Spiller det noen rolle hvorfor og hvordan du ber?

«Å, KAMI-SAMA,a vær så snill og hjelp meg, slik at jeg klarer eksamen. Jeg har ikke forberedt meg særlig godt til prøven, så jeg stoler helt og holdent på deg.» Skriftlige bønner som denne blir frembåret i religiøse helligdommer over hele Japan når eksamenstiden nærmer seg, for konkurransen er stor. Studentenes bekymrede besteforeldre ofrer 10 000 yen (cirka 250 kroner), slik at det daglig kan bli frembåret bønner for deres barnebarns studier i løpet av året.

Mange av de studentene som drar til helligdommene på denne tiden av året, har liten tro på Gud. «Nei, jeg bryr meg vanligvis ikke om Gud,» sa én. «Men jeg ber til Gud om hjelp når jeg har problemer.»

De har den holdning som kommer til uttrykk i det japanske ordspråket: «Stol på Gud når du er i vanskeligheter.»

Hva skjer så når problemet er ute av verden? Gud blir vanligvis glemt inntil neste problem dukker opp.

Hva ber folk om?

Folk ber vanligvis fordi det er et eller annet de vil ha. En artikkel i et blad i et vestlig land siterte en del bønner som var blitt bedt av barn, og i de fleste tilfelle dreide det seg om noe barna ville ha: «Kjære Gud, jeg trenger flere lommepenger. Kan du ikke få en av englene til å fortelle far det? Tusen takk.» «Vil du være så snill å sende familien vår noen penger?» «Vær så snill og hjelp meg på skolen.»

I Japan er det skikk og bruk å besøke helligdommene i begynnelsen av det nye året og frembære bønner til Ebisu, rikdommens gud. Store mengder japanere gjorde det i 1979. Over tre millioner mennesker besøkte helligdommene bare i Kyoto og Tokyo for å be om å få penger i de etterfølgende månedene.

De som ønsker å bli beskyttet mot ulykker eller sykdom, besøker de japanske templene for Kannon, barmhjertighetens gudinne, og også shinto-templene.

Katolikker i Filippinene ber kanskje til «Santo Nino» eller «Det hellige barn» om hell og lykke. En mann kjøpte en gullkrone på 14 karat besatt med ekte rubiner og diamanter til sin Santo Nino-statue som takk for den økonomiske hjelp han trodde statuen hadde gitt ham.

Noen bønner er således et uttrykk for verdsettelse, men de aller fleste er anmodninger om praktisk talt hva som helst.

Vil bønnen bli besvart?

For hver person som føler at hans bønner om framgang eller penger er blitt besvart, finnes det mange som er skuffet. Det er et stort antall studenter i Tokyo som ber om hjelp ved opptaksprøvene ved private høyskoler, men det er bare 22 prosent som får så mange poeng at de kommer inn. De fleste kommer ikke inn. Hvorfor blir ikke deres bønner hørt?

En familie på fem besøkte et shinto-tempel for å få drevet onde ånder ut av bilen sin, slik at den kunne bli beskyttet mot ulykker. Da de reiste derfra, kjørte de på et brofeste, og alle fem ble drept. Hvorfor gikk det slik? Tenk over følgende:

Hvem ber du til?

Japanske studenter retter ofte sine bønner til Michizane Sugawara, som lenge er blitt æret som «lærdommens gud». Sugawara var en lærd mann og dikter som levde i Japan i det niende århundre. Han har vært død i 1000 år. Er det virkelig fornuftig å tro at han skal kunne forbedre en persons eksamensresultater?

Sannheten er at i Japan, hvor konkurransen blant studentene er stor, får de fleste av dem som ber til Sugawara, tydeligvis ikke sine bønner besvart. Det burde ikke overraske oss. Sunn fornuft er her i harmoni med Bibelen. Den sier om døde mennesker: «De døde vet slett ingen ting. . . . i dødsriket [hebraisk: sjeol, graven], som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» (Fork. 9: 5, 10) Sugawara, som nå er i sjeol, kan ikke hjelpe noen student til å klare sin eksamen, enten denne har forberedt seg godt eller ikke.

