Den tiltrekning det okkulte øver

«BARE en som er dum eller uvitende, ville i dag nekte å godta at det finnes krefter eller innflytelse som vi vet lite om, og som vi ikke har noen kontroll over,» skriver Peter Underwood i forordet til sin bok Into the Occult.

Mange er interessert i disse kreftene. Som en som tidligere deltok i heksesabbater i Canada, uttrykte det: «Hver gang jeg drar en tur til Victoria, treffer jeg ti—tolv av heksene. Mange av dem har fremtredende stillinger i forretningsverdenen . . . Om dagen kan en ikke se forskjell på dem og andre.»

I Storbritannia er det nå 6000 hekser, og én av 20 deltar aktivt i en eller annen form for okkultisme. I Vest-Tyskland er det over 50 000 som praktiserer trolldom. Selv om hekseri og trolldom er forbudt ved lov i Sør-Afrika, er det anslått at mellom 40 000 og 90 000 av den hvite befolkning driver med «svartekunster». Også her i Skandinavia har interessen for det okkulte vært økende i de senere år.

Hvorfor føler folk seg så tiltrukket av den slags?

Hva som fascinerer dem

«Ville du like å ha en overfylt bankkonto? Et kjærlighetsliv som ville gjøre en sultan misunnelig? Makt til å knuse dine fiender og belønne dine venner? . . . Trolldom kan oppfylle ditt hjertes ønsker!»

Denne annonsen, hvor en bok om magi blir avertert, viser hvorfor mange begynner å undersøke det okkulte. De har fått løfte om penger, sex og makt. Andre har et desperat ønske om å komme i kontakt med sine døde kjære eller om å få vite hva som skal skje i framtiden. Andre igjen er bare nysgjerrige.

Mange hevder at de oppnår resultater. En britisk fotograf og hans kone sluttet seg til en gruppe som tilbad Satan, etter en «sexfylt opptagelsesseremoni», og plutselig begynte de å tjene en mengde penger på sin forretning. Så snart de forlot gruppen, gikk det dårlig med forretningen.

Andre gjør det ikke så godt. Sønnen til en fremtredende politiker i Liberia og en rekke andre prøvde å benytte seg av trolldom for å oppnå politisk makt. Den unge mannen ønsket å bli ambassadør. Gruppen myrdet en fisker og brukte forskjellige kroppsdeler av den døde til å lage amuletter og trylledrikker av, men deres magi hjalp dem ikke. Etter en dramatisk rettssak ble sju personer hengt.

Resultater av «uskyldig» lek

Mange som i begynnelsen bare er nysgjerrige, blir ofte lurt til å bli aktive ved hjelp av slike angivelig harmløse ting som ouija-bordet. Ouija-bord blir ofte annonsert og solgt som et uskyldig spill. Det er ingen tvil om at produsentene tjener godt på bordene, men er de uskyldige? Det er mange som ikke er av den oppfatning.

En populær kanadisk sanger prøvde å begå selvmord flere ganger etter at ouija-bordet hennes hadde oppfordret henne til å «komme over på vår side». En ensom kvinne i en by i Alberta i Canada fikk vite at hvis hun gikk til et bestemt sted en sen kveld, kom hun til å treffe «mannen i sine drømmer». Hun ble slått og voldtatt. I 1979 brøt det ut massehysteri på en skole i Miami i Florida da elever som hadde lekt med et ouija-bord, hevdet at de var blitt besatt av demoner. «Hele skolen gikk berserk,» sa en politibetjent. Elevene sparket hull i veggene og rev en dør av hengslene. En lærer fortalte: «Noen av pikene skrek og ropte at det var en ånd inni (ouija-bordet).»

Det er klart at folk som blir lurt til å bruke et ouija-bord som et harmløst spill, ofte ikke er forberedt på det som kan skje. Men er de fornøyd med resultatene av det som de har gitt seg av med?

Hvor pålitelige spådommer?

På grunn av den usikkerhet som knytter seg til livet, skulle de fleste ønske at de visste hva framtiden gjemmer i sitt skjød. Det okkulte gir løfter om å overbringe den slags viten.

Noen ganger ser det ut til at det virker. En heks i North Carolina spådde at naboen hennes kom til å dø på en bestemt dag. Kvinnen døde virkelig den dagen — som et offer for alkohol og pillemisbruk.

Den kjente astrologen Jeanne Dixon hevder at hun forutsa president John Kennedys død i Dallas i Texas i 1963. Men hun snakker ikke så mye om sine spådommer om at Vietnamkrigen skulle ende i 1966. En gruppe vitenskapsmenn som gransket en oversikt over de spådommene hun hadde kommet med, kom til at de ikke var noe mer nøyaktige enn de gjetninger vanlige mennesker kommer med på grunnlag av visse opplysninger de har fått kjennskap til.

Lar det seg gjøre å forutsi framtidige hendelser, eller står spåmennene bare i ledtog med usynlige krefter som noen ganger sørger for at spådommene går i oppfyllelse, og andre ganger ikke?

Er det sine døde kjære de får kontakt med?

Mange vender seg til det okkulte i et forsøk på å komme i kontakt med sine døde kjære. Den tidligere omtalte heksen i North Carolina kom med sin forutsigelse under en seanse hvor familien prøvde å komme i kontakt med sin døde svigersønn. Resultatet var tragisk.

I andre tilfelle virker det som om den «døde slektningen» taler gjennom mediet og kommer med overbevisende opplysninger for å bevise sin identitet. Men ofte har den ånden de kommer i forbindelse med, en hevngjerrig eller lunefull personlighet. En som foretok omfattende undersøkelser av ouija-bord, karakteriserte de personene det ble oppnådd forbindelse med, som «utpreget sadistiske og psykopatiske». Hvorfor skulle mennesker som var kjærlige og gode mens de levde, bli grusomme og onde? Kan det være at de åndene som hevder at de er de døde, er bedragere?

Et kanadisk ektepar ble med i en okkult gruppe, men flyktet i skrekk da de så hvordan medlemmene forandret personlighet og ble onde. «Hvis noen tror at trolldom er noe de kan leke med, så leker de med dynamitt,» sa de.

Folk som blir engasjert i det okkulte, har kanskje før tvilt på at overnaturlige krefter er innblandet, men det gjør de ikke lenger. Mange føler at de er blitt fanget i et nett som det er vanskelig å komme ut av.