Hva fant egentlig Darwin på Galápagos?
FOR nesten 150 år siden oppholdt den engelske naturforskeren Charles Darwin seg en ganske kort tid på Galápagosøyene. Her på disse stillehavsøyene 1000 kilometer vest for Ecuador mente Darwin at han hadde funnet beviser for sin evolusjonsteori.
Men hva var det egentlig han fant på Galápagos? Var det beviser for at det har funnet sted en utvikling, eller var det beviser for noe annet?
Darwins synspunkter
Darwin trodde at alle planter, dyr og mennesker hadde utviklet seg fra «laverestående» livsformer ved hjelp av gradvise forandringer som hadde funnet sted over lange tidsperioder. Han mente at alt levende opprinnelig hadde kommet fra noen få eller bare én livsform, og sa: «Fra denne enkle begynnelse har [det] utviklet seg former i endeløs rad, så vakre og underbare — og . . . de utvikler seg fremdeles.» (Arternes oprindelse) Utviklingslærens tilhengere i vår tid er stort sett av samme oppfatning. De tror ikke at livsformene er blitt skapt av Gud, men at de har utviklet seg.
Det Darwin så de få ukene han besøkte Galápagos, «inspirerte ham til mange av hans synspunkter» med hensyn til utviklingen, sier The Encyclopædia Britannica. Og det han så, var: 1) at livsformene på Galápagos svarte til livsformene på det søramerikanske kontinent; av det trakk han den slutning at de opprinnelig hadde kommet derfra, og at de ikke var blitt skapt på Galápagos; 2) at disse livsformene på Galápagos i årenes løp gjennomgikk visse forandringer som gjorde at de ble noe annerledes enn sine «fettere» på fastlandet. Disse to iakttagelsene styrket Darwins tro på at planter og dyr forandrer seg litt etter litt og med tiden utvikler seg til helt andre livsformer.
The World Book Encyclopedia sier om Galápagos: «Mange beviser for utviklingslæren skriver seg fra planter og dyr på øyer som ligger langt fra kontinentene. Galápagosøyene har for eksempel . . . 26 arter landfugl, som alle ligner på arter som finnes i den vestlige del av Sør-Amerika. Men 23 av disse artene ser ut til å ha forandret seg siden de kom til øyene, for Galápagos-fuglene er særegne arter. Tilsvarende ulikheter er påvist hos firfisler og skilpadder, som det var 11 arter av på like mange forskjellige øyer. De har tydeligvis utviklet seg der på grunn av forandringer som fant sted etter at deres forfedre kom drivende dit fra det søramerikanske fastland.»
Hva han antok
Med hensyn til likheten mellom dyrene på øyene og dyrene på fastlandet sa Darwin i Arternes oprindelse: «De under ekvator liggende Galápagosøyer . . . bærer . . . det amerikanske fastlands umiskjennelige preg. . . . En naturforsker som betrakter disse vulkanske øyers beboere, langt ute i Stillehavet, flere hundre mil fra fastlandet, føler at han står på amerikansk grunn. Hvorfor skal nå dette være så? Hvorfor skal de arter som antas å være skapt på Galápagosøyene og på intet annet sted, så tydelig bære preg av slektskap med de i Amerika skapte?» (Uthevet av oss)
Darwin antok at det å tro på skapelsen var ensbetydende med å tro at totalt ulike planter og dyr måtte ha blitt skapt på de steder hvor de befant seg, særlig på øyer langt ute i havet. Han sa for eksempel om øya Sankt Helena langt sør i Atlanterhavet: «De som tror at hver art er skapt særskilt, skal få innrømme at oceanøyene ikke har fått seg skapt et tilstrekkelig antall av de avpassede planter og dyr», og at disse følgelig må ha kommet fra andre steder. (Uthevet av oss)
Når det gjelder det forhold at det ikke finnes frosk på mange av øyene fjernt fra land, sa han at det «kan ikke forklares ved deres naturforhold; det later tvert imot til at øyene passer riktig godt til disse dyrene; for både på Madeira, Azorene og Mauritius er det innført frosk, og de har formert seg . . . Men hvorfor de ikke skulle være skapt der, det ville etter skapelseslæren være vanskelig å forklare». (Uthevet av oss)
Med hensyn til at det er mange pattedyr som ikke finnes på en rekke øyer i havet, sa Darwin: «Tilhengerne av den sedvanlige skapelseslære kan ikke påberope seg at det ikke har vært tid til å skape pattedyr; . . . Hvorfor, kan man spørre, har den formentlige skaperkraft frembrakt flaggermus og ikke andre pattedyr på disse fjerne øyer? Etter min anskuelse kan dette spørsmålet lett besvares; for et landpattedyr kan ikke komme over et bredt hav, men flaggermus kan fly.» (Uthevet av oss)
Hadde han rett i sine antagelser? Må en Skaper ha frembrakt totalt særegne livsformer på forskjellige steder, spesielt på fjerne øyer? Og var de ulikheter som Darwin iakttok hos livsformene på øyene i havet sammenlignet med deres motstykker på land, så store at det kunne sies at nye former hadde utviklet seg?
