Nostradamus — hvor pålitelige er hans skrifter?

«HAN forutsier først og fremst det onde som skal komme. Det gode omtales bare sporadisk, med lange mellomrom.» Denne uttalelsen om Nostradamus kommer fra Charles A. Ward,a som ikke kritiserer ham, men forsvarer ham.

Hvis det denne franske astrologen på 1500-tallet har skrevet, forutsier så mye ulykke, hvorfor er det da så mange som har vært interessert i hans skrifter fram til i dag? Var han inspirert av Gud? Eller var det slik som noen har antydet, at han ’skjøt så mange piler i hver retning at han ikke kunne unngå å treffe med noen’? Og hvorfor er de så populære de som forutsier framtiden, slik Nostradamus gjorde?

Hvorfor så populære?

Historien forteller om en hel rekke spåmenn og -koner, astrologer, sannsigere og profeter som har etterkommet mange menneskers ønske om å få overnaturlige syner av framtiden. Men disse clairvoyante personene har ikke vært populære fordi deres forutsigelser har gått nøyaktig i oppfyllelse. Hovedårsaken til at de har vært det, er deres klienters hang til magiske kunster.

P. Whitmore sier for eksempel om astrologi i sitt verk A Seventeenth Century Exposure of Superstition at «den var og er fortsatt den dypest rotfestede av de forskjellige former for overtro». Ifølge moderate beregninger er nå minst 50 millioner personer i USA opptatt med en eller annen form for astrologi, det vil si omkring én av fire! Mange har i likhet med Nostradamus vunnet seg berømmelse, rikdom og personlige fordeler fra tilhengerne av det okkulte ved å spille på deres håp for framtiden.

Den forkjærlighet mange har for horoskoper, i likhet med den andre har for hasardspill, kan gjøre dem blinde for disse tingenes mangler. I denne forbindelse drøfter Eric Russell i boken Astrology and Prediction en «forferdelig flom» som var blitt forutsagt av de fleste européiske astrologer og Nostradamus’ samtidige. De var enige om at alle planetene «ville være i konjunksjon i Fiskenes tegn — et sikkert varsel om at den kjente verden skulle bli ødelagt av vann. . . . Enkelte fundamentalister hevdet at dette umulig kunne være sant, for hadde ikke Gud satt regnbuen i skyene som et løfte om at himmelens luker aldri mer skulle bli åpnet? . . . Skipsbyggere gjorde store penger, ettersom de som hadde råd til det, leide alle tilgjengelige fartøyer i havnene». Verden ventet, men ingenting skjedde.

Russell fortsetter: «De snartenkte blant astrologene gratulerte kristenheten med at dens bønner hadde hatt styrke nok til å avverge katastrofen. Andre så seg muligens om etter et annet yrke. Men selv om Europas astrologer var satt i forlegenhet i noen uker, ble hele episoden glemt på en måned eller der omkring, og så ble astrologene igjen bedt om å stille horoskoper for en eller annen prins eller den og den republikken.»

Noen astrologer har forresten spådd at jordskjelv, flommer og tørke skal inntreffe omkring april 1982 fordi planetene da vil stå på linje. Astronomene påpeker imidlertid at planetene ikke kommer til å stå direkte på linje. I stedet vil jorden og de åtte andre planetene befinne seg innenfor en 95 graders sektor med solen som toppunkt. Hvis det inntreffer et stort jordskjelv, en stor flom eller en omfattende tørke i 1982 (noe som stadig skjer i alle fall), vil mange hevde at det årets begivenheter er blitt nøyaktig forutsagt av astrologer.

Hvor nøyaktig?

Av de 946 forutsigelser som Nostradamus skal ha kommet med, mener en at bare omkring 70 har fått en eller annen form for oppfyllelse. Det vil si cirka sju prosent. Men om de tilfellene av forutsigelser som har gått i oppfyllelse, sier M’Clintock og Strongs Cyclopædia at mange av dem antas å være hans fortolkeres «grove falsknerier». Dette skal innbefatte forutsigelsen av hans egen død. Andre spådommer ble «uttalt etter at de aktuelle begivenheter hadde funnet sted». Noen får en «søkt» anvendelse, og noen er blitt ’oppfylt’ på en rekke forskjellige begivenheter.

