«Veienes dronning»

LIKER du historie? Hvis du gjør det, har du sikkert oppdaget at det ikke alltid er så lett å finne pålitelige historiske kilder. Oldtidens historieskrivere overdrev for eksempel ofte og fremstilte åpenbare myter og umulige legender som sannhet.

Et bemerkelsesverdig faktum som mange ikke er klar over, er at Bibelen er en unntagelse når det gjelder dette. Det viser seg gang på gang at de historiske opplysninger den inneholder om begivenheter og steder av interesse, er pålitelige og nøyaktige. Et eksempel på dette er den gamle veien som fører til Roma fra sør. Denne veien er Via Appia, den appiske vei.

Via Appia ble bygd omkring år 300 f. Kr. og var allerede velbrukt da apostelen Paulus vandret på dens harde lavastein omkring år 59 e. Kr. Paulus tilbakela en ganske lang strekning av denne veien, som romerske diktere kalte longarum regina viarum eller «de lange veienes dronning». Har du lyst til å bli med en tur den samme veien som Paulus drog?

Ankomsten til Puteoli

Paulus og hans reisefeller forlot Malta, hvor de hadde lidd skibbrudd, ledsaget av en offiser, for Paulus var en fange som hadde anket sin sak for keiser Nero. De kom til Puteoli i Italia (vår tids Pozzuoli i nærheten av Napoli). Beretningen lyder: «Her støtte vi på brødre, som bad oss bli hos dem en uke.» — Apg. 28: 14.

Offiseren hadde tydeligvis ikke noe å innvende mot dette. Er det overraskende? Nei, for det gamle Puteoli var et rekreasjonssted, «et yndet kurbad hos romerne, ettersom dets utallige varme kilder ble regnet for å kunne helbrede forskjellige sykdommer». — M’Clintock og Strongs Cyclopædia.

Mens Paulus var hos de kristne i Puteoli, kan de ha fortalt ham at veien til Roma ikke var noen lett vei å dra, selv om den var berømt. Hvis du ser på et kart over Italia (se illustrasjonen), mener du kanskje at det ville ha vært naturlig at Paulus drog opp langs kysten til Roma. Men det var ikke mulig. Det er nok så at det ble bygd en vei langs kysten en generasjon senere, under keiser Dominitianus, men på Paulus’ tid var det nødvendig å gjøre en omvei inn i landet. Etter å ha dratt inn i landet til Capua drog Paulus langs «veienes dronning» til Roma, som lå 212 kilometer derfra.

Fra Capua til Tarracina

Da Paulus kom til Capua, hadde han nådd det opprinnelige endepunkt på Via Appia. Lenge før Paulus’ tid var veien imidlertid blitt forlenget østover til Beneventum, hvor den ligger under den moderne hovedveien som er i bruk i dag. Fra Beneventum (vår tids Benevento) fortsetter Via Appia sørøstover gjennom Venusia (Venosa) helt ned til Tarentum (Taranto) og Brundisium (Brindisi), to havnebyer som ligger i «hælen» av den italienske «støvelen», 370 kilometer borte.

Det var disse havnebyene som gjorde Via Appia så betydningsfull for romerne. Via Appia var den første etappen på enhver romers reise til Hellas. Etter hvert som Romerriket utvidet seg østover, var det stor trafikk på «veienes dronning».

Paulus drog naturligvis ikke østover til Beneventum og videre til Brundisium og Hellas. Han skulle mot nordvest til Roma. Hvordan var reisen hans?

Kanskje det vakre landskapet oppveiet ubehaget ved den ujevne veien som Paulus fulgte da han forlot Capua og drog gjennom Campania til den italienske kysten. Veien var ujevn fordi den var brolagt med harde, mangekantede blokker av lavastein, som dannet en meget holdbar overflate. Men disse steinene var ikke alt. Under dem hadde romerne fjernet det øverste jordlaget og således avdekket et fast grunnlag. Oppå dette ble det lagt flere lag materialer — store steiner, knust stein og grus blandet med mørtel. Til slutt ble veien brolagt. Veidekket var også høyest på midten, slik at regnvannet lett kunne renne unna. De romerske veiene ble bygd for å vare!

Etter hvert som Paulus nærmet seg Tarracina (vår tids Terracina), begynte veien å gå langs kysten, og et storslått panorama utfoldet seg med klipper som stakk ut i sjøen, og vakker vegetasjon. Den 109 kilometer lange reisen fra Capua til Tarracina tok uten tvil flere dager, men det fantes steder hvor en kunne overnatte underveis. På de store romerske veiene var det med omkring 25 kilometers mellomrom opprettet stasjoner, som ble kalt mansiones. Her kunne den trette reisende få et måltid mat eller overnatte, skifte hester eller reparere vognen sin.

Det fantes også offentlige vertshus, som ble kalt tabernae, langs veien, men vertshuseierne hadde et dårlig rykte. Slike vertshus «var fulle av lommetyver, de manglet bekvemmeligheter, og klientellet bestod av bermen i riket», sier boken Great Roman Roads of the World.