Darwins finker
Blant fuglene var det spesielt finkene som ble gjenstand for Darwins oppmerksomhet. I løpet av den korte tiden han oppholdt seg på Galápagos, fikk han den tanke at mange forskjellige finkearter hadde utviklet seg på disse øyene. Variasjonene gjaldt stort sett nebbets form og størrelse. Darwin mente at disse ulike nebbene hadde utviklet seg i samsvar med de ulike forholdene på de forskjellige øyene. Som The Encyclopædia Britannica sier det: «Darwins finker har utviklet en mengde tilpassede former fra én felles stamfar. Forskjellen gjelder stort sett nebbets form og størrelse.»
Naturforskeren og guiden Ronald Daeumler, som nylig tilbrakte to år på Galápagos, sa imidlertid: «Jeg ble ærlig talt overrasket da jeg fikk vite at dette faktisk var Darwins mest slående argument for at utviklingen var en mulig forklaring på artenes opprinnelse. Han resonnerte som så at hvis finken, som han sa, kunne utvikle ett nytt nebb, var det også sannsynlig at den kunne utvikle seg til et annet dyr hvis den fikk nok tid på seg. Kunne denne tankegangen virkelig være det fundament som har fått så mange millioner til å forkaste tanken om en Skaper? Var dette den beste støtte Darwins øyer kunne gi utviklingslæren?
Som guide var jeg virkelig interessert i å kunne identifisere de forskjellige finkene. Ettersom de blir kalt forskjellige arter, hadde jeg tenkt meg at det ville være nokså enkelt å se forskjell på dem. Men da jeg undersøkte saken nærmere, ble jeg klar over at forskjellene mellom disse såkalte artene var så liten at mange av dem bare kunne identifiseres ved at en veide dem eller målte størrelsen på forskjellige organer, for eksempel hjertet eller hjernen. Som en forfatter sa: ’Det er bare en svært klok mann eller en dåre som tror at han kan identifisere alle de finkene han ser.’»
Daeumler sier så: «Men har egentlig Galápagos-finkene gjennomgått det som vi kunne kalle evolusjonære forandringer, forandringer som med tiden kan gjøre dem til noe annet? Eller er disse finkene ganske enkelt varieteter og tilpasninger med trekk som er felles for alle ulike, grunnleggende dyreslag? Det stod helt klart for meg: disse finkene var fremdeles finker og intet annet, og lange tidsperioder gjorde dem ikke til noe annet.»
Darwins skilpadder
Kjempeskilpadden på disse øyene kalles «galapagosskilpadden», og det er den øyene har fått navn etter. Ifølge Darwin har det at disse skilpaddene har vært isolert her ute på øyene, ført til at de har utviklet seg til egne arter.
Men Ronald Daeumler sier: «Når jeg tok en gruppe turister med til Darwin-stasjonen, holdt en vitenskapsmann en tale for dem om øyene. En ting som vanligvis ble nevnt, var hvordan skilpadden hadde utviklet seg forskjellig på hver av øyene og var blitt til atskilte arter. Så tok han, ironisk nok, turistene med til en innhegning med en rekke skilpadder. Han forklarte at folk hadde tatt disse med fra øyene når de var små, men at de senere hadde tatt dem med til Darwin-stasjonen, hvor det ville være tryggere for dem. Men vitenskapsmannen forklarte at disse dyrene ikke var blitt brakt tilbake til de øyene de kom fra, ettersom det ikke var blitt fastslått hvilke arter de tilhørte, og da lot det seg ikke gjøre å fastslå hvilke øyer de kom fra.