Hva med bønn til gudebilder, for eksempel til buddhistenes Kannon, eller til et annet gudebilde? Det er lett å konstatere at verden er full av mennesker som ber om framgang og lykke til slike gudebilder, men som likevel ikke oppnår noen framgang i livet, og som er svært ulykkelige. Hvorfor?

Hvis det ikke hjelper å be til de døde, er det da noen grunn til å tro at det skulle gi bedre resultater å be til et livløst gudebilde? Det sier seg selv at det ikke er det. Igjen er Bibelens syn på tingene i samsvar med sunn fornuft, for den sier om gudebilder: De er «et verk av menneskehender. De har munn, men kan ikke tale, de har øyne, men kan ikke se. De har ører, men kan ikke høre, de har nese, men kan ikke lukte. De kan ikke gripe med sine hender og kan ikke gå med sine føtter; de har ikke mål i strupen. Slik blir også de som lager dem, og alle som setter sin lit til dem». — Sal. 115: 4—8.

Den som «hører bønner»

Viser dette at det er helt og holdent nytteløst å be? På ingen måte. Mange oppriktige bønner blir besvart hver dag, noe den etterfølgende artikkelen vil vise. Det som er nødvendig, er imidlertid å be til den rette person. Hvem er så det?

Er det ikke logisk å tro at det må være en som er mektigere og visere enn et livløst bilde eller en som er død? Bør det ikke dessuten være en som har vist menneskene oppriktig interesse og kjærlighet og gitt uttrykk for et ønske om å hjelpe dem? Ettersom ikke noe menneske har den nødvendige makt, må en be til en som står over menneskene. Og hvilken overmenneskelig person ville være bedre i stand til å gi hjelp enn Skaperen av alle ting?

Ja, både Bibelen og sunn fornuft sier oss at vi ikke bør rette våre bønner til våre medskapninger eller til livløse ting som er frembrakt av mennesker, for eksempel gudebilder, men til universets levende Skaper.

Hvilken av de mange guder og ånder som blir tilbedt i dag, passer denne beskrivelsen på? Legg merke til hvor klart og tydelig denne Gud blir identifisert i Bibelen:. «Så sier Herren [Jehova, NW], himmelens skaper, han, den eneste Gud, som skapte jorden og formet den . . . Jeg er Herren [Jehova, NW], det er ingen annen.» — Jes. 45: 18.

Men er denne mektige Skaper virkelig interessert i de bønner menneskene på jorden, som han har skapt, frembærer? Eller bryr han seg i likhet med mange religioners ufølsomme guder ikke om hvordan menneskene har det? Legg merke til denne hjertevarmende beskrivelsen av ham: «Du som hører bønner. Alle mennesker kommer til deg.» — Sal. 65: 3.

Bibelen beskriver således Jehova Gud som den som hører bønner. Han oppfordrer mennesker fra alle kulturer og med all slags bakgrunn til i oppriktighet å vende seg til ham i bønn. ’Det høres bra ut,’ sier du kanskje. ’Men har det vist seg at det nytter å be til ham?’ Ja, det har det virkelig.

Den historiske beretning forteller oss at for omkring 3500 år siden, lenge før Confucius eller Buddha ble født, hørte Jehova Gud hvordan hans tilbedere, som var i trelldom i Egypt, klaget sin nød. Han besvarte deres bønner ved å sende Moses for å utfri dem. — 2. Mos. 3: 6—10.

Fem hundre år senere kunne hans trofaste tjener kong David med rette si: «Lovet være Herren [Jehova, NW], for han har hørt min inderlige bønn!» (Sal. 28: 6) Omkring 1000 år senere viste Guds Sønn, Jesus Kristus, at hans Far ikke hadde forandret seg, ved å komme med dette løftet: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn.» (Joh. 16: 23) Dette er fremdeles sant!

’Be i mitt navn’

Men hvorfor viser Bibelen at vi må vende oss til Gud i Jesu navn? Hvorfor kan vi ikke be direkte til Jehova Gud?

