Forsiktig, slanger!
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Filippinene
MENS noen arbeidere for en tid siden holdt på med utgravninger av en oldtidsby i Manila, fant de en gammel kanon som fortsatt var ladd med skarp ammunisjon. Plutselig løp arbeiderne bort fra utgravningene. Var det på grunn av kanonen? Nei, det var fordi de hadde funnet en haug med slangeegg, og det hender at slangeforeldrene holder seg i nærheten av eggene inntil de er klekket ut. De ropte: «Forsiktig, slanger!» Arbeiderne var mer redd for slangene enn for den ladde kanonen.
Det finnes også slanger i det landet du bor i, hvis du da ikke bor i Irland eller New Zealand eller på en eller annen isolert øy eller i et område med permafrost, det vil si et område hvor undergrunnen er permanent frossen, slik den er i Antarktis. Men det er i tropene de er særlig utbredt, og i Filippinene er de svært vanlige. Av de nesten 3000 arter en kjenner til, er det imidlertid under 200 som er farlige for mennesker.
Når en undersøker slangene nærmere, viser det seg at de utgjør en verdifull del av skaperverket, om enn de bør behandles med forsiktighet. De finnes i alle størrelser. Noen er bare 15 centimeter lange, mens andre kan bli hele 12 meter lange. De er vekselvarme, det vil si at deres kroppstemperatur skifter med temperaturen i omgivelsene. De er ikke slimete å ta på. Deres glinsende skjell er tvert imot tørre og litt harde.
Når du ser en turner utføre sine øvelser, blir du kanskje imponert over hvor smidig menneskekroppen er. Men mens et menneske kan ha 33 eller 34 ryggvirvler, kan en slange ha over 300! Én slange hadde 565! Den kan derfor sno seg og innta de mest forbausende stillinger. Til hver virvel er det festet et par lange, bevegelige ribben. Slangen beveger seg ved hjelp av disse ribbenene og skjellene. Farten er vanligvis mellom tre og fem kilometer i timen, men menn som løper, kan bli hardt presset hvis de skal kunne holde seg foran visse typer slanger som er rene «racere».
Slangenes kost høres ikke særlig fristende ut. Den består av meitemark, insekter, fisk, frosker, fugler, andre slanger og pattedyr — særlig rotter og mus. Men det er det de liker. Kjevene er forbundet med elastiske senebånd, og slangene kan derfor sluke et bytte som er mye tykkere enn de selv. I likhet med oss liker de å spise regelmessig, men i motsetning til oss kan de klare seg med bare tre eller fire store måltider i året. Ja, noen slanger kan faste et helt år og overleve.
Slangens sanser
Vårt inntrykk av verden avhenger for en stor del av hva vi ser, hører, smaker, lukter og berører. Hvordan er det med en slange? Jo, den kan også se, men ikke så veldig langt. Den oppfatter imidlertid raskt plutselige bevegelser. Noen tviler på om den kan høre, ettersom den ikke har noen ytre ører. Forskere som stimulerte slangens hørenerve, oppfanget imidlertid elektriske impulser, noe som viser at den kan høre. Den er også følsom overfor vibrasjoner i bakken.
Har en slange luktesans? Ja, en hannslange lokaliserer en hunn ved hjelp av luktesansen. Slangens kløvde tunge er dessuten et bemerkelsesverdig redskap. Slangen vifter raskt med tungen, som oppfanger ørsmå partikler fra omgivelsene. Så trekker den tungen tilbake og stikker de to tungespissene inn i små fordypninger inne i munnen. Disse fordypningene er forbundet med lukteorganer. På denne måten kan slangen følge et kaldt spor hvor lukten er for svak selv for en blodhund.
En av giftslangene har en annen bemerkelsesverdig egenskap. Denne slangen har en grop mellom øyet og neseboret. Denne gropen er svært følsom overfor varmeutstråling og vibrasjoner i luften. Ved hjelp av den kan slangen komme på sporet av og fange et varmblodig bytte selv når det er mørkt. Et annet spesielt trekk ved denne slangen er at gifttennene ikke står rett opp og ned i munnen hele tiden. Når gifttennene ikke brukes, ligger de rett bakover i en hudfold inni munnen, men når slangen skal bite, rettes de opp ved en bevegelse av overkjevebenet. Den biter ved å hogge og kan derved trenge gjennom klær. Denne giftslangen, som på engelsk kalles pit viper, er en av de farligste slangene i Filippinene.
Vær årvåken
De fleste mennesker som bor i tropiske land, har vært utsatt for slanger. Den farligste slangen i Filippinene er antagelig kobraen eller brilleslangen, som ofte lever i nærheten av folk og er nokså aggressiv.
