Barna – en skilsmisses uskyldige offer

Hva er løsningen?

«ETTER at far drog, begynte mor å arbeide, og brødrene mine og jeg måtte mer eller mindre oppdra oss selv. Vi ble vant til å komme hjem til tomt hus. Ja, det hendte at vi inviterte vennene våre hjem til en ’narko-rus’ etter at vi var ferdige på skolen. Da jeg ble eldre, tenkte jeg på å gifte meg, men jeg hadde ikke den ringeste anelse om hva som ville gjøre et ekteskap lykkelig, eller hva som kunne få det til å gå i stykker.» — Rob (foreldrene ble skilt da han var ni år).

«Far forsøkte å oppdra oss så godt han kunne, og å være streng, men han visste ikke hvordan han skulle snakke med oss, og han var vanligvis altfor trett til å gjøre det. Jeg måtte finne ut av det hele på egen hånd. Jeg ble gift da jeg var 17 år gammel, og skilt noen år senere. Da hadde jeg et lite barn. Mannen min og jeg kunne ikke snakke sammen i det hele tatt.» — Marya (foreldrene ble skilt da hun var sju år).

Dette er typiske uttalelser fra barn som er blitt offer for den verdensomfattende økningen i antallet av oppløste ekteskap. I Sovjetunionen blir 30 av 100 ekteskap oppløst. I Japan blir én skilsmisse innvilget gjennomsnittlig hvert fjerde minutt. Antallet av søknader om skilsmisse i Storbritannia er blitt femdoblet siden 1961. I De forente stater ender omtrent halvdelen av alle ekteskap med skilsmisse.

Ulykkelige ektefeller ser kanskje på skilsmisse som en måte å løse sine problemer på, men hvordan berører en skilsmisse barna?

Stadig flere kjensgjerninger viser at et ulykkelig familieliv gir barna følelsesmessige problemer, som gir seg utslag i alt fra sengevæting og dårlige karakterer til alvorlig depresjon. I Storbritannia, hvor 200 000 barn hvert år er vitne til at foreldrene deres skiller lag, sa en skolelærer: «Jeg har ikke vært borti et eneste problembarn blant elevene som ikke har hatt en trist bakgrunn som følge av forholdene i familien.»

Men hva om mannen og kona stadig krangler? Ville det da ikke være bedre for barna hvis foreldrene ble skilt?

Bladet Psychology Today besvarer dette spørsmålet ved å peke på at en nylig avsluttet undersøkelse av over 100 skilsmissebarn som har pågått i løpet av fem år, viser at skilsmisse ikke er bra for barna. Selv barn i svært ulykkelige hjem ønsket ikke at foreldrene skulle bli skilt. Ja, fem år etter skilsmissen var de fleste av disse barna ikke lykkelige, og en tredjedel av dem var alvorlig deprimert. Hvorfor?

Ekspertene er enige om at når et barn ser at familien oppløses, «er det som om hele dets verden styrter sammen». Små barn kan til og med tro at det hele er deres feil, at faren gikk fordi de var slemme. Dette kan skape alvorlige følelsesmessige problemer. «Jeg trodde at jeg kanskje hadde vært slem mot moren min og søsteren min, og at jeg ble straffet av Gud,» sa en liten pike om foreldrenes skilsmisse.

En skilsmisse skaper dessuten nesten alltid økonomiske problemer, spesielt for den av foreldrene som får hånd om barna. Situasjonen blir enda verre hvis den som får foreldremyndigheten, må flytte og barnet plutselig mister sine venner i tillegg til en av foreldrene, samtidig som det blir revet bort fra sitt miljø i nabolaget. De problemer dette skaper for barna, kan komme til å berøre dem mange år senere.

«Jeg bodde sammen med mor en tid etter skilsmissen,» sier Mary. «Men hun måtte arbeide om kveldene for å klare å forsørge oss. Hun forsøkte å være en god mor, men det hendte ofte at det eneste hun kunne gjøre, var å gi meg noen penger å kjøpe sukkertøy for til brødrene mine og søsteren min og så gå fra oss. Og, vet dere, det var omtrent slik jeg kom til å behandle min lille datter. Jeg tenkte vel at hvis jeg hadde overlevd, ville hun også gjøre det.»

Mary mener at den behandling hun fikk som et skilsmissebarn, kom til å berøre henne senere som hustru og mor. Er hennes tilfelle uvanlig? Tydeligvis ikke.

Omfattende undersøkelser viser at det er større sannsynlighet for at skilsmissebarn skal få ekteskapelige problemer som voksne, enn for at barn i familier hvor moren og faren holder sammen, skal få det. Psykologene hevder også at det er større sannsynlighet for at slike barn som voksne skal bli plaget av gråteanfall, søvnløshet, mindreverdighetsfølelser, skyldfølelse og en følelse av fortvilelse. Hvor holdbar er så den populære oppfatning at barna roer seg i løpet av noen år etter skilsmissen og så blir lykkeligere enn før?