Kjensgjerningene viser at Jehova Gud har besvart oppriktige bønner som er blitt bedt av mange mennesker som ikke har visst at de skulle vende seg til ham i Jesu Kristi navn. Ja, slike mennesker har ofte bedt ganske enkelt til «Gud», uten engang å ha kjennskap til hans personlige navn, Jehova. De har vanligvis bedt om å få kunnskap om Gud og gitt uttrykk for et ønske om å tjene ham, og i utallige tilfelle er slike menneskers bønner blitt hørt. — Apg. 17: 26, 27.

Men etter hvert som disse menneskene har vokst i kunnskap om den sanne Gud, har de forandret sine bønner i samsvar med denne kunnskap. Akkurat som de har lært å bruke Guds navn, Jehova, har de også lært å benytte seg av den kanal de som vender seg til ham i bønn, bør bruke, nemlig Jesus Kristus. Dette vitner om deres ydmykhet, en egenskap som Jehova Gud setter pris på.

Ydmykhet? Ja, for det skal ydmykhet til å innrømme at vi er syndige og ufullkomne. Vi kunne ikke tenke oss å be om å få audiens hos regenten i det landet vi bor i, hvis vi var fillete og uvasket, ville vi vel? På lignende måte vil den som er ydmyk, være klar over at han ikke har noen rett til å vende seg direkte til Gud hvis han er i en uren, ufullkommen tilstand. Ydmyke mennesker er derfor takknemlige for at den rene, fullkomne Guds Sønn er villig til å representere dem overfor Faderen. De er takknemlige for at de kan rette sine bønner til Jehova i Jesu Kristi navn.

Det som teller når vi vender oss til Jehova Gud i bønn, er ikke nødvendigvis det sted vi befinner oss på, eller vår stilling, og heller ikke vårt ytre. Det er ikke nødvendig for oss å betale for at noen som er mer «hellig» enn vi, skal be for oss, ettersom alle mennesker er ufullkomne og urene i Guds øyne. (Rom. 3: 23) Hva er det Gud ser etter? «Det er disse jeg ser nådig til,» sier Jehova, «de hjelpeløse som kjenner seg knust og som skjelver for mitt ord.» — Jes. 66: 2.

Betyr det at hvis vi vil ha flere penger eller lykkes bedre med våre eksamensprøver, kan vi bare vende oss til Jehova Gud og be om disse tingene i Jesu navn? Nei. Vanligvis vil ikke en politimann hjelpe deg til å bryte loven, vil han vel? Det er heller ikke logisk at Gud vil hjelpe deg hvis du ber om noe som ikke er i samsvar med hans vilje. Hvis han gjorde det, ville han handle i strid med det han selv står for.

«Etter hans vilje»

Bibelen sier tydelig: «Han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje.» (1. Joh. 5: 14) Grunnen til det er at Jehova er rettferdighetens Gud. Det er noe hans naturlover, for eksempel tyngdeloven, viser, for de gjelder i like høy grad for alle. Hvis du ikke leste før en eksamensprøve, ville det da være rettferdig av Gud å gripe inn og sørge for at du klarte deg bedre enn andre, som virkelig hadde lest? Det sier seg selv at det ikke ville være riktig overfor de andre elevene eller studentene.

De grunnleggende ting Gud venter at vi skal be om, finner vi i den mønsterbønnen Jesus gav sine disipler. Legg merke til hva den prioriterer: «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.» — Matt. 6: 9—13.

Jehova Gud venter at de som ber til ham, skal være mer opptatt av hans vilje og hensikter enn av sine egne mål og ambisjoner. Det er bare rimelig, i betraktning av at Gud vet hva som er best for oss alle. Det er ikke noe galt i å be om materielle ting, for eksempel vårt «daglige brød», men det sies ikke noe om at vi kan be om rikdom. Rike mennesker er vanligvis ikke opptatt av Gud. Legg merke til at Gud har behag i bønner som viser at vi i første rekke er interessert i ham og hans hensikter og lar våre egne ønsker og behov komme i annen rekke. Slike bønner er altfor sjeldne i dag.

Finnes det noen beviser for at slike bønner virkelig blir hørt og besvart i dag? Ja, lønner det seg å be?

[Fotnote]