En morgen kom en 14 år gammel gutt ned i farens butikk og trådde på en Luzon-kobra. Slangen rettet seg opp for å hogge. Dens make, som lå i en kasse med flasker, ilte til for å være med på angrepet. Med slangene etter seg løp gutten bak noen sekker med ris og kom seg ut av butikken. Til slutt ble brilleslangene trengt opp i et hjørne. I rasende selvforsvar spyttet en av dem ut gift og traff en av sine forfølgere i pannen. Den hadde siktet etter øynene. Det er svært smertefullt å få kobragift i øynene. Giften kan ødelegge synet hvis den ikke straks blir skylt ut. Til slutt ble begge slangene drept.
En annen gang var det en stor Samar-kobra som hadde kommet seg inn på et område hvor Jehovas vitner holdt stevne. Den hadde søkt ly i det kjølige gresset under plattformen, hvor det var skygge. Etter stevnet var det mange av stevnedeltagerne som samlet seg rundt plattformen for å ta bilder av hverandre. De oppholdt seg fortsatt der da arbeiderne begynte å demontere plattformen. Kobraen ble forstyrret og gjorde seg klar til å hogge. En av stevnedeltagerne, et medlem av Mansaka-stammen, grep raskt en bordbit da han hørte slangen bevege seg, og drepte den.
Vi har også en annen kobra her i landet, nemlig kongekobraen, men det er ikke så vanlig å treffe på den. Den er verdens største giftslange. Denne kobraen er også svært aggressiv.
Havslangen derimot, som også er giftig, er vanligvis fredelig og harmløs. Noen feriegjester på øya Samal fant en gang en havslange som svømte sammen med dem. De puttet den i en krukke og viste den fram til andre. Deretter ble den sloppet ut i vannet igjen. Disse fredelige slangene, som ofte er gylne og svarte, lever på grunt vann langs kysten.
Vær fornuftig
Slanger angriper vanligvis ikke med mindre de blir tirret. En som er fornuftig, kan derfor vanligvis unngå dem. På steder hvor en vet at det er slanger, bør en ikke gå omkring uten beskyttende klær og fottøy. Mange blir bitt når de går barføtt eller bare har sandaler på føttene. De trår kanskje på en slange som ligger skjult i gresset, eller plukker opp en slange sammen med en favnfull gress.
Men hva skal en gjøre hvis noen blir bitt, til tross for at de er forsiktige? For det første må en ikke få panikk. Husk at de fleste slanger ikke er giftige. Og selv om noen blir bitt av en giftslange, behøver han ikke å dø av det.
Slangegift inneholder to hovedgrupper av giftstoffer. Den ene gruppen kalles hemotoksiner og angriper blant annet blodkarene og påvirker blodkoagulasjonen. Den andre kalles nevrotoksiner og angriper nervesentrene, særlig dem som er forbundet med åndedrettet. Tre av fem som blir bitt av slanger hvis gift hovedsakelig inneholder nevrotoksiner, for eksempel kobraer, får ikke i seg noe gift av betydning, og det er på ingen måte sikkert at de to andre vil dø. Også når det gjelder slanger hvis gift hovedsakelig inneholder hemotoksiner, som er farligere, blir én av fem som blir bitt, ikke alvorlig forgiftet.
Hvordan bør en behandle et slangebitt? For det første skal en sørge for at pasienten legger seg ned og forholder seg så rolig som mulig. Ikke gi ham alkohol. Hvis han er blitt bitt i et av lemmene, kan en binde en snor stramt rundt lemmet på den siden av bittet som er nærmest kroppen. Denne snoren bør være stram nok til at den hemmer blodet i å strømme tilbake gjennom venene til kroppen, men ikke så stram at den blokkerer de dypereliggende blodkar. Hvert 15. minutt skal snoren løsnes i ett og et halvt minutt.
Bring straks pasienten til lege, særlig hvis du kan se store fremtredende merker etter tenner ved siden av sirkelen eller sirklene av små fordypninger. Dette er vanligvis tegn på at det er et giftig slangebitt. Hvis det er mulig, bør du drepe slangen og ta den med deg til legen så han kan identifisere den.
Slanger er ikke bare av det onde
Det at noen få slanger er giftige, får folk til å overse fordelene ved disse krypdyrene. For mange er de en næringskilde. Skinnet kan dessuten brukes som lær, og slangegift anvendes til fremstilling av antikoaguleringsmidler og til smertestillende midler. Den viktigste nytten de gjør, er antagelig at de holder bestanden av gnagere under kontroll. Rotter og mus — som ødelegger store mengder matvarer — utgjør en fremtredende del av deres kosthold.
I mellomtiden fortsetter utgravningene av den gamle byen Intramuros. Graverne har avdekket mange gamle rom og tunneler. Men du kan være forvisset om at når de trenger inn i disse fortidsminnene, husker de advarselen: Forsiktig, slanger!