Hvis skilsmissen er nok til å få et barns verden til å styrte sammen, hva skjer så når fiendtlige følelser og rettssaker kommer inn i bildet?

«Jeg skulle ønske at vi fikk skilsmisser bort fra rettssystemet,» sier en dommer i Atlanta i USA. «Når en skilsmisse først er kommet inn i rettsapparatet, inntar advokatene motstridende holdninger og ønsker å kjempe.» En slik kamp kan skape unødvendig bitterhet, som berører både foreldrene og barna.

En kvinne skrev: «Advokaten min ønsker å anlegge sak mot mannen min for at han ikke skal få adgang til huset . . . å sette nye låser på alle dørene og hevde at mannen min er farlig og voldsom. Mannen min reagerer virkelig ikke på den måten, men advokaten min sier at det hele vil komme til å se bedre ut for meg hvis jeg gjør det slik. Han sier at den fremgangsmåten blir benyttet hele tiden. Jeg vet at det ville gjøre barna mine opprørt.»

Nå er det naturligvis ikke alle advokater som kommer med slike råd. Men som dommeren påpekte, er det ikke desto mindre slik at mange rettssystemer oppmuntrer til den slags fremgangsmåter. Én advokat i Atlanta i USA nekter således ganske enkelt å bringe skilsmissesaker inn for domstolen. Han tilbyr seg i stedet å virke som megler. Men han er en unntagelse.

Hva så med de lover som tar sikte på ikke å gjøre noen av partene til syndebukk? Er det ikke meningen at de skal fjerne stridighetene i forbindelse med en skilsmisse? De virker bare ikke slik. I stedet for at advokatene kjemper om hvem det var som var årsak til at ekteskapet gikk i stykker, kjemper de nå om penger og om barna.

Hvis barna blir utsatt for press eller bestukket for at de skal ta parti i spørsmålet om hvem som skal ha foreldremyndigheten, kan de komme til å ta virkelig skade. Da en domstol lot en 13 år gammel pike få velge hvem av foreldrene hun ville bo sammen med, ble hun «fullstendig forvirret». Enda verre er situasjonen for de anslagsvis 25 000 barna som hvert år blir kidnappet av sin egen far eller mor på grunn av krangling om hvem som skal ha foreldremyndigheten. Enkelte fedre og mødre går kanskje «under jorden» med barna sine og nekter til og med å la dem innskrive på skolen av frykt for å bli grepet som kidnappere.

Noen mener at løsningen er at foreldremyndigheten blir delt, men dette fører til at barna blir sendt fra det ene hjemmet til det andre som «kasteballer», slik en britisk skolemann uttrykker det, noe som får dem til å bli desorientert. Denne skolemannen tilføyde: «Jeg er overbevist om at dette er mer opprivende for barnet enn den forutgående skilsmissen.»

Hvis barna har vanskeligheter med å tilpasse seg de nye omstendighetene, vil det da være en hjelp å ta dem med til en rådgiver eller psykolog? Professor Christopher Lasch, som er knyttet til Rochester universitet, skriver i en bok han nylig har utgitt, at økningen i antallet av slike «hjelpeyrker» har gjort mer skade enn gagn, ettersom familien etter hvert bare er kommet til å spille den passive rollen som «veiledningskonsument». «Den eneste løsningen er å overbevise folk om at de i virkeligheten er i stand til å løse sine egne problemer,» sier han.

Som et eksempel på hvilken fare som ligger i noen av de teorier psykologene i den senere tid har framsatt, kan nevnes det en psykolog og skilt far i New York opplevde. Da hans tidligere kone, som hadde sønnen deres boende hos seg, giftet seg igjen, forsvant faren ut av sønnens liv. Hvorfor? Hans teori gikk ut på at «når jeg ikke blandet meg inn i forholdet, ville det være gagnlig for gutten, ettersom han da ikke ville få konflikter på grunn av at hans lojalitet ville bli delt». Hva ble resultatet? «Min misforståtte uegennytte har tydeligvis i skremmende grad forverret situasjonen, til tross for at den var basert på omfattende undersøkelser i faglitteraturen.» Sønnen ble arrestert for biltyveri.

Det gutten virkelig trengte, var en far som kunne vise ham ekte interesse. Hvis denne eksperten hadde brukt litt mer tid på å undersøke den eldste og mest utbredte bok med veiledning i en rett oppførsel, ville han kanskje ha funnet denne uttalelsen: «En sønn blir vis der hvor en far gir tukt, men spotteren er en som ikke har hørt på irettesettelse.» — Ordsp. 13: 1, NW.

