Vi vil trykke «tydelig. . . , så det kan leses med letthet!»
BLADENE Vakttårnet og Våkn opp! har en stor og trofast lesekrets over hele jorden — ikke minst i Norge og i de andre nordiske landene. Det denne lesekrets først og fremst verdsetter, er naturligvis bladenes bibelske innhold og det at de så tydelig framholder Guds Ords prinsipper og et framtidshåp som er basert på Bibelen. Men de setter også pris på at bladene henleder oppmerksomheten på det vidunderlige skaperverket.
Både unge og gamle er glad i å lese disse bladene. Mange eldre lesere har vært kjent med Vakttårnet mesteparten av sitt liv, og de anser fortsatt dets innhold for å være livsviktig. De kan ikke tenke seg å hoppe over en eneste artikkel. Mange ungdommer og barn er også svært glad i bladene. En mor fortalte at hennes lille datter en dag sprang ned til postkassen for å hente posten og så begeistret ropte, slik at alle i nabolaget kunne høre henne: «Mamma, mamma, Vakttårnet har kommet!» For henne stod Vakttårnet som symbol for familiens enhet, fred og lykke, ettersom familiemedlemmene regelmessig kom sammen for å lese bladenes tydelige forklaring av Bibelen. Ja, Vakttårnet og Våkn opp! har hatt en forenende virkning på mennesker. I kraft av Guds Ord, Bibelen, har de kunnet forene familier i en ekte tro på Gud. Derfor er det ikke rart at de er så høyt verdsatt i disse kriserammede tider da så mye går i oppløsning.
Store anstrengelser blir gjort for at disse bladene skal være undervisende og lettlest. Guds tjenere har til alle tider vært interessert i å gjøre det som har tilknytning til Jehova Guds Ord og hensikt, lettlest og tydelig. På 600-tallet før Kristus fikk profeten Habakkuk denne oppfordring av Jehova Gud: «Skriv synet opp og skriv det tydelig på tavlene, så det kan leses med letthet!» (Hab. 2: 2, EN) En norsk utgave av Vakttårnet har kommet ut siden 1. oktober 1945. I flere år gjorde en bruk av forskjellige trykkerier her i landet for å få bladene trykt. Men i 1954 tok Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Sverige i bruk sin nye bygning i Jakobsberg og begynte å trykke de svenske utgavene av bladene Vakttårnet og Våkn opp! Og fra og med utgaven for 1. januar 1956 begynte avdelingskontoret i Sverige også å trykke den norske utgaven av Vakttårnet på egne presser. Dette lettet våre bestrebelser på å trykke blad som både er lettlest og har tydelig skrift.
Oversettelse
Et grunnleggende krav bladene må oppfylle for å være lettlest og tydelige, er at de trykkes på det språk som leses og blir forstått i landet. For å oppfylle dette kravet oversettes de engelske moderutgavene av Vakttårnet og Våkn opp! til norsk ved avdelingskontoret i Oslo, hvor en gruppe oversettere samarbeider for å lage en nøyaktig og god oversettelse. Vi legger ned mye arbeid på hver artikkel, og ettersom bladene behandler høyst forskjellige emner innen ulike fagområder, må oversetterne gjøre seg fortrolig med de enkelte emner. De må gjøre bruk av mye forskjellig slags faglitteratur og av og til rådføre seg med spesialister ved forskjellige institusjoner for å forsikre seg om at det som utgis, er riktig og sannferdig fremstilt. Hver eneste artikkel i vår litteratur blir lest flere ganger og av forskjellige personer før den blir trykt. En kan godt si at vi gjør oss de samme bestrebelser som vismannen, som «la vinn på å finne gode ord og vendinger og skrev ned det som er rett og sant». — Fork. 12: 10.
Når de forskjellige artiklene senere behandles i setteriet for å kunne bli trykt, ønsker vi å beholde nøyaktigheten og den tydelige skriften. For å forhindre at noen trykkfeil sniker seg inn i bladene, leser de årvåkne medarbeiderne på korrekturavdelingen ved avdelingskontoret i Oslo alt som setteriet produserer, minst fire ganger før det blir trykt. Trass i dette kan naturligvis enkelte feil passere, feil som kanskje først oppdages av den oppmerksomme leser. Det blir imidlertid gjort alt for å trykke med tydelig skrift, slik at bladene blir lette å lese.
Tekniske forbedringer
I årenes løp er mange tekniske forbedringer blitt gjennomført, og mange maskiner og mye utstyr er blitt byttet ut med tanke på å forbedre trykkeresultatet. At Selskapets trykkeri i Sverige i 1955 fikk ressurser til å begynne å trykke bladene i to farger, var et stort fremskritt idet de ble mer tiltalende. Selskapet trykker fortsatt på separate papirark, men de eldre trykkpressene er etter hvert blitt erstattet med nye og raskere presser som funksjonerer etter rotasjonsprinsippet, såkalt arkrotasjon.
Men det var i 1979 at den største omleggingen av trykkeriet ble påbegynt. Mens det tidligere bare ble brukt blysettemaskiner, er nå moderne fotosettemaskiner som anvender datateknikk, blitt tatt i bruk. (Se Våkn opp! for 22. oktober 1978, sidene 4—8.) De maskiner som er blitt installert, er såkalte annen generasjon av fotosettemaskiner. Dette byr på mange fordeler når det gjelder å fremstille litteratur som er lett å lese, og som ser pen ut. En stor fordel er at det er mulig å variere skriften i langt større utstrekning med de nye apparatene, uten at dette krever større lokaler. En tegnmatrise, som plasseres på en roterende trommel i maskinen, og et sinnrikt linse- og belysningssystem gir samtidig adgang til åtte skrifter i 12 størrelser eller grader, altså 96 forskjellige varianter. Ulike tegnmatriser gir trykkeriet 240 variasjonsmuligheter når teksten i bladene skal settes. Dessuten finnes det 150 forskjellige tittelskrifter, som med kameraets hjelp kan gjengis i forskjellige størrelser. Dette skaper helt andre muligheter enn blysettemaskinene. De byr på 12 variasjonsmuligheter for den vanlige teksten og 66 forskjellige tittelskrifter, og overskriftene settes for hånd. Typene til overskriftene krever stor plass — hele fire store skap med 20 skuffer i hver.
