Orkidéer — praktfulle «imitatorer»
’ORKIDÉER! Til meg? Å, så vakre de er!’ Når du forærer noen orkidéer og vedkommende reagerer med et slikt utbrudd, er det nokså sikkert at dere vil få en hyggelig stund sammen, enten det gjelder et bryllup, en avskjedsfest eller bare en rolig middag for to. En orkidéhandler har dette slagordet: ’Når du sender orkidéer, vil vidunderlige ting skje!’ Det ser ut til at dette har noe for seg.
Hva er det som gjør at orkidéene vekker slik begeistring? Kan du dyrke orkidéer selv?
En av grunnene til at orkidéene er så populære, er at de utgjør «verdens største familie av blomsterplanter, nesten en sjuendedel av alle blomsterplanter». Det skal finnes opptil 35 000 arter av dem. De fleste artene vokser i tropene, men også i arktiske strøk finnes det orkidéer. I Norge finnes det 36 arter. Noen få arter trives i ørkenen og vokser bare på kaktuser. Andre er utelukkende vannplanter. To eiendommelige orkidéer blomstrer mens de er helt begravd i jorden, og ser aldri dagens lys.
I betraktning av denne mangfoldigheten er det innlysende at orkidéene også må være svært ulike hva størrelse og utseende angår. Og det er de virkelig. Én art har en blomst som bare måler to millimeter i diameter, og hele planten ville få plass i et fingerbøl. Men det finnes også kjemper som har blomster som måler opptil 38 centimeter i diameter.
Hvilken farge og form foretrekker du? Du vil ha rikelig med muligheter å velge mellom. Fargene varierer fra rød, oransje, gul og grønn til purpur, brun, hvit og til og med blå.
Når det gjelder utseendet, er orkidéene de rene mestere i å imitere. De kan ligne dametøfler, møll, sommerfugler og vepser, stemorsblomster, draker og fugler i flukt. Så har vi «Skjegg-gubben», som australierne kaller den. Det er en orkidé som ligner en skjeggprydet bonde. En orkidé som vokser i Peru, har noe som minner om en leende dverg i midten av blomsten. Eller ville du foretrekke en blomst som minner om fire skrålende apekatter?
Det er imidlertid ikke bare orkidéenes utseende som minner om helt andre ting. Duften fører også andre bak lyset. Det er av hensyn til bestøvningen. En art som vokser i Middelhavslandene, ligner en hunnveps og har faktisk også en vepslignende duft som tiltrekker seg den troskyldige hannen. Noen orkidéarter blir bestøvet av fluer og har derfor en tung duft som minner om gjødsel- eller åtsellukt. Fluene blir tiltrukket av denne duften. En annen art lurer en hannbie ved å etterligne et insekt som er en fiende av biene. Bien prøver å jage denne bort fra sitt territorium og får dermed på seg pollen fra blomsten. Blomsten hos én art er så lik en hunnbie at hannbier prøver å pare seg med den. Det fører til at de tar med seg pollen fra blomsten til neste blomst.
En sinnrik metode for bestøvning finner vi hos «bøtteorkidéen», som har en stor blomst og en bøtteformet leppe. Bien blir tiltrukket av blomstens duft og lander på leppen. Den glir på den glatte kanten og faller ned i den væskefylte bøtten. Den kjemper forgjeves for å komme seg opp den bratte, voksaktige veggen i bøtten. Så får den øye på en annen utgang, en liten tunnel som fører fra bøtten og forbi blomstens griffelsøyle, som det sitter en mengde pollen på. Endelig kommer den seg i sikkerhet — men den har med seg noe pollen på kroppen som den bringer videre til neste blomst. For en visdom dette forholdet mellom bie og blomst gjenspeiler!
Orkidéenes livssyklus
Orkidéenes livssyklus er den samme som hos andre blomsterplanter. Insektet fører pollenet til den hunnlige delen av blomsten, arret. Når pollenkornet spirer på arret, vokser et rør, pollenslangen, gjennom arret og griffelen og i retning av fruktknuten. Etter cirka seks uker vokser pollenslangen inn i fruktknuten, og den hannlige sædcellen befrukter eggcellen. Det befruktede egget utvikler seg til en cellemasse som etter hvert blir et plantefoster. Denne cellemassen er omsluttet av et tørt skall som er så lett at frøet kan føres lange veier med vinden. Noen frø er så fine som støvkorn. Ja, boken Bothany sier: «En enkelt fruktknute hos orkidéen Cynoches inneholder 3 770 000 frø, og . . . over 300 000 av dem veier bare ett gram!» Ettersom det er så mange frø, er det naturlig å spørre: Hvorfor finnes det ikke mange flere orkidéer? Forklaringen er at bare en brøkdel av disse frøene kommer til å spire, ettersom spiringen er avhengig av en viss type sopp som ikke alltid er til stede.
For å overvinne dette problemet har en nylig innført en bemerkelsesverdig metode for å få i stand formering. Dette kalles meristemkultur (fra et gresk ord som betyr «delelig»). Denne metoden blir særlig benyttet til dyrking av sjeldne, eksotiske hybrider. En fjerner simpelthen den embryoniske vekstcellen og dyrker den i en næringsvæske, hvor den formerer seg om og om igjen mange ganger. Når som helst en ønsker det, kan en fjerne celler og anbringe dem i hver sin flaske, hvor de vokser til små frøplanter som er helt identiske med den planten de ble tatt fra. Ved å benytte denne metoden har gartnerne kunnet redusere prisen på orkidéer betraktelig, samtidig som de kan dekke etterspørselen etter spesielt populære arter.
Et interessant trekk ved orkidéene er at de fleste av dem som vokser i tempererte soner, vokser på bakken, mens de som vokser i tropene, overhodet ikke har noen forbindelse med bakken. De sistnevnte er imidlertid ikke snylteplanter, noe som er en utbredt oppfatning. De er epifytter. Det vil si at de er avhengige av vertsplanten eller -klippen for å få støtte, men de tar ikke næring fra den.
Kunne du ha lyst til å dyrke noen av disse vakre, fascinerende «imitatorene»? Orkidéene er faktisk noen av de planter som det er lettest å dyrke, og det er ingen hemmelighet hvordan en skal gå fram. Du vil sannsynligvis kunne finne én eller flere som vil kunne tilpasse seg klimaet og miljøet på det stedet hvor du bor. På biblioteket vil du sikkert kunne finne bøker om orkidéene.
I dag er salget av avskårne orkidéer et stort forretningsforetagende. Men det finnes i hvertfall én orkidé som ikke blir brukt i dekorativt øyemed. Conquistadorene la merke til at aztekerne i Mexico ofte hadde små biter av frøhusene hos en orkidé i det de skulle drikke. Og hvis du spiser vaniljeis eller vaniljesaus som ikke har kunstig smakstilsetning, kan du sannsynligvis regne med at smaken kommer fra ekstraktet av orkidéen Vanilla planifolia.
Enten vi dyrker orkidéer, har dem til pynt eller spiser ekstraktet av dem, minner de oss om hvor gavmild Skaperen er i sin omsorg for menneskene. Som salmisten sa: «Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom; jorden er full av det du har skapt.» — Sal. 104: 24.
[Bilde på side 21]
«Skjegg-gubben»
[Bilder på side 22]
Vanlig orkidé
«Flygende and»