Den ovenstående uttalelsen finner vi i Bibelen. Enten du tror at Bibelen er Guds Ord eller ikke, vet du uten tvil at menneskene har sett hen til den for å få veiledning i spørsmål angående familielivet i tusener av år. Menneskenes teorier om ekteskap og skilsmisse har forandret seg gang på gang i årenes løp, men Bibelen gir fortsatt praktisk veiledning til menneskene i enhver situasjon i livet.

Du har kanskje alltid betraktet Bibelen som en verdensfjern bok for religiøse mennesker. Det vil kanskje derfor forbause deg å høre at den blir beskrevet som en bok som gir praktisk veiledning i ekteskapelige spørsmål og i andre spørsmål som har med oppførsel å gjøre. Hvorfor ikke undersøke denne boken selv? Det er det Rob og Mary, som er skilsmissebarn, har gjort, i likhet med tusener av andre. «Bibelen har gitt meg kolossalt stor innsikt i hvordan en skal få et ekteskap til å fungere,» sier Rob. «Den har gitt meg tillit til mye som jeg ikke hadde tillit til tidligere.»

Hva er det Bibelen sier som er så annerledes?

God veiledning med hensyn til ekteskap og skilsmisse

For det første gir Bibelen folk et syn på ekteskapet som kan hjelpe dem til i det hele tatt å unngå skilsmisse. Den viser klart og tydelig at Gud er den som har innstiftet ekteskapet, og at han betrakter det som noe som er verdt å bevare. — 1. Mos. 2: 21—25; Matt. 19: 3—6.

«Eksperter» i vår tid omtaler på sin side ofte ekteskapet som en ordning som gir sosiale fordeler. En slik psykolog, som selv er skilt, sa: «Så lenge to mennesker finner glede og tilfredshet i et forhold, er de villige til å bevare det. Men når disse følelsene er blitt forandret på grunn av skuffelse, når forholdet ikke lenger bringer lykke, når det ikke lenger gir dem noe, og når det ikke utgjør et tilfredsstillende miljø for barna, da ser jeg ikke noe galt i at de oppløser ekteskapet.» Hvilke frukter har et slikt syn brakt?

«Min første mann og jeg gikk aldri virkelig inn for å bevare vårt ekteskap,» innrømmer Mary. «Vi kunne ikke snakke ut om tingene. Når det oppstod problemer, var det lett for meg å tenke på å få skilsmisse i stedet for å kjempe for å bevare ekteskapet.» Etter at Mary hadde studert Bibelen sammen med Jehovas vitner, giftet hun seg igjen, og nå hadde hun et helt annet syn. «Jeg er svært lykkelig i mitt ekteskap,» sier hun, noe hennes ansikt bekrefter. «Min mann har satt seg som mål å oppnå et godt familieliv, og det har jeg også. Det krever naturligvis noe, men når vi vet hvordan Gud betrakter vårt ekteskap, ønsker vi å bevare et godt forhold, og det er det som er hele forskjellen.»

Kan Bibelen hjelpe deg?

Det er mange millioner mennesker som ikke er lykkelige i sitt ekteskap i dag, og som i dette øyeblikk overveier skilsmisse. De ser en skilsmisse som den eneste løsningen på deres problemer, som den eneste måten å få slutt på et ulykkelig forhold på. Men er en skilsmisse løsningen?

Nei, det finnes en bedre måte å løse problemene på, en måte som vil bringe varig lykke både til ektefellene og til barna, og som ikke vil skape de vanskeligheter og problemer som følger med en skilsmisse. Hva er det som skal til?

Det som skal til, er å følge Bibelens veiledning for å redde ekteskapet.

Du mener kanskje at dette er umulig, men husk at Jesus Kristus sa: «Alt er mulig for Gud.» (Mark. 10: 27) Jehovas vitner gleder seg over å kunne gi hjelp som er basert på Bibelen, til alle slags mennesker med ekteskapelige problemer uten at det skal koste dem noe. De kan fortelle om utallige ekteskap som har vært i ferd med å gå i stykker, og som er blitt reddet ved hjelp av den veiledning Bibelen gir. Det er mulig å få et rett syn på ekteskapet og å få den praktiske veiledning som skal til for å gjøre det lykkelig. Har du problemer i ditt ekteskap? Hvorfor ikke kontakte Jehovas vitner, slik at du kan få den hjelp som Guds Ord gir?

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 18]

Når et barn ser at familien oppløses, er det som om hele dets verden styrter sammen

[Uthevet tekst på side 19]

Hvis barna blir utsatt for press eller bestukket for at de skal ta parti, kan de komme til å ta virkelig skade

[Ramme på side 20]

EKTESKAP BASERT PÅ DENNE SLAGS KJÆRLIGHET GÅR ALDRI I STYKKER

«Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort.» — 1. Kor. 13: 4—8.