Setteriene går inn i datamaskinalderen
DATAMASKINER er i bruk nesten overalt. Mikrocomputere får folks digitalur til å ringe om morgenen og kontrollerer drivstoffinnsprøytingen i bilen deres mens de kjører til jobben. Datamaskinstyrte roboter lager også ofte de sveiseskjøtene som holder bilene sammen.
Nye typer kontormaskiner som drives av mikrocomputere, blir mer og mer vanlige. Et eksempel på dette er skrivemaskiner som husker visse ord eller ordgrupper. Når folk handler, kan datamaskiner automatisk summere regningen og justere butikkens lagerliste samtidig.
Datamaskiner er kanskje også med på den prosessen som fører til at den avisen du leser hver dag, blir trykt.
I de senere år har trykkeribransjen kommet inn i datamaskinalderen. De fleste større aviser i USA bruker allerede datamaskiner ved satsproduksjon. Også her i landet har mange aviser gått over til datateknikk, og stadig flere aviser i Europa for øvrig gjør det samme. I Japan, hvor folk leser flere aviser enn i noe annet land, er datamaskiner blitt brukt i setteriene siden 1960-årene. Hva er bakgrunnen for denne verdensomfattende omlegging?
Små brikker og store programmer
Stigende arbeidsomkostninger, en stadig mer utstrakt bruk av offset som trykkemetode og konkurranse fra mindre aviser med større tilpasningsevne bidrog til å få avisindustrien til å gå over til å bruke datamaskiner i 1970-årene. Men denne overgangen ville ikke ha vært mulig hvis ikke det var for datamaskinenes egenskaper.
Hva er det som gjør datamaskinene så nyttige? De har for det første bedre programmer eller programvare. For det andre har de bedre maskinelt utstyr eller maskinvare i form av små brikker av silicium som setter fart i datamaskinene og gir dem større lagerkapasitet.
Disse brikkene lages ved at en først tegner elektriske kretser som er så komplisert at de kan sammenlignes med et kart over gatenettet i en større by. Deretter blir tegningene ved hjelp av fototeknikk etset inn på spesielt behandlede brikker av silicium. Etter hvert som brikkene er blitt forbedret, er datamaskinene blitt raskere, og de har fått større kapasitet, samtidig som de også er blitt mindre og billigere. I tiden fra 1975 til 1978 fikk for eksempel de brikkene som ett firma produserer, åtte ganger så stor lagerkapasitet, mens prisen ble redusert med 71 prosent. Et annet firma har utviklet en brikke som det hevdes har like stor kapasitet som det en svært stor maskin hadde for bare fem eller seks år siden!
Uansett hvor imponerende denne utviklingen av maskinutstyret har vært, ville likevel de fleste større datamaskiner være ubrukelige hvis de ikke hadde de rette programmeringsinstruksjoner eller den rette programvare. Å bruke en datamaskin som ikke er programmert, er som å slå opp i et stort leksikon med bare blanke sider! Før trykkeriindustrien kunne ta i bruk datamaskiner i setteriene, måtte en utvikle en spesiell form for programvare.
Hvordan en lærer en datamaskin å dele ord
Når du leser dette bladet, legger du kanskje merke til at de fleste linjene har samme lengde. Dette er tilfelle selv om noen av disse linjene har flere bokstaver enn andre. Hvis du skrev av et avsnitt fra Våkn opp! med maskin, ville ikke alle linjene ha samme lengde. Men i bladet er spaltene blitt sluttet ut eller justert. Det betyr at mellomrommene mellom ordene (og noen ganger mellomrommet mellom bokstavene også) er blitt justert for å få alle linjene like lange.
Ved tradisjonelle settemetoder gjøres dette mekanisk. Men en datamaskin må lære å telle antall mellomrom på en linje og avgjøre hvor mange ord det er plass til på en linje. Den plassen som så blir til overs, må fordeles likt på mellomrommene mellom ordene. Dette er ikke særlig vanskelig for de fleste datamaskiner. Problemet oppstår når et ord må deles for at linjen skal bli passelig lang. Hvordan kan en lære en datamaskin å dele ord riktig?