Når astrologer forutsier framtidige begivenheter, er det ikke alltid mulig å finne ut hvor nøyaktig deres forutsigelse er, for det kan kreve at en venter i flere hundre år for at forutsigelsen skal bli oppfylt, hvis den da i det hele tatt blir det. Men når slike seere berører emner eller begivenheter som har tilknytning til Bibelen, kan en lettere avgjøre hvem som har inspirert denne profeten. Hvis det er Gud, bør profetens uttalelser alltid være i harmoni med Bibelen, Guds Ord. — 2. Tim. 3: 16, NTM; 2. Pet. 1: 20, 21.

Nostradamus berørte enkelte bibelske spørsmål. Angående framtiden uttalte han «at før verdensbrannen skal det inntreffe så mange store oversvømmelser at det neppe kommer til å være noe landområde igjen som ikke er dekket av vann. Dette skal vare så lenge at bortsett fra etnografier og topografier kommer alt til å gå til grunne». Men 1. Mosebok 9: 11 sier: «Aldri mer skal alt som lever, bli utryddet av storflommens vann; aldri mer skal det komme en flom som legger jorden øde.» Nostradamus sa: «Jeg bekjenner fullt og fast at alt skriver seg fra Gud.» Han lyder imponerende, men hvis forutsigelsene hans skrev seg «fra Gud», hvorfor er de da i strid med Guds Ord?

Det forholder seg omtrent på samme måten med hans kronologiske beregninger. Selv om Nostradamus hevder at han foretok disse «ganske enkelt ved å benytte de hellige skrifter som veileder», innrømmet han også at hans dateringer ble «justert av astronomiske beregninger». Dette lyder overbevisende, men stemmer astronomien og Bibelen overens?

Det viser seg helt klart at Nostradamus ikke la særlig vekt på Bibelen, men at han brukte den slik det passet ham. Selv om Nostradamus viste den katolske kirke troskap, gir følgende uttalelse av Charles Ward en treffende karakteristikk, ikke bare av mannen selv, men også av kilden til hans forutsigelser:

«Hva er Nostradamus? . . . en som taler i gåter, gåter om menneskenes skjebne; en som både er dristig og engstelig; enkel, men hvem kan lodde hans dybder? En overfladisk kristen, kanskje en hedning i hjertet.»

Klar eller dunkel?

Nostradamus var i likhet med andre spåmenn meget dyktig til å bruke tvetydighet som sitt stående virkemiddel. Bernhard Capp sier i sin bok Astrology and the Popular Press: «Nostradamus var en mester i å anvende dramatisk tvetydighet, noe som har bevart hans profetier levende helt fram til vår tid.»

Dette aspektet ved hans firelinjete strofer blir også beskrevet av James Laver i Nostradamus or the Future Foretold: «Disse firelinjete strofene med innviklet fransk poesi, som verken følger metrikken eller syntaksen, som ikke er ordnet på noen forståelig måte, og hvor det vrimler, ikke bare av ord på et halvt dusin forskjellige fremmede språk, men også av initialer, bokstavgåter og konstruerte navn — hvordan kan en håpe på å finne noen mening i et slikt verk i det hele tatt? Og om det var mulig, ville det da være bryet verdt?»

I forordet til sine skrifter ’innrømmer Nostradamus at han bruker «dunkle og vanskelig tilgjengelige setninger», slik at han «ikke skal støte tilhørerne». Derved tar han ikke hensyn til Jesu ord i Matteus 11: 25: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige.» Jesu disipler har til alle tider forstått hans uttalelser, uansett i hvilken språkform de har foreligget. Nostradamus’ uttalelser forblir beleilig nok dunkle.

