometriske mønstre. Disse uvanlige tegningene forekommer på nazca-slettene, en ørken som er tørrere enn Sahara. Hvem laget dem, og hvorfor?

I flere hundre år er disse tegningene, som er kjent som nazca-tegningene, blitt oversett. De var praktisk talt skjult på grunn av sin kolossale størrelse og fordi de var blitt tegnet på en flat slette uten noe høyt utsiktspunkt som de kunne betraktes fra.

Skjult kunst! Usynlig! For store motiver til at de kunne ses fra bakken! En stor gåte! Disse tegningene kunne ikke bli sett og fullstendig verdsatt før flyet ble oppfunnet. I 1927 var det en pilot som så noen merkelige linjer og streker da han fløy over dette området, som ligger omkring 450 kilometer sør for Lima. Men de vakte ingen spesiell interesse hos ham. I 1939 kom dr. Paul Kosok imidlertid til Peru for å studere de gamle vanningskanalene, og han ble klar over at disse tegningene var noe helt spesielt.

Det at de er blitt oppdaget i forholdsvis nyere tid, har vakt stor nysgjerrighet og ført til spekulasjoner med hensyn til deres opprinnelse og hensikten med dem. Ettersom en bare kan se tegningene fra luften, er det noen som har lurt på om de kan ha noen forbindelse med «flygende tallerkener» eller såkalte ufoer, uidentifiserte flygende objekter.

De som har laget tegningene, medlemmer av nazca/paracas-folkene, har ikke etterlatt seg noen skreven beretning, enda de på mange måter hadde utviklet en høy sivilisasjon. Uten en slik beretning vil mange av de endelige svarene på hva nazca-tegningene kan være, først bli funnet en gang i framtiden. Men en har fått kjennskap til en hel del. En arkeolog, Maria Reiche, har trasket over slettene de siste 35 årene med målebånd i hånden og forsøkt å finne en del av løsningen på gåten om nazca-tegningene. Hva har så hun og andre arkeologer funnet?

Tegningene

Nazca-slettene, som i århundrer har vært utsatt for fremherskende vinder fra sørvest, er blitt et ideelt tegnebrett. Vinden har feid bort all løs sand fra overflaten og avdekket et lag av mørkebrune, jernoksydholdige steiner. Men når det øverste laget, som er flere centimeter tykt, blir fjernet, avdekkes et lysere, gulaktig jordlag. I gammel tid fjernet de bare det øverste laget når de skulle lage sine tegninger. På grunn av de gunstige klimatiske forholdene — så å si ikke noe regn — er tegningene blitt bevart ubeskadiget i over 1000 år.

På slettene er det tegnet store edderkopper, fugler, spekkhoggere, trekanter, trapeser, rette streker som er flere kilometer lange, og andre tegninger, som alle sammen kan ses fra luften. En svær kolibri er hele 300 meter lang og har et vingespenn på 60 meter. En annen tegning av en stor spekkhogger med noe som ser ut som et menneskehode hengende ut av gapet, vitner om at nazca-folkene var hodejegere. Det finnes også en fregattfugl med et vingespenn på 150 meter, et vitnesbyrd om innbyggernes nære kontakt med sjøen. En av de tegningene som iakttagerne finner mest interessant, er edderkoppen, som kanskje representerer et av de mange stjernebildene på den sørlige halvkule. Det er også noe som ligner en kjempesvær synål med en tråd som ligger i siksak, noe som peker på det faktum at nazca-folkene gjorde fremstilling av klær til en kunst. Mange av de store mønstrene på slettene ligner svært på de mønstrene en finner på deres vevde klær og keramikk.

En annen figur, som forestiller en ape, er en stilisert tegning som bare gjengir omrisset av dyret. Hodet har ingen øyne, nese eller munn. Tegningen er 80 meter lang. Et fremtredende trekk er den lange, krøllete halen, som måler cirka 30 meter tvers over. Halen ender i en stor spiral, et mønster som går igjen flere ganger i nazca-tegningene. Denne spiralen er også svært lik et orientalsk diagram som kalles mandala, og som sies å representere universet. Hvis tegningene har noen tilknytning til denne tanken, kan det tyde på at de i virkeligheten er et kjempestort stjernekart.

Noe som ytterligere bekrefter den tanken at tegningene er et stjernekart, er at kolibriens nebb ender i en rekke bemerkelsesverdige streker, og den siste av disse peker mot soloppgangen den 21. desember. En annen fugletegning har tilknytning til den oppgående sol; nebbet peker mot det stedet hvor solen står opp’ den 24. juni, datoen for inkaenes religiøse høytid til ære for solen.

Fremstillingen av tegningene

Hvordan laget de disse tegningene hvis de ikke kunne se det fullstendige mønster? Det var ikke mulig å gjøre det helt tilfeldig. Det krevde en abstrakt tankegang og en del kjennskap til geometriske figurer. De planla tydeligvis omhyggelig sine tegninger ved først å lage dem i mindre målestokk og så overføre dem til slettene ved hjelp av påler og snorer.

