Undres du på hva som får barn til å bli lovovertredere?

Fra hele verden kommer den samme alarmerende melding: Antall kriminelle handlinger som begås av barn, øker med en sjokkerende hastighet.

Du har kanskje selv møtt ungdommer som har vist mangel på respekt, eller som har begått kriminelle handlinger. Eller kanskje du vet om barn som har kommet galt av sted. Hva er det som er årsaken til dette?

ER FORELDRENE EN HOVEDÅRSAK?

Ofte er de det. Det sier seg selv at ingen kan ha en så stor innflytelse — enten god eller dårlig — på barn som deres foreldre. De har formet barnets sinn og hjerte fra den spede barndom av.

Hvis barn ikke får lære de rette normer, kan de lett bli lovovertredere. Ofte er foreldre så opptatt av sitt eget arbeid eller av sosiale gjøremål at de forsømmer å vie sine barn den nødvendige oppmerksomhet.

Men det er ikke lett å sørge for at barna får den nødvendige opplæring i livet. Hva er grunnen til dette? Jo, Bibelen sier at «dårskap er bundet fast til den unges hjerte». Tukt er nødvendig for å få den unge til å ta sitt ansvar alvorlig. (Ordsp. 22: 15, EN) Hvem er best skikket til å gi dem slik tukt? Er ikke det foreldrene? Når foreldrene ikke gjør det, blir barna vanligvis lovbrytere.

Foreldre unnlater ofte å være bestemt overfor barna sine fordi de ikke er bestemt overfor seg selv. Hvis de setter et dårlig eksempel og er uærlige eller viser mangel på respekt overfor de rette myndigheter, hvem kan da klandre barna hvis de også blir slik?

Det finnes imidlertid noen foreldre som har forsøkt å gjøre sitt beste, men som likevel opplever at barna oppfører seg dårlig. Hvorfor skjer dette?

ER DET ALLTID FORELDRENES FEIL?

Nei, det er det ikke, for vi lever i en verden hvor de rådende moralnormer er helt annerledes enn de normer mange foreldre lærer sine barn. Barna våre lever i en selvisk, umoralsk og uærlig verden. Press fra skolekamerater eller lekekamerater — for ikke å nevne nedbrytende fjernsynsprogrammer eller filmer — kan undergrave de beste anstrengelser foreldre gjør seg.

Samvittighetsfulle foreldre bruker kanskje flere år på å forsøke å framelske gode vaner hos barna. Likevel kan resultatene av alt dette arbeidet bli ødelagt av barnets kamerater. Mange foreldre er kjent med det sørgelige utfall av sannheten i denne bibelske advarselen: «Ta ikke feil [tro ikke at det ikke kan skje]! ’Dårlig selskap ødelegger gode vaner’.» — 1. Kor. 15: 33.

Og så finnes det barn og unge som ganske enkelt ikke vil reagere positivt på foreldrenes gode veiledning. Bibelen sier klart og tydelig at noen barn ville ’se med spottende blikk på sin far og nekte å adlyde sin mor’. — Ordsp. 30: 17.

Men trass i at ungdommer har en tendens til å være egensindige, og trass i det ytre press de blir utsatt for, kan vi spørre:

HVA KAN FORELDRENE GJØRE?

Da en mann en gang spurte en som i lang tid hadde vært dommer ved en ungdomsdomstol, om hva han kunne gjøre for å forhindre at barna ble lovovertredere, svarte dommeren: «Elsk din kone.» «Hvis foreldrene elsker hverandre, vil barna oppføre seg som de skal,» sa han. Ja, en kjærlig atmosfære i hjemmet er noe av det som først og fremst kan forhindre at barna blir lovovertredere. Et godt eksempel smitter vanligvis over på barna.

Betyr dette at foreldrene kan la barna få gjøre hva de vil? «En sikker måte å gjøre sitt barn ulykkelig på, er alltid å la det få viljen sin,» sier en annen dommer advarende. Foreldrene må av og til si nei og så vise at de mener det!

Bibelen viser at en som har ekte kjærlighet til et barn, også vil være bestemt overfor det. Den sier: «Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker ham, tukter ham tidlig.» — Ordsp. 13: 24.

Når foreldrene legger en bestemt holdning for dagen, vet barna innerst inne at foreldrene bryr seg om dem. Barna forsøker kanskje å argumentere, men i virkeligheten setter de pris på den trygghet som en slik bestemthet gir dem. Og særlig hvis foreldrene følger opp en slik bestemt holdning med å vise barna kjærlig omsorg, vil deres hjerte bli nådd. Denne omsorg innbefatter å lære dem hva som er rett, og hva som er galt. Bibelen inneholder denne veiledningen: «Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.» — Ef. 6: 4.

Mye mer kan sies om det å forhindre at barn blir kriminelle. Bibelen inneholder mange flere forslag, og disse forslagene drøftes i boken Hvordan du kan oppnå et lykkelig familieliv.a Flere millioner har oppdaget at når denne veiledningen anvendes, bringer den gode resultater.

HVORFOR ER UNGDOMSKRIMINALITET SÅ UTBREDT I VÅR TID?

Bibelen har forutsagt at økningen i ungdomskriminaliteten skulle kjennetegne «de siste dager». Den sa: «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene . . . være ulydige mot foreldre.» — 2. Tim. 3: 1, 2.

«Har det ikke alltid vært ungdomskriminalitet?» vil kanskje noen si. Jo, men aldri før har så mange barn og unge jorden over vist en slik mangel på respekt. I noen land er det nå ungdommer som begår HALVPARTEN av alle anmeldte alvorlige forbrytelser. Studentopprør har lammet en mengde byer i de senere år, og enkelte skoler er praktisk talt blitt væpnede leirer. Slike forhold er uten sidestykke i historien — alt dette beviser nøyaktigheten av Bibelens profetier. Denne utviklingen viser at vi nærmer oss den tid da Gud vil fjerne alle kriminelle fra jorden — både voksne og ungdommer. — Ordsp. 2: 20—22, NW.

Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg til å bli kjent med Bibelens veiledning i barneoppdragelse, og det vil de gjøre helt gratis. Selv bruker de den vakkert illustrerte boken Min bok med fortellinger fra Bibelenb for å forme de unges sinn og gi dem et sunt syn på tingene. Og for å gi tenåringer sunn veiledning som de vil ha nytte av i de situasjoner de kommer opp i, bruker de boken Ungdomstiden — benytt den på beste måte.c De vil med glede la deg få del i det de har lært om hvordan en kan takle problemer som er forbundet med de unge i dag, og om det Bibelen sier hver enkelt familie må gjøre for å få overleve enden på denne onde og selviske verden og få komme inn i en ny og rettferdig verden. — 2. Pet. 3: 13.

[Fotnoter]