I likhet med Puteoli var Tarracina et rekreasjonssted på Paulus’ tid. Noen viste ham kanskje den luksuriøse villaen som var bygd der til keiser Tiberius. I dag kan en fortsatt se ruinene av denne villaen foruten ruinene av det som en gang var prektige templer, bad og teatre. Paulus kan neppe ha unngått å legge merke til det store templet for Jupiter Anxur, som hadde en fremtredende plass i byen.

Fra Tarracina til Tres Tabernæ

Via Appia slynger seg en del i åsene mellom Capua og Tarracina, men fra Tarracina til Roma strekker den seg rett som en linjal. Rette veier i et ulendt terreng er naturligvis ofte bratte, og i nærheten av Tarracina var Via Appia svært bratt, særlig på Paulus’ tid. Senere, på keiser Trajans tid, ble nesten 40 meter av en klippe fjernet for å unngå den bratte stigningen over det fjellet som Tarracina lå på.

Etter den bratte nedstigningen fra Tarracina kom Paulus til et område som ble kalt De pontinske sumper, en svært ubehagelig del av reisen. Den romerske dikteren Horats, som foretok en reise der omkring 100 år før Paulus, beklaget seg høylytt over «stanken fra vannet», som «tok knekken på appetitten min», så vel som over «myrfrosker og sinte mygger».

Paulus’ kristne brødre i Roma var kanskje klar over at han sannsynligvis ville føle seg trett og ille til mote etter å ha tilbakelagt denne ubehagelige etappen av sin reise som fange til Roma. Bibelen forteller derfor at brødrene i stedet for å sitte trygt og vente på Paulus i sine hjem kom ut for å møte ham på veien. Vi leser: «Brødrene der [i Roma] hadde fått høre om oss og møtte oss helt ute ved Forum Appii og Tres Tabernæ. Paulus takket Gud da han så dem, og fikk nytt mot.» — Apg. 28: 15.

Forum Appii lå ved inngangen til De pontinske sumper, omkring 60 kilometer fra Roma. Tres Tabernæ lå ti romerske mil (cirka 15 kilometer) derfra på veien til Roma. Disse første kristne hadde virkelig anstrengt seg når de drog hele denne veien for å oppmuntre sin bror Paulus.

Videre til Roma!

Brødrene fra Roma behøvde ikke å fortelle Paulus hvor langt han var fra byen, for på Via Appia lå det store steiner for hver romersk mil (1480 meter). På disse stod det hvor langt det var til større byer, kompassretninger og andre opplysninger. Kilometersteinen ved Forum Appii ligger der fortsatt. Etter den ubehagelige myrstrekningen stiger veien og går langs Albano-fjellene mot Roma og går så nedover igjen når den nærmer seg byen. Denne siste delen av den gamle Via Appia er blitt bevart som en del av en offentlig park, og det er som om vi blir ført langt tilbake i tiden når vi nå følger i Paulus’ fotspor.

På denne delen av veien kan en nå og da se strekninger med den opprinnelige brolegningen, som er slitt, men intakt etter 2000 år. Langs veien står det en del sypresser og mange furutrær som skaper en høytidelig atmosfære. En kan også se ruiner av røde mursteinsmurer med marmorplater hvor en fortsatt kan lese noen få latinske ord. Her og der kan en dessuten se gamle, delvis knuste statuer. Enda nærmere byen ligger to av de berømte katakombene, hvor de første kristne skjulte seg under forfølgelsen. De ligger utenfor bymurene, slik den romerske lov krevde, men nå er vi svært nær Roma.

Kanskje Paulus’ kristne brødre viste ham noen av severdighetene og monumentene, selv om han ikke akkurat kom til Roma som turist. Mange av de monumentene som vi ser ruinene av i dag, ble naturligvis bygd etter Paulus’ tid. Men det store, runde gravmælet til Caecilia Metella, som var stort nok til å tjene som en festning (noe det gjorde i middelalderen), fanget uten tvil Paulus’ oppmerksomhet, som det fanger vår.

Snart gikk Paulus og hans ledsagere gjennom Porta Campena og kom inn i selve byen. Der, rett fram til venstre, lå det store Circus Maximus, en kjempestor veddeløpsbane som kunne romme 250 000 tilskuere. Her endte (eller begynte) Via Appia, cirka 580 kilometer fra havnebyen Brundisium. Hvis du kommer til Roma og selv ønsker å gå i Paulus’ fotspor, bør du finne fram til den gamle Via Appia, etter som den nye Via Appia er en sterkt trafikkert bilvei.

Disse historiske detaljene er ikke bare interessante i seg selv. De gir oss også god grunn til å stole på Bibelen. Bibelen er imidlertid en bok som ikke bare forteller om fortiden, men også om framtiden. Hvis din interesse for Bibelen er blitt stimulert, bør du undersøke nærmere hvilke løfter den inneholder angående framtiden. Det den har å si, er ikke bare pålitelig, men også til stor trøst og oppmuntring.

[Kart på side 27]

(Se den trykte publikasjonen)

ROMA

Tres Tabernæ

Forum Appii

Terracina

Puteoli

CAPUA

Napoli

BENEVENTO

Venosa

TARANTO

BRINDISI