Beryktede byer som utgjør et advarende eksempel
DE VAR en gang blomstrende byer med hver sin konge. Så ble de plutselig, på én dag, ødelagt ved ild og aldri gjenoppbygd. Dette skjedde for omkring 3900 år siden.
En av disse beryktede byene hadde imidlertid et navn som den dag i dag på en rekke språk blir knyttet til et ord som står for moralsk forderv, nemlig Sodoma. Den andre byens navn var Gomorra.
Ødeleggelsen av disse byene var så fullstendig at det ikke engang finnes en haug med ruiner som en kan peke på for å vise hvor de en gang lå. The New Encyclopædia Britannica sier om de to byene: «De er sannsynligvis nå dekket av det grunne vannet sør for al-Lisān, en halvøy i nærheten av sørenden av Dødehavet i Israel.» Det kan derfor være verdt å merke seg at dykkere som har undersøkt denne delen av Dødehavet, skal ha funnet noe som så ut til å være en mur. For bedre å kunne forstå hva som hendte med disse beryktede byene, må vi gå tilbake til den tiden da de fremdeles blomstret.
Forholdene i Sodoma
En kveld gikk to fremmede inn i Sodoma. De velstående mennene i byen så dem, men ingen av dem som hørte hjemme i byen, hilste dem velkommen. Til slutt kom Lot, en gudfryktig mann som hadde slått seg ned i dette området. Da han fikk øye på mennene, insisterte han på at de skulle overnatte hos ham. Før Lot og gjestene hans hadde gjort seg i stand til å legge seg, ble huset omringet av en pøbelflokk. De moralsk fordervede innbyggerne i Sodoma, fra gutter til gamle menn, forlangte at de besøkende skulle overgis til dem. Hvorfor? De ønsket å voldta dem.
Ja, Sodoma var et sted hvor enhver som kom på besøk, risikerte å bli utsatt for seksuelt overgrep. Innbyggerne tok ikke hensyn til andres rettigheter. De var bare innstilt på å tilfredsstille sine selviske lyster og lidenskaper. De som bodde omkring disse byene, var i høy grad rystet over de alvorlige krenkelser av alminnelig anstendighet byenes innbyggere gjorde seg skyldige i. Dette gjorde at mange klaget over forholdene i Sodoma og Gomorra. Bibelen sier at Jehova Gud, «hele jordens dommer», ikke overhørte de klagerop som nådde opp til ham. — 1. Mos. 18: 20, 21, 25.
Det var ingen tilfeldighet at disse to fremmede befant seg i Sodoma. Ifølge den bibelske beretning var de engler som var blitt sendt til byen for å advare Lot og hans familie om at de måtte dra ut av den før den ble ødelagt. Lot og hans to døtre unnflydde ulykken, men hans hustru mistet livet fordi hun unnlot å gi akt på englenes veiledning med hensyn til hvordan de skulle oppføre seg for at deres flukt skulle bli vellykket. — 1. Mos. 19: 1—26.
Den bibelske beretning stemmer overens med det arkeologiske vitnesbyrd som er tilgjengelig. På den tiden da Lot ifølge Bibelen bodde i Sodoma, var området fruktbart. «Det strømmet tilstrekkelig med ferskvann til Dødehavet til at det kunne bli drevet jordbruk.» (The Encyclopædia Britannica) Bibelen sier: «Hele Jordansletten . . . var svært rik på vann, . . . Dette var før Herren hadde lagt Sodoma og Gomorra øde.» — 1. Mos. 13: 10.
Ammonittene og moabittene, etterkommerne av Lots døtre, slo seg dessuten ned i området i nærheten av Dødehavet, og dette blir også bekreftet av arkeologiske funn. Vi har således ikke å gjøre med en myte, men med en historisk begivenhet.
Et advarende eksempel
Denne historiske beretningen utgjør på mange måter et advarende eksempel for oss. Omkring 2000 år etter at disse beryktede byene opphørte å eksistere, skrev den kristne disippelen Judas: «Et annet eksempel er Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, hvor folk levde i hor likesom disse englene, og i unaturlige lyster. Nå ligger de der som et eksempel på straffen i en evig ild.» — Jud. 7.
Nyhetsmeldinger viser tydelig at vi lever i en tid da slike handlinger som dem som ble begått i Sodoma, ikke bare tiltar i foruroligende grad, men også i stadig større utstrekning blir godtatt. Dette kan også utgjøre en advarsel for oss. Innbyggerne i Sodoma var stolte og materielt sett velstående, og de følte at de var utenfor fare hvis regnskapets dag skulle komme. De var hjerteløse og sørget ikke for de fattige og ulykkelige. (Esek. 16: 49, 50) Kan ikke det samme sies om mange som i dag lever et liv i nedverdigende, kjønnslig umoral?
De som skulle bli Lots svigersønner, betraktet budskapet om den nær forestående ødeleggelsen av Sodoma som en spøk. (1. Mos. 19: 14) Men det var så visst ingen spøk da de selv mistet livet i den ødeleggende ilden.
Den Høyeste vil på ingen måte tolerere det onde for alltid. Han har fastsatt en dag da han skal dømme alle nasjoner. (Apg. 17: 31) Denne regnskapets dag er nå faretruende nær. Akkurat som Lot og hans døtre måtte flykte ut av Sodoma, må alle som ønsker å unnfly den ødeleggelse som vil ramme hele denne gudløse ordning, benytte seg av Guds foranstaltning for frelse eller utfrielse. — Luk. 17: 28—32.
Denne foranstaltningen blir beskrevet i Bibelen, og den står åpen for alle, uansett hvordan deres moralske stilling nå er, hvis de ønsker å bringe sitt liv i harmoni med Jehovas veier. Jehovas vitner der hvor du bor, vil med glede dele disse betydningsfulle opplysningene med deg ved å drøfte Bibelen med deg i ditt hjem uten at det skal koste deg noe.