Det er ikke så lett som det ser ut til, å dele ord riktig, noe enhver god sekretær vil kunne fortelle deg. På norsk har vi en rekke regler for deling av ord, men det finnes også en del unntak fra disse reglene.
Hvorfor kan en ikke ganske enkelt programmere datamaskinen med en liste over alle de ordene den vil ha behov for å dele? Det synes kanskje å være en enkel løsning. «Men det er dessverre ikke særlig praktisk,» som en datamaskinprogrammerer påpekte. Hvorfor ikke? «Du ville trenge en svært stor ordliste for hvert av de språkene som en skulle sette tekst på. Hver eneste ordliste ville måtte inneholde alle former av og avledninger av alle ordene som datamaskinen kan komme til å støte på.»
Hva er så løsningen? Datamaskinen må programmeres med alle reglene for deling av ord, og så må det føyes til et spesielt orddelingsprogram for alle ord som danner unntak fra reglene. Et godt orddelingsprogram på engelsk vil dele 95 prosent av alle ordene i språket på riktig måte. Dette betyr at et forholdsvis lite antall ord som danner unntak, må programmeres inn i datamaskinen.
Betyr dette at datamaskinen aldri kan gjøre feil? Nei. Hva med et ord som «klokkeren»? Som substantiv er dette ordet en betegnelse på en kirkelig tjenestemann, og det bør deles klokker/en. Men dette ordet kan også fungere som adjektiv og brukes for eksempel om en svært ren stemme. I dette tilfelle deles ordet klokke/ren. Et menneske ser lett ut fra sammenhengen hvilket ord som er brukt, men en datamaskin har vanskeligere for å gjøre dette. Et menneske må fortelle datamaskinen hvordan den skal dele slike homografer. Vi kan ikke tillate slike ulogiske delinger som dette, som har forekommet i sats fremstilt ved hjelp av datamaskiner: bokse-rier (bok-serier), ille-galt (il-legalt), sør-peisen (sørpe-isen), urin-sekt (ur-insekt). «Korrekturleserne kommer aldri til å bli erstattet av datamaskiner,» sier en av dem som koordinerer Selskapet Vakttårnets program for datastyrt setting.
Datasetting hos Vakttårnet
Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap er en religiøs organisasjon som har trykt bibler og bibelsk litteratur for Jehovas vitner i over 70 år. I Brooklyn i New York har dette selskapet et stort trykkeri, som nå er i ferd med å gå over fra maskinsetting (ved hjelp av linjestøpemaskiner) til datastyrt fotosetting. Hva kommer dette til å bety? En kommer til å spare mye tid, energi, plass og arbeidskraft. Her er noen av grunnene til dette:
For å fremstille all satsen i metall for Selskapet Vakttårnets trykkeri i Brooklyn kreves det 20 linjestøpemaskiner (linotype-maskiner). Disse maskinene er svært komplisert og holder to mekanikere beskjeftiget hele tiden. Det er vanskelig å skaffe deler til disse gamle maskinene. De krever store mengder energi for å smelte bly, som brukes til å støpe hele linjer med bokstavtyper, én om gangen. Det tar fra seks måneder til et år å lære å bruke en slik maskin på en fagmessig måte.
De støpte satslinjene og eventuelle billedklisjéer blir så satt sammen i en spesiell metallramme som kalles en slutteramme, for å utforme selve siden. Dyktige fagfolk, ombrekkere, gjør denne jobben. Det spesielle utstyret og de tunge bordene hvor ombrekkerne utfører sitt omhyggelige arbeid, krever mye gulvplass.
Alt dette tar tid. Det tar omkring 45 minutter å sette en eneste side av de biblene som Selskapet Vakttårnet utgir, ved hjelp av en linjestøpemaskin. Dessuten tar det 15 minutter å brekke om en slik side.