Nostradamus og det okkulte

Nostradamus (14. desember 1503—2. juli 1566) ble født i Sør-Frankrike av fransk-jødiske foreldre som tok navnet de Notredame. Han fikk navnet Michel de Notredame. Foreldrene hans var blitt omvendt til katolisismen. Mange legender er blitt fortalt om hans tidlige leveår, men troverdigheten av disse legendene, som to av hans slektninger har skrevet ned, betviles også.

James Laver sier: «Senere tids forskning . . . har vist at den fornemme og pittoreske bakgrunn som alle Nostradamus-skribenter hittil har godtatt, ikke har noe grunnlag i kjensgjerninger.» Etter at Laver har fortalt en slik legende, som handler om at Nostradamus forutsa at han og en bestemt adelsmann skulle spise svart svin i stedet for hvitt svin til kvelds, sier han: «Vi har naturligvis ikke noe bevis for at den historien er sann, . . . Hvor fascinerende disse historiene enn kan være, bør vi like gjerne innrømme at de fleste av dem hviler på senere biografers tro. Noen av disse historiene . . . dukker opp for første gang i det 17. århundre, noen av dem senere.»

I sine anstrengelser for å forutsi framtiden var Nostradamus sterkt engasjert i kunsten å stille horoskoper, magi, astrologi og den hedenske bruken av trylleformler. H. C. Roberts, som selv er «en som studerer det okkulte», sier i sin bok The Complete Prophecies of Nostradamus: «De metoder Nostradamus benyttet, og de resultater han oppnådde med hensyn til å se inn i framtiden, var uten tvil uten for de fysiske rammer.  . . krefter som vi i dag grupperer under fellestittelen ’ekstrasensorisk persepsjon’.»

Mange motsatte seg imidlertid slik astrologisk spådomskunst. Whitmore sier: «De tidlige kirkefedres skrifter . . . inneholder gjentatte fordømmelser av dem som fortsatte å praktisere gamle hedenske riter og spådomssystemer under dekke av kristendommen. Kirkens tidlige konsiler lyste likeledes astrologer, trollmenn og trollkvinner og dem som drev med okkulte vitenskaper, i bann. . . . Trient-konsilet [som ble holdt i Nostradamus’ levetid] fastsatte i utvetydige ordelag at biskopene skulle bekjempe astrologiske forutsigelser i sine bispedømmer og sørge for at alle bøker som fremmet denne virksomheten, ble ødelagt.» Men gjorde den katolske kirke noe for å følge opp disse kunngjøringene?

Oppslagsverket New Catholic Encyclopedia framholder at «pave Julius II [1503—1513] brukte astrologi for å fastsette sin kroningsdag, og Paul III [1534—1549] brukte astrologi for å fastsette den riktige timen for hvert konsistorium. [Begge pavene var Nostradamus’ samtidige] . . . Astrologien gjennomtrengte den européiske kultur, akkurat som den hadde gjennomtrengt Romerrikets kultur, og selv om Kirken offisielt var imot den, var det ingen som angrep hele den tankegang som lå til grunn for den».

Hva bestod den «tankegang som lå til grunn for» den okkulte kunsten å stille horoskoper, i? Oppslagsverket Grand Larousse Encyclopédique bekrefter at «kristendommen så det slik at astrologien hentet inspirasjon fra demonismen».

Forutsigelser som blir oppfylt

Kan en som faller fra Bibelens sanne lære og blir en underdanig profet for demoner, med nøyaktighet forutsi framtidige begivenheter? Ja, det er mulig. I 5. Mosebok 13: 1—5 advarte Moses: «Det kan hende at det står fram hos deg en profet eller en som har syner i drømme, og lover deg et tegn eller under. Hvis det tegn eller under han forutsier, virkelig skjer, og han samtidig sier: ’Kom, la oss holde oss til andre guder, som dere ikke kjenner, og dyrke dem,’ da skal du ikke høre på det som en slik profet eller drømmeseer sier. . . . Herren deres Gud skal dere følge, og ham skal dere frykte. Hans bud skal dere holde . . . Men profeten eller drømmeseeren skal drepes.»