Tjueseks meter ser ut til å være et mål som stadig går igjen i tegningene. Måleenheten var tydeligvis et tall som kunne divideres med denne lengden. En mener at en lengde som stadig blir gjentatt, 1,3 meter, er denne måleenheten. En peruaner på den tiden kunne ha kommet til denne lengden som det som var avstanden fra fingerspiss til fingerspiss mellom to utstrakte armer. Dette ville være en naturlig lengde. Alle lengdeenhetene er enten denne grunnleggende enhet, dens multipla eller en brøkdel av den. Det er blitt antydet’ at tegningene ved bruken av denne grunnleggende måleenheten kan inneholde en kode med et eller annet numerisk budskap. Men til dags dato er det ingen som har vært i stand til å tyde denne koden.

Hvorfor ble de laget?

Selv om en ikke fullt ut forstår tegningene, har en lært nok til å avvise den tanke at de skulle ha noen forbindelse med ufoer.

Den tanken at nazca/paracas-sivilisasjonen trengte hjelp fra rommet for å kunne lage disse tegningene, er å undervurdere deres intelligens (enhver skoleelev med grunnleggende kunnskaper i geometri vil være i stand til å etterligne tegningene ved hjelp av påler og snorer), og den er ikke i samsvar med andre ting de har utrettet.

I et elveleie som er tørrlagt det meste av året, anla de for eksempel et utmerket vanningsanlegg for å utnytte vannet i undergrunnen. De oppdaget at det under elveleiet lå et lag av leire som hindret vannet i å sive ned i jorden. Selv om overflatevannet tilsynelatende tørket ut, var det vann under elveleiet som strømmet over dette leirlaget. De utnyttet dette og bygde undergrunnstunneler for å samle vannet og lede det til åkrene. Gjennom noen av disse vanntunnelene strømmet det 30 liter vann i sekundet. Selv om de bodde i et område med et svært tørt og ugjestmildt klima, var de derfor i stand til å skaffe seg vann året rundt. Dette vannet kom opprinnelig høyt oppe fra Andesfjellene.

Nazca/paracas-sivilisasjonen er også berømt for sine utsøkte tekstiler, som en har funnet en god del av på de gamle gravplassene. Ved hjelp av håndvever utviklet de vevekunsten og fremstilte de fineste tekstiler en har funnet i noen gammel sivilisasjon. Deres keramikk er også verdensberømt på grunn av sin kunstneriske formgivning.

Andre arkeologiske oppdagelser viser at de var astronomer og iakttok stjernene i forbindelse med sin religion. I likhet med inkaene tilbad de solen, månen og stjernene. En peruansk arkeolog, dr. Guillermo Illescas, er sikker på at ’noen av figurene, for eksempel apen og edderkoppen, ja, kanskje alle sammen, representerer forskjellige stjernebilder. Han sier at akkurat som andre sivilisasjoner laget figurer som symboler på visse stjernebilder (babylonerne brukte for eksempel slike dyr som løven, krepsen og andre), brukte nazca-folkene kolibrien, apen, edderkoppen og andre figurer som symboler på stjernebildene på den sørlige halvkule.

Det er dessuten blitt påvist at mange av de rette strekene angir nøyaktig solens posisjoner i løpet av året, for eksempel den 21. juni, som er vintersolverv på den sørlige halvkule. Andre streker angir muligens solens stilling i forhold til såing og planting og innhøsting av avlingene.

Ettersom all virksomhet i nazca-kulturen hadde tilknytning til folkets religiøse virksomhet, mener en at tegningene har en religiøs betydning. Figurene ble uten tvil laget av prestene og utført som en del av deres religiøse virksomhet. Ble de laget for at deres guder skulle se dem? Kanskje, men de hadde ikke noe å gjøre med besøkende fra andre planeter.

Kan det tenkes at de hadde noe med humor å gjøre — med en idé om å lage noe som var så stort at ingen kunne se det hele, ikke engang de selv? Det kan også ha vært den utfordring det lå i å forstørre mindre mønstre og overføre disse til ørkenen.

Andre sivilisasjoner har også laget kulturminner som var for store til at de kunne ses fra bakken, og derfor var skjult for den vanlige iakttager. I ørkenen ved Blythe i California finnes det for eksempel en tegning av et menneske som er over 50 meter lang. I staten Ohio finnes det et monument som forestiller en slange som spiser et egg. Det er én meter høyt og 400 meter langt og kan ikke ses i sin fulle størrelse fra bakken. I det sørlige England finnes det et annet kulturminne som kalles Den hvite hesten ved Uffington, og som har en lengde på omkring 100 meter. Og i Japan kan en se Yamatotohimomosohimes grav, som har form som et kjempestort nøkkelhull. Ingen av disse kulturminner kan ses i sin helhet fra bakken.

Hvorfor ble alt dette laget? Ingen kan forklare dette med sikkerhet. Men nazca-tegningene vitner absolutt om nazca-folkenes mentale evner. Denne sivilisasjonen blomstret langs den peruanske kysten fra år 300 f. Kr. til år 900 e. Kr. Ettersom Jehova Gud har lovt at det skal finne sted en oppstandelse av både «rettferdige» og av «urettferdige» (Apostlenes gjerninger 24: 15), vil mange av nazca-folkene fra gammel tid være blant dem som blir oppreist til liv på jorden i Guds nye ordning. Spørsmål vi ikke kan finne svar på nå, vil bli besvart da. Hvem vil bedre kunne forklare betydningen av nazca-tegningene enn dem som laget dem?