Vi betrakter verden

Verdens befolkning

◆ Afrika hadde i perioden 1975 til 1978 den hurtigste befolkningsveksten i verden. I de fleste afrikanske land økte befolkningen med to prosent eller mer pr. år, viser den siste utgaven av De forente nasjoners demografiske årbok (1978). Til sammenligning kan opplyses at Europa er den verdensdelen som har den laveste folketilveksten, og at hele ni land eller områder viser nedgang i folketallet. Av statistikkene i årboken fremgår det ellers følgende: Folkemengden i verden ble sommeren 1978 anslått til 4258 millioner. Av disse bodde 60 prosent i Asia, 11 prosent i Europa, ti prosent i Afrika, åtte prosent i Latin-Amerika, litt over seks prosent i Sovjetunionen, litt under seks prosent i Nord-Amerika og mindre enn én prosent i Oceania (Stillehavsøyene). Gjennomsnittslevealderen i Island er den høyeste i verden. En nyfødt pike kan der forventes å leve i 79,2 år. Det er også de islandske mennene som lever lengst. Gjennomsnittet er der 73 år, så følger Japan (72,5 år) og Norge (72,1 år). De øvrige nordiske land ligger også høyt oppe på listen. I alt viser 17 land en livslengde på 75 år for kvinner, og i ti land kan et nyfødt guttebarn forventes å leve i 70 år eller mer. Det mest folkerike land i verden i 1978 var ifølge FN-statistikken Folkerepublikken Kina. Deretter fulgte India, Sovjet og USA, med Indonesia på femteplass.

De mest ønskverdige egenskaper

◆ Skoleforstandere i Hokkaido i Japan ble overrasket over de svarene som kom inn i forbindelse med en rundspørring som gikk ut på å finne ut hvilke egenskaper de som ble spurt, betraktet som de mest ønskverdige hos det annet kjønn. Før undersøkelsen ble «sterk viljekraft», «oppriktighet» og «handlekraft» betraktet som mannlige dyder. Dette har vært noe som er blitt høyt verdsatt i det japanske samfunn. Men de mest vanlige svarene fra pikene i rundspørringen var: «vennlig og øm», deretter fulgte «medfølende» og «munter». Det er også interessant at guttene valgte «vennlig og øm», «elskelig» og «medfølende» som de ideelle dydene hos piker. Bare 8,5 prosent gav uttrykk for at utseendet var viktig. Det er bemerkelsesverdig at disse unge, som lever i en verden som legger vekt på «jeg’et» og på skarp konkurranse, er klar over at det finnes bedre egenskaper som det er verdt å søke og framelske.

Ulovlig omsetning av blod

● I Napoli i Italia sies mafiaen å ha monopol på salget av blod. Ifølge dr. Ruggiero Pilla, som er offentlig anklager i Napoli, har en gangster som er kjent under navnet «vampyren Vincenzo», kjøpt opp flasker med blodplasma. Han betaler omkring 100 kroner pr. flaske og selger det videre for det han kan få, ofte 1000 kroner pr. flaske. Som politiet i Napoli sier: «Gangsterne har kontroll over blodgiverne i dette distriktet, og familiene til pasienter som trenger blod, må betale i dyre dommer. Dette er en skadelig geskjeft som griper mer og mer om seg. Vi forsøker så godt vi kan å gjøre slutt på den, men det er vanskelig. De som selger sitt blod, er redd for å selge det til andre enn gangsterne, for disse har truet dem på livet.»

Terapi mot ensomhet

● Da James J. Lynch, som har skrevet boken The Broken Heart: The Medical Consequences of Loneliness (Det knuste hjerte: Den medisinske følgen av ensomhet), ble intervjuet for en tid siden, kom han inn på forskjellige måter å overvinne ensomhet på. Han sa: «Mine løsninger er svært elementære. De har vært kjent i tusener av år, og de hører med til alle større religioner. Det er slik at hvis en ønsker å finne kjærlighet, må en gi kjærlighet. Det høres banalt ut, men det er sant. . . . Undertiden er løsningen så enkel som å få seg et kjæledyr, tro det eller ei. Omsetning av kjæledyr er ikke en millionforretning fordi folk er skrullete. Denne virksomheten dekker et stort biologisk behov. Undersøkelser av hjertepasienter som har forlatt sykehuset etter endt behandling, og som bor alene, har vist at de som hadde et kjæledyr, levde lenger enn de som ikke hadde slikt selskap. Jeg mener også at vi bør gå til angrep på myten om den ’uavhengige person’. Det finnes sunn avhengighet, og det finnes usunn avhengighet, men ingen er biologisk sett uavhengig. Det er virkelig for galt at så mange angriper enhver som innrømmer at han eller hun trenger et annet menneske.» — U.S. News & World Report, 30. juni 1980.

Dødsfall som kunne unngås

◆ Ifølge en nyere undersøkelse som er foretatt av et brasilsk regjeringsorgan og offentliggjort av bladet Veja, kunne 40 prosent av de dødsfall som har inntruffet i staten São Paulo, som har en befolkning på omkring 30 millioner, ha vært unngått. Ifølge undersøkelsen, som dekker perioden fra 1960 til 1975, omfatter de dødsfall som kunne ha vært unngått, «de som ikke ville ha inntruffet hvis det i alle sykdomstilfellene i São Paulo hadde vært gjort bruk av den medisinske og sanitære teknologi som allerede er tilgjengelig i landet». Det mest kritiske tidspunktet ser ut til å være det første leveår, da ifølge undersøkelsen halvparten av de dødsfall som kunne ha vært unngått, inntreffer. Hvis alle de dødsfall som kunne ha vært unngått, var blitt avverget, ville den forventede levealder i staten São Paulo ha økt fra 63,3 til 70,7 år i 1975, viser undersøkelsen.

«Det blir ikke gjort noe med det»

◆ I Forbundsrepublikken Tyskland «har vi 140 000 som dør på grunn av røkning hvert år, men det blir ikke gjort noe med det . . . utover å nevne at det er et forferdelig høyt tall», sa Die Zeit om den uhyggelige statistikken fra helsedirektoratet i Bonn. Til sammenligning kan nevnes at 14 000 mennesker blir drept i Vest-Tyskland hvert år i trafikkulykker, og flere hundre dør på grunn av narkotikamisbruk. Når det gjelder begge disse årsakene, gjør imidlertid myndighetene seg store anstrengelser for å informere og beskytte folk. Men med hensyn til de 140 000 som dør på grunn av røkning, et tall som svarer til innbyggertallet i Bremerhaven eller Darmstadt, forårsaker dette forholdsvis liten reaksjon hos myndighetene.

Ransmann rant

◆ En av dem som var med på det store togrøveriet i Storbritannia for noen år siden, er selv nylig blitt rant. Fra sin leilighet i London skal den tidligere tyven ha blitt frastjålet gjenstander til en verdi av omkring 37 000 kroner. Det forsikringsselskap han benytter, sies å være det samme som måtte dekke tapet fra det posttoget som han var med på å rane.