De fikk mer tid

DET finnes mennesker som er overbevist om at denne bibelske uttalelsen er riktig: «Det er ikke det en eier, som gir livet.» (Luk. 12: 15) Mange av dem har erfart at det daglige liv er mer gledebringende og langt mer tilfredsstillende når de kan bruke mindre tid på å tjene penger og mer tid på familien og på gjøremål av åndelig verdi.

Charles var lærer. Han hadde undervist i amerikansk historie i flere år, men arbeidet hans begynte å gå ham på nervene. For hvert år som gikk, så det ut til at han fikk en mer udisiplinert klasse enn året før. Dessuten ville han gjerne ha anledning til å tilbringe mer tid sammen med sin kone, sin sønn og sin gamle mor. Han hadde også lyst til å gjøre andre ting. Hva bestemte han seg for? Han bestemte seg for å slutte å arbeide som lærer og i stedet ta seg jobb som sjåfør av en skolebuss for å få den timeplanen han ønsket seg. Han måtte forandre på en god del, men han syntes at den tiden han fikk igjen for det, var prisen vel verd.

Sam var en dyktig spesialarbeider i et trykkeri i Chicago. Sjefen hans tilbød ham stillingen som verksmester, men Sam avslo tilbudet, trass i den lønnsøkning det ville ha betydd. Han visste at overtidsarbeid ville bli en uunngåelig følge av større ansvar, og at det blant annet ville bety at han ville få mindre tid til å være sammen med familien. Som følge av at han avslo tilbudet om å bli verksmester, kunne han senere ta imot et tilbud om en annen stilling i firmaet. Denne stillingen gjør det nå mulig for ham å planlegge tiden selv.

Bill er elektriker i North Carolina. Han er stadig utsatt for den fristelse å utvide forretningen. Han kjemper det han omtaler som en «uopphørlig kamp for å fortsette å være liten». Han liker å vite at han bestemmer over sin egen tid. Han har relativt få problemer og minimalt med papirarbeid. I stedet for å sette seg i gjeld for å skaffe seg et stort hus begynte han i det små ved å skaffe seg en enkel bolig, en vinterisolert campingvogn. Han har utvidet den flere ganger gjennom årene ved å slå ut vegger og således gradvis omdanne den til et vakkert hjem. «Jeg behøvde aldri å låne en masse penger for å bygge på denne måten,» sa han. «Og dessuten hadde jeg en hobby. Jeg lærte noe hele tiden mens jeg arbeidet på huset. Jeg behøvde aldri å forsømme familien heller. I stedet bidrog det at vi arbeidet på huset, til å knytte oss nærere sammen.»

Mike har et anleggsgartnerfirma i Washington, D.C. «Jeg må takke nei til en mengde jobber,» innrømmer han. Men han tilføyer: «Jeg synes det er verdt det. Jeg setter pris på å ha fred i sinnet. Dette er en bransje hvor du med letthet kunne arbeide sju dager i uken. Det er ikke mangel på arbeid. Men jeg arbeider bare rundt tre dager i uken. Det gir min kone og meg mer tid til å samarbeide om ting som betyr mer for oss.»

I Japan giftet en ung mann seg med sin arbeidsgivers datter, og han fikk opplæring med tanke på at han skulle administrere familiens firma, en fabrikk med 300 ansatte. Etter at den unge mannen hadde tenkt grundig over hvordan en slik stilling ville komme til å gå ut over familieliv og åndelige gjøremål, sa han nei takk til tilbudet om den ledende stillingen og bad om å få fortsette ganske enkelt som en ansatt i firmaet. Det gir ham mer tid til å gjøre ting som virkelig betyr noe for ham.

Dette er bare noen få eksempler på noen som har kommet til den konklusjon at tid — som setter dem i stand til å ta vare på sin egen helse, være sammen med sin familie og hjelpe andre til å lære hva Bibelen sier om meningen med livet — er av større betydning for dem enn penger, en lysende karriere eller materielle eiendeler. Ingen av dem angrer på de avgjørelser de har truffet.

Statistikken viser at også under de nåværende forhold vil slike mennesker leve lenger, og de sier selv at de er lykkeligere enn før. Som den vise kong Salomo en gang sa: «Å være i visdommens skygge er som å være beskyttet av penger, og [men, EN] fordelen med kunnskap er at visdom holder sin mann i live.» — Fork. 7: 12.

Hvor lenge kan visdommen holde deg i live? Lenger enn du kanskje tror!