For sikkerhets skyld blir all blysats oppbevart fra det tidspunkt bladene blir satt og fram til deres utgivelsesdato, i tilfelle det skulle bli nødvendig å trykke flere eksemplarer. Dette dreier seg om en tid på cirka fire måneder. Alt dette har tatt svært stor plass i trykkeriet, men siden fotosetting nå blir brukt, kan denne lagerplassen om nødvendig reduseres til å omfatte bare én skuff. I stedet for verktøy som bearbeider metall, for eksempel sager, fresemaskiner og så videre, blir det nå brukt sakser og tape ved store lysbord når bladenes sider monteres. Dette er et arbeid hvor stor presisjon er en forutsetning for et vellykket resultat.
Våren 1979 begynte Selskapet å fotosette bladenes overskrifter og tekster til illustrasjoner. Etter hvert lærte en å arbeide med den nye teknikken og innarbeide nye rutiner, og til slutt var tiden inne til å fotosette det første bladet. Den svenske utgaven av Våkn opp!, Vakna!, for 8. desember 1979 var det første nummeret som ble satt ved hjelp av den nye teknikken. Senere begynte en også å produsere de norske utgavene av bladene ved hjelp av fotosetting. De første numrene på norsk som ble satt ved hjelp av fotosetting, var Vakttårnet for 1. juli 1980 og Våkn opp! for 22. august 1980.
Ettersom fotosettemetoden i første rekke er tilpasset den moderne trykkemetoden offset, mens de trykkpresser som finnes i Vakttårnets trykkeri, er konstruert for boktrykk, må metodene tilpasses hverandre. Dette skjer ved hjelp av Nyloprint. Nyloprint er betegnelsen på en spesiell plastbelagt metallplate. Ved at en belyser plasten med ultrafiolett lys gjennom et fotonegativ, blir den belyste plasten herdet. Siden fremkaller en platen ved å vaske bort den ubelyste plasten ved hjelp av varm alkohol som spyles over den. Etter en liten etterbehandling og herding kan platen settes inn i trykkpressen. Denne trykkemetoden gir et godt resultat, men den har begrensede muligheter sammenlignet med offset.
For å få et godt trykkeresultat er det ikke nok bare å ha gode trykkpresser. Det er også nødvendig å ha papir av høy kvalitet. De som gir ut blad som skal sendes i posten til abonnenter, har mange faktorer å ta hensyn til: dels vil en ha et papir med lav gramvekt for å holde portokostnadene så lave som mulig, dels vil en ha et opakt (ugjennomskinnelig) papir med høyere gramvekt for at ikke trykket skal skinne igjennom fra den ene siden til den andre. For tiden blir Vakttårnet og Våkn opp! trykt på et papir som er spesielt laget for disse bladene. Det er såkalt trefritt bibelpapir som er svært lett (52 gram pr. kvadratmeter), men som likevel er relativt ugjennomskinnelig. Fordi vi bruker såkalt trefritt papir, vil bladene ikke gulne med tiden. De vil fortsatt være lette å lese hvis en etter en tid ønsker å repetere noe av det verdifulle stoffet.
Av hensyn til bladenes mange lesere forsøker Selskapet på alle mulige måter å sørge for at kostnadene blir så lave som mulig. Av den grunn anskaffet en seg for en tid siden en såkalt arkmaskin for å kunne skjære til papiret selv. I den kan en samtidig skjære seks store papirruller til passelig store ark, ark som passer til trykkpressene.
En hel del kommer fortsatt til å bli trykt ved hjelp av den eldre metoden, som går ut på å sette teksten i bly. Dette gjelder for eksempel løpesedler og blanketter. Men fordi bruken av bly i trykkeriet er blitt redusert, er også det fysiske miljø for dem som arbeider der, blitt forbedret. Det er alltid fare for at de som arbeider med bly, kan bli forgiftet av dette metallet. Ved hjelp av den nye fotosettemetoden blir arbeidsmiljøet forbedret for setteripersonalet — det blir renere og mindre støyende.
Selskapets avdelingskontor i Sverige håper at flyttingen av avdelingskontoret og trykkerivirksomheten til de nye, større og hensiktsmessige lokalene i Arboga etter hvert vil kunne bety mange andre forbedringer. Vi er glad for alle disse tekniske og andre forbedringer som gjør det mulig for Selskapet å trykke «tydelig. . . , så det kan leses med letthet». Vi håper at du som leser Vakttårnet og Våkn opp!, fortsatt vil verdsette de klare, bibelske redegjørelsene for Guds hensikt med oss mennesker, som disse bladene inneholder.
[Bilde på side 20]
De to fotosettemaskinene, der teksten lagres ved hjelp av datateknikk
[Bilde på side 21]
Fotoenheten, som ved hjelp av datateknikk frembringer tekst på papir eller film
[Bilde på side 22]
Et lysbord, der tekst, overskrifter og illustrasjoner monteres
[Bilde på side 23]
Arkmaskinen, som skjærer papiret i rullene til ark som brukes i pressene
[Bilde på side 24]
En av trykkpressene som trykker blad