En ferdig sluttet form som omfatter flere sider, blir så brukt til å prege en spesiell papplate; som på sin side blir brukt til å støpe en tung stereotypisk plate av en smeltet blylegering. For å gjennomføre denne prosessen trenger en faglærte arbeidere, stor plass og betydelige mengder energi. Før denne platen kan bli brukt til å trykke større opplag, må den forsterkes gjennom fornikling, og selv da er den ikke klar til trykking. Hvorfor ikke? Nei, fordi små uregelmessigheter på platens overflate vil bevirke at trykkpressen trykker ujevnt, slik at det flekkevis fremtrer lyse og mørke felter. Dette er kanskje akseptabelt ved noen trykningsoppgaver, men det vil ikke tilfredsstille de krav til kvalitet som Selskapet Vakttårnet stiller. Flere timer, ja, kanskje en hel dag eller mer, må brukes på et møysommelig tilrettingsarbeid før dette problemet er løst og trykkpressen kan begynne å trykke.
Et eneste anlegg for datasetting kommer til å erstatte alle de 20 linjestøpemaskinene og alt det utstyret som trengs for å fremstille trykkplatene av metall. Som følge av dette kommer en til å spare mye plass og redusere behovet for arbeidskraft. Datamaskinen brekker om teksten til sider, og så overfører setteren disse til fotografisk papir, hvorfra de overføres til trykkplater for trykking i offset.
Så snart teksten er tastet inn, kan det ombrekkerarbeid som pleide å ta flere timer, bli gjort på noen få minutter. Det er ikke lenger nødvendig å smelte bly til støping av skriftlinjer eller plater, og derved sparer en kostbar energi. Behovet for settere blir mindre, og de fleste behøver ikke å være faglærte arbeidere. De tynne, lette offsetplatene kan monteres på pressen på noen minutter med langt mindre tilretting, noe som betyr at en sparer verdifull tid.
Spesielle behov
En har allerede gått til anskaffelse av et IBM datamaskinsystem som skal tjene dette formålet, og en hurtigarbeidende fotosettemaskin. I Sør-Afrika har en ved hjelp av et svært effektivt infografisk system rasjonalisert det arbeid som går forut for trykkingen av bøker og av blad på ni lokale språk. Det er interessant å merke seg at mesteparten av den programvare eller programmering som trengs for å utføre den tekstbehandling med datamaskin som foregår i Brooklyn, er blitt utviklet av Jehovas vitner selv. Hvorfor?
«Våre behov er spesielle,» sier en av systemplanleggerne som arbeider med dette prosjektet i Brooklyn i New York. «Selv om det finnes kommersielle programmer for satsproduksjon, er de ikke særlig godt egnet til vårt formål.» Hvorfor ikke? Først og fremst fordi Selskapet Vakttårnet ikke ønsket å tilpasse sin stil og sine kvalitetsnormer til det som de kommersielle systemene fremstiller. Dessuten trykker Selskapet Vakttårnet regelmessig på 167 språk. Dette er langt mer enn det en kan gjøre ved hjelp av de kommersielle systemer som finnes på markedet i dag. Systemplanleggeren sier videre: «For mange av disse språkene finnes det ikke noe kommersielt program for tekstbehandling med datamaskin. Grunnen er at det ikke er noen penger å tjene på å utvikle programvare for språk som svært få mennesker leser.»
Selskapet Vakttårnet utgir naturligvis ikke litteratur for å tjene penger. Formålet med denne utgivervirksomheten er å bringe livsviktige bibelske opplysninger om den virkelige betydningen av det som skjer i dag, ut til folk overalt i verden. Det er grunnen til at dette bladet trykkes på 34 språk og dets søsterorgan, Vakttårnet, på 106 språk.