Det er altså ikke bare tilfeldig at noen forutsigelser av slike falske profeter går i oppfyllelse. Det kan skje ved onde ånders hjelp.

Helt fra begynnelsen av menneskenes historie og fram til nå har demoniske krefter virket på underdanige menneskers sinn. Disse bedratte menneskelige profetene blir inspirert til å komme med uttalelser som er i harmoni med demoniske intriger. Dette er en del av «djevelens lumske angrep». — Ef. 6: 11.

Satan Djevelen og hans demoner kan manøvrere hele politiske systemer. Denne kjensgjerning ble slått fast da Djevelen «viste [Jesus] på et øyeblikk alle verdens riker og sa: ’Jeg vil gi deg makten over alt dette og la deg få all denne herlighet. For det er gitt i min hånd, og jeg gir det til hvem jeg vil.’» (Luk. 4: 5, 6) I det samme møtet med Jesus siterte Djevelen til og med deler av skriftene i et forsøk på å friste og villede Jesus. — Matt. 4: 6.

Hvordan vi kan skille sanne profeter fra falske profeter

Sanne profeter, det vil si Guds profeter, måtte oppfylle tre grunnleggende krav. De måtte 1) tale i Guds navn — noe en falsk profet som kjente Guds hebraiske navn, urettmessig ville driste seg til; 2) det de forutsa, måtte finne sted — noe som i falske profeters tilfelle kunne skje enten ved en tilfeldighet eller ved demonenes virksomhet; og 3) deres profetier måtte være i harmoni med Guds åpenbarte Ord og bud som fram til deres levetid var nedskrevet. — 5. Mos. 13: 1—4; 18: 20—22.

Det er særlig dette tredje nødvendige kravet Nostradamus og andre ikke oppfyller. Det faktum at de driver med magi, okkultisme og astrologi, avslører dem, for ikke én av Bibelens profeter støtter bruken av astrologi som et middel til å sette en i forbindelse med Gud!

Profeten Moses fordømte klart og utvetydig slike profeter som Nostradamus. Under guddommelig inspirasjon sa han: «Det skal ikke finnes hos deg noen . . . som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann, . . . ingen som spør en dødningemaner . . . For enhver som gjør slikt, er en vederstyggelighet for Herren.» — 5. Mos. 18: 10—12, EN.

Den tjeneste som Bibelens sanne profeter utførte, var ikke i første rekke å forutsi framtidige begivenheter, slik Nostradamus forsøkte å gjøre. Deres hovedoppgave var, som Eric Russell sier, «å tjene som en forbindelseskanal mellom Skaperen og hans skapninger». Kunnskap om framtiden inngikk i deres budskap, sier han, «bare som et biprodukt».

Profeter som var utsendt av Gud, forutsa heller aldri noe bare for å tilfredsstille menneskers nysgjerrighet. Alle forutsigelser hadde tilknytning til Guds vilje, hensikt, normer eller dommer. (1. Kong. 11: 29—39; Jes. 7: 3—9) Og fordi Guds profeters hovedhensikt var å være forkjempere for hans moralnormer og lover, var det ikke nødvendig å vente i årevis før en kunne avgjøre hvorvidt profeten var sann eller falsk.

Av hvilken verdi er så Nostradamus’ profetier? Charles Ward beskriver ham som «en mann som ble belønnet av konger; og likevel gav han ingen av dem, så langt vi kan se, noen nyttige hint som kunne gjøre det lettere for dem å leve. Heller ikke fjernet han en eneste fare fra deres vei». «Han er helt opplagt ikke en profet i den gamle og hebraiske forstand av ordet — lik Jesaja, Daniel, David eller Johannes.»

[Fotnote]

[Ramme på side 17]

Nostradamus sier Bibelen sier

År fra Adam til Noah 1240 1656

År fra vannflommen til Abraham 1080 352

År fra Abraham til Moses 515—516 425

År fra Moses til David 570 486

År fra David til Jesus 1350 1105