Han forbyr det, men får skylden for det

DET er menneskene som fører krig, som lemlester og dreper millioner, og som forårsaker hungersnød og farsotter. Det er menneskene som forurenser miljøet, og som driver rovdrift på jordens ressurser. De reduserer viltdyrbestanden og hogger ned skogene som om de skulle høste korn, og lar landet ligge nakent, slik at det blir erodert av regnet og de bebodde områdene blir oversvømt. Det er menneskene som er årsak til at kriminaliteten øker, slik at det mange steder ikke er trygt å ferdes ute, ikke engang midt på lyse dagen. Millioner ødelegger seg selv; de bruker narkotika for å flykte bort fra kjedsomhet og en miserabel virkelighet, med det resultat at situasjonen bare blir enda verre.

Poenget er at det er menneskene som gjør alle disse tingene, som er årsak til så mye elendighet, og det er menneskene som har makt til å sette en stopper for dem. De fleste av deres lidelser kunne ha vært unngått hvis de hadde gitt akt på Guds befalinger. Gud forbyr mord, tyveri, utukt og ekteskapsbrudd, homoseksuelle handlinger, grådighet, fråtseri, drukkenskap og andre gale ting som er til skade for menneskene. Han sier at vi skal ta vare på jorden, plantene og dyrene, at vi skal elske vår neste, og at vi skal behandle andre slik som vi skulle ønske at de behandlet oss. — 1. Mos. 1: 28; 2: 15; Matt. 22: 39; 7: 12.

Hvorfor akkurat jeg?

Ikke desto mindre nekter mange mennesker å følge hans veiledning; de går i stedet sine egne veier, og når så dette bringer ulykke, laster de ham som advarte dem mot å følge en slik handlemåte. De klager over sin lodd og sier: ’Hvorfor skulle akkurat jeg bli utsatt for dette?’ De oppfører seg som om de tror at skjebnen har plukket ut dem som sitt uskyldige offer. Ordspråkene 19: 3 viser at slike mennesker har en tendens til å gjøre det. Vi leser: «Mannens dumhet fører ham til fall, men i sitt hjerte er han bitter på Herren.» Det er interessant å merke seg at slike mennesker er snare til å gi Gud skylden for det som er leit, mens de aldri spør: ’Hvorfor akkurat jeg?’ når de opplever noe godt. De bare klager. De viser aldri takknemlighet.

Det meste av det folk klager over, er ting mennesker gjør mot andre mennesker eller mot seg selv. En del lidelser skyldes imidlertid naturkatastrofer, for eksempel jordskjelv, orkaner, tornadoer, langvarig tørke og lignende ting. Selv i slike tilfelle kan imidlertid skadene bringes ned på et minimum ved at bolighus og andre bygninger blir konstruert på rette måte, og ved at en bevarer skogene, som spiller en viktig rolle i forbindelse med regnet. Og når noen blir utsatt for noe trist, skyldes det ikke at enkeltpersoner spesielt blir gjort til skyteskiver, men det er som Forkynneren 9: 11 sier: «Det er ikke de raske som vinner løpet, og ikke de tapre som seirer i krig; de vise får heller ikke brød, og de forstandige blir ikke rike, og de som kan noe, finner ikke velvilje. Tiden og lagnaden [tid og uforutsett hendelse, NW] møter dem alle.»

Gud forbyr det onde, men han tillater det, selv om han er allmektig og kunne sette en stopper for det. Hvorfor setter han så ikke en stopper for det?