Hvordan skal et eneste system til slutt kunne produsere sats på så mange språk? «Det er litt av en oppgave,» innrømmer en av programmererne. «Et nytt språk betyr ofte mer enn bare et nytt orddelingsprogram. Det kan også bety et nytt alfabet og spesielle aksenttegn. I noen tilfelle må vi kanskje til og med bygge våre egne terminaler og tastebord.» Ja, dette er virkelig litt av et foretagende!
For å være med på gjennomføringen av dette store prosjektet har en rekke Jehovas vitner med bakgrunn i databransjen vært villige til å komme til Selskapets hovedkontor i Brooklyn i New York. Mange av dem har måttet ofre ganske mye for å være med på å hjelpe til. Noen har vært i Brooklyn i et år eller lenger, og det blir satt stor pris på det de har bidratt med. Noen har arbeidet med dette prosjektet i over tre år nå. En av disse veteranene sier: «Det tok en stund før vi kom ordentlig i gang, men i løpet av det siste året eller så er det blitt gjort store fremskritt. Vi er svært begeistret for det som nå blir utrettet.»
Framtidsperspektiver
Hvilke forbedringer vil bli gjort på dette området i den kommende tid? Først og fremst vil vi få programmer som kan ’se framover’ på en bedre måte. De programmer en nå har, kan i en viss utstrekning ’se framover’ før satsen produseres, men det er behov for programmer som kan gjøre dette i større utstrekning. Slike programmer, som allerede er i ferd med å bli utviklet, vil gjøre det mulig for datamaskinen å avgjøre hvor stor plass den skal sette av nederst på en side til fotnoter eller til slike studiespørsmål som forekommer i studieartiklene i bladet Vakttårnet.
Noe annet en er i ferd med å utvikle nå, er det å gjøre det mulig å se en fullt ferdig side på en videoskjerm og så kunne forandre sidens layout slik en måtte ønske det. «Slike systemer eksisterer allerede kommersielt,» sier en av Selskapet Vakttårnets programmerere. «Men de gir oss ikke den fleksibilitet vi ønsker oss. Vi er interessert i et system som gjør det mulig for oss å taste inn en tekst uten å måtte ta med kompliserte uttegningskommandoer i teksten. På denne måten vil vi kunne bruke artiklene slik de kommer fra artikkelforfattere og oversettere.»
Dette vil gi oss andre fordeler også, som systemplanleggeren videre sier. «Vårt system vil tillate oss å sette av plass til en ramme eller en illustrasjon av en hvilken som helst form på siden. Artikkelteksten vil så bli automatisk rearrangert, slik at den følger kanten av illustrasjonen.» Når dette systemet blir fullt ut ferdig og finpusset, vil det gjøre det mulig for redaktører og tegnere raskt å prøve mange forskjellige uttegninger av en side før de bestemmer seg for hvilken de liker best. Og så vil setteren ved å trykke på en knapp overføre det som det er blitt laget layout av på skjermen, til et spesielt papir.
Selskapet Vakttårnets arbeid med å gå over til datasetting har krevd store anstrengelser og utgifter, men det ser ut til å gi mange fordeler. De kristne er i dag omgitt av en verden full av mennesker som har et stort behov for Bibelens budskap. Det er på sin plass at Selskapet benytter seg av alt som kan hjelpe dem til å utføre den oppgave som består i å «rope ut . . . en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud» og «trøste alle som sørger». — Jes. 61: 2.
[Bilder på side 17]
En linjestøpemaskin kan produsere fra åtte til 11 skriftlinjer i minuttet. Tekst som er lagret i en datamaskin, kan settes ved hjelp av en fotosetter. Den produserer 2000 linjer i minuttet
Inntasting av tekst
Datamaskin
Fotosetter
[Bilder på side 19]
En kan kvitte seg med alt dette gammeldagse utstyret for satsproduksjon i bly. Derved vil en spare mye tid, arbeidskraft, plass og energi
Settemaskin
Smeltegryte
Støpeapparat
Kantfresemaskin
Forniklingsanlegg
Ombrekningsbord
Korrekturpresse
Manuell fresemaskin
Pregepresse
Flatstøpeapparat