Hva en kan spise

NÅR vi snakker om mat, tenker folk i enkelte deler av verden på slike ting som kjøtt minst én gang om dagen og forskjellige slags grønnsaker og frukt, foruten et assortert utvalg av desserter.

Det finnes imidlertid mange hundre millioner mennesker som knapt nok ser kjøtt i hele sitt liv. De spiser stadig den samme slags mat, for eksempel ris tre ganger om dagen, kanskje med litt grønnsaker i. Bare en sjelden gang har de litt fisk eller kjøtt å spise. Enten kan de ikke få tak i noe annet, eller så er de altfor fattige til at de har råd til den slags mat.

Folk verden over spiser likevel mange ting som sultne mennesker andre steder kanskje også kunne spise.

Hva er mat?

Mat blir ifølge én ordbok definert som «næringsstoff som inntas eller absorberes av en organismes kropp for å fremme vekst eller helbredelse». Det er «hva som helst som gir næring, virker utviklende eller opprettholder».

I betraktning av denne definisjonen ser det ut til at det praktisk talt ikke er noen ende på hva som kan kalles mat blant planter, dyr og insekter. Når det for eksempel gjelder planteverdenen, er det imidlertid i dag slik at menneskene uheldigvis bare holder seg til noen få, grunnleggende planteslag. Men i historiens løp er atskillige tusen forskjellige slags planter blitt brukt som menneskeføde.

Én gruppe vitenskapsmenn fortalte i en redegjørelse for sine undersøkelser om 30 lite kjente tropiske planteslag som kunne brukes som mat, men som nå ikke blir brukt. En afrikansk vitenskapsmann bemerket at det på det afrikanske kontinent finnes tusenvis av planteslag, men at bare noen få blir brukt, for eksempel mais, ris og søtpoteter. Og disse er «lånt» fra andre kulturer.

Forskjellig slags mat

Noen sier at lite kjente planter er altfor eksotiske til at de kan spise dem. Men én vitenskapsmann imøtegikk denne innvendingen slik: «Husk at nesten alt blir spist av noen et eller annet sted.»

Én vitenskapsmann anbefalte for eksempel meitemark blandet med annen mat som en proteinrik næringskilde. Er du forbauset over et slikt forslag? La oss da nevne at tidsskriftet Science Digest fortalte om en kvinne ved California universitet med husholdningslære som hovedfag som «virkelig spiser insekter regelmessig. Hun foretrekker termitter, gresshopper, bier og melbiller».

Et panel fikk smake på noen av hennes «delikatesser». Hva mente medlemmene av dette panelet om dem? Etter at de hadde prøvd hennes termittpilaff og suppe på bier og et slags brød med malte sirisser eller gresshopper, var de svært begeistret. Én av dem sa: «Termittpilaffen var det jeg likte best.»

Den amerikanske antropologen Aubrey Williams smakte på «fiskepizza» med torskerester, sommerfugllarver, ristede gresshopper, sommerfugler, meitemark og bikaker. Hvordan reagerte han? «Jeg vet at det kanskje kan høres lite fristende ut, men når en tenker over det, er det jo ikke stor forskjell på det og det å spise snegler. Å pille gresshopper eller kakerlakker er nesten som å pille reker.»

Forskjellige reaksjoner

Ettersom folk overalt biologisk sett er like, kan kroppen deres oppta de samme slags næringsmidler. Hva er så grunnen til at ikke alle spiser det andre spiser?

Vel, hvordan reagerer du når du hører at folk enkelte steder spiser hunder, katter, rotter, mus, slanger, frosker, meitemark, hester, aper eller elefanter? Blir du opprørt? Hvordan du enn reagerer, bør du huske at din yndlingsrett kanskje kan virke motbydelig på noen på et annet sted.

Problemet består derfor kanskje ikke i hva som blir spist. Det hele avhenger snarere av hvor du er født, og hva slags mat du har vært vant til å spise fra barndommen av. Din religiøse overbevisning eller din kulturelle bakgrunn kan også komme inn i bildet.

Folk i Nord-Amerika og i Europa synes kanskje for eksempel at det høres vemmelig ut når folk i enkelte deler av Afrika sier at de liker meitemark. På lignende måte kan en som har vokst opp i visse deler av Afrika, synes at det høres vemmelig ut når enkelte i Europa eller Nord-Amerika sier at de betrakter froskelår som en delikatesse.

En person i India blir kanskje sint når han hører at européere og amerikanere bruker kukjøtt til føde. En muhammedaner betrakter det som helligbrøde å spise svinekjøtt. Og enkelte européere har kanskje motvilje mot visse typer mat som er godt likt blant andre.

Et avbalansert syn

At enkelte spiser mat som andre betrakter som uvanlig eller motbydelig, er følgelig noe som i første rekke har med sinnet å gjøre. Ettersom folk i én del av verden kan spise visse ting og opprettholde livet ved hjelp av dem, ville fysisk sett hvem som helst på et hvilket som helst annet sted også kunne spise de samme tingene.

Vi er omgitt av mange forskjellige former for mat. Men det at vi er så kresne, har gjort at det er enkelte ting vi liker, mens det er andre ting vi ikke liker. Det behøver ikke å være noe å innvende mot det når det finnes rikelig av alle ting, men når folk sulter, kan det føre til at en ikke får noe å spise.

Det er interessant å merke seg hva Bibelen sier om hva mennesket fra begynnelsen av fikk til føde. Vi leser: «Se, jeg [Gud] gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere.» (1. Mos. 1: 29) Senere kom Gud med denne tilføyelsen: «Alt som lever og rører seg, skal være til føde for dere. Likesom jeg gav dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette. Men kjøtt med blod i, det som livet er knyttet til, skal dere ikke spise.» — 1. Mos. 9: 3, 4.

Det er tydelig at Gud skaffet til veie en mengde forskjellige slags planter, dyr og insekter som menneskene kunne spise for å opprettholde livet. Det er derfor vi også leser i Bibelen at «alt det Gud har skapt, er godt, og ingen ting er forkastelig [som føde] når det mottas med takk». — 1. Tim. 4: 4, 5.