’Omfanget av menneskenes uvitenhet’

Ifølge den kjente biologen og vitenskapsmannen dr. med. Lewis Thomas burde menneskene i høyere grad bli slått av forundring over skaperverket som omgir dem. De forente staters nasjonalmuseums tidsskrift, Smithsonian, bemerker at det Thomas har skrevet, understreker «hvor lite menneskene fremdeles vet om verden. Han minner oss om at omfanget av menneskenes viten er ubetydelig sammenlignet med omfanget av deres uvitenhet».

I et intervju med Smithsonian bemerket Thomas at det nå «hersker langt større uklarhet med hensyn til naturlovene enn det gjorde for 100 år siden». For å illustrere dette sa han: «Lord Kelvin, en fremtredende skikkelse innen fysikken ved århundreskiftet, sa at en nå var ferdig med fysikken, og at hvis han hadde vært ung, ville han ikke ha begynt å studere fysikk, ettersom det nå ikke var mer å gjøre på det området enn å bringe orden i noen få ting. Så kom kvanteteorien og relativitetsteorien og kvantemekanikken og alt det andre.

I betraktning av hvordan vi er — noen umettelige, nysgjerrige skapninger, som stadig er interessert i å utforske, se oss rundt og forsøke å forstå tingene — tror jeg at det aldri vil bli noen ende på denne prosessen. Vi vil aldri finne løsningen. Jeg kan ikke tenke meg at vi vil komme dithen at vi vil sukke lettet og si: ’Nå forstår vi det hele.’ Det vil alltid ligge utenfor vår rekkevidde. . . . Vi studerer nå naturen på mye nærmere hold enn vi har kunnet noen gang tidligere. Og i stedet for at det blir klarere og lettere å forstå det hele, blir det stadig vanskeligere.»

Timothy Ferris, som intervjuet Thomas for Smithsonian, minnet så Thomas om hva denne hadde skrevet om hvordan menneskene burde reagere på de undere de ser. «I en redegjørelse for embryologi, for hvordan hjernen utvikler seg fra det som på ett punkt var en enkelt embryonisk celle, skriver du: ’Folk burde gå rundt dagen lang, all den tid de er våkne, og slått av forundring ikke snakke med hverandre om noe annet enn denne cellen!’» Og burde ikke en slik forundring få oss til også å snakke om Ham som står bak konstruksjonen av denne enestående cellen? — Smithsonian, april 1980, sidene 127—142.