Men hvis de hadde utviklet seg til forskjellige arter, skulle det ikke da være så mange ulikheter at det skulle være innlysende hvilke øyer de kom fra? Jeg syntes det var så opplagt at det som mange vitenskapsmenn kalte nye arter, som om det hadde funnet sted en utviklingsprosess, ganske enkelt var enkle varieteter som alle dyreslag kan frembringe.
Selv Craig McFarlan, som var sjef for Darwin-stasjonen mens jeg var der, og en av de fremste autoriteter på kjempeskilpadden, sa at det ikke finnes noe avgjørende bevis for at skilpaddene er egne arter; kanskje er de bare underarter. Uansett hvordan vitenskapsmannen klassifiserer dem, er det én ting som er helt sikkert: de er fremdeles skilpadder og har ikke utviklet seg til noe annet!»
Grunnleggende feil
Darwin begikk alvorlige feil da han framholdt finkene og skilpaddene som eksempler på at det har foregått en utvikling. Han trakk den slutning at det å tro på skapelsen er ensbetydende med å tro at hver eneste art ble skapt, og at de ulike artene ble skapt på ulike steder; han mente også at mindre varieteter var tegn på en utvikling.
Ikke noe av dette er riktig. Bibelens skapelsesberetning sier ikke noe sted at hver enkelt art ble skapt for seg. Den sier heller ikke at hver art ble skapt på et bestemt sted. Og den sier ikke noe om at det ikke kan finnes variasjon innenfor samme livsform.
Bibelen viser at dyr, planter og mennesker formerer seg «etter sitt slag». (1. Mos. 1: 12, 21, 24, 25) Det bibelske ordet «slag» gir rom for stor variasjon. Men ett «slag» kan ikke blande seg med andre «slag». Det finnes for eksempel mange varieteter av skilpadder og finker, ettersom skilpaddene og finkene er skapt med muligheten for en slik variasjon, men de vil alltid fortsette å være skilpadder og finker.
Menneskene
Det at menneskene ble skapt og senere spredte seg ut over hele jorden, også til de fjerntliggende øyene i havet, svarer til det som skjedde med de andre livsformene.
Etter vannflommen på Noahs tid begynte menneskene å utbre seg over hele jorden fra Lilleasia. Noen grupper ble med tiden mer isolert enn andre. I århundrenes løp ble visse variasjoner eller særtrekk mer fremtredende, slik at stillehavsøyene med tiden hovedsakelig ble bebodd av polynesiere og melanesiere, mens den svarte varietet kom i forgrunnen i Afrika og den gule i Asia. Men de tilhørte fremdeles samme «slag». Mennesker av alle raser kan gifte seg med hverandre og få barn sammen, mens forskjellige «slag», for eksempel hunder og katter, ikke kan få avkom sammen.
Det finnes neppe to mennesker som ser helt like ut. Men vil noen påstå at to mennesker utvikler seg i forskjellige retninger fordi de for eksempel har forskjellig form på nesen? Naturligvis ikke. Vi kan heller ikke trekke den slutning at det finner sted en utvikling, bare fordi finkene på Galápagos har ulike nebb, eller fordi skilpadder er ulike.
Naturforskeren og guiden Ronald Daeumler sa som en konklusjon: «Jeg drog til Galápagos med et åpent sinn, for å studere og gjøre iakttagelser på egen hånd, uten press fra andre. Jeg ville finne ut om dette ’evolusjonens laboratorium’ var en vitenskapelig kjensgjerning eller en myte. Etter to år, som har gitt meg noen av de mest interessante og hyggelige opplevelser jeg noen gang har hatt, er jeg mer overbevist enn noensinne om at evolusjonistenes forklaring på artenes opprinnelse ikke har noe vitenskapelig grunnlag. Bare en suveren intelligens kan være ansvarlig for den utrolige variasjon av livsformer som finnes på Galápagos, og som alle formerer seg ’etter sitt slag’, samtidig som hvert slag gir rom for stor variasjon, noe som har vært til glede for menneskeslekten og av stor interesse for den.»
Det finnes en lov for alt levende, en lov som det ikke er noen unntagelse fra. Som Scientific American sier: «Det finnes en uendelighet av ulike livsformer, men formene er bemerkelsesverdig like innenfor en bestemt avstamningslinje: griser fortsetter å være griser og eiketrær fortsetter å være eiketrær i generasjon etter generasjon.»
[Bilder på side 17]
Skapninger av samme slag kan være ulike på mange måter, men utvikler seg aldri til noe annet