Vi betrakter verden

Det forskes for milliarder

◆ Det amerikanske Worldwatch Institute har utarbeidet en oversikt som viser at det hvert år brukes 750 milliarder kroner til vitenskapelig forskning og utvikling verden over. Militær forskning og utvikling sluker omkring en fjerdedel av verdens totale forskningsbudsjett. Dette er tre ganger så mye som det i dag blir benyttet til utvikling av ny energiteknologi, og mer enn det som brukes til forskning av energi, helse, matproduksjon og miljøvern til sammen.

Alkohol som drivstoff

◆ Økende oljepriser vil snart gjøre det lønnsomt å bruke alkohol i stedet for bensin til drift av biler. En rekke land har iverksatt programmer for produksjon av alkohol, nærmere bestemt etanol, til drivstoff. Det som vekker bekymring hos mange, er at store mengder landbruksprodukter vil bli anvendt til denne fremstillingen. Sukkerrør, sukkerroer, poteter, kassava og maniok, all slags korn, spesielt mais og hvete, er velegnet til produksjon av etanol. Men dette er også de viktigste fødevarene for en stor del av verdens befolkning. Ifølge en artikkel angående dette, som stod i Arbeiderbladet den 17. mars, kan ett mål jord dekke behovet for mat for ett år for et menneske i den tredje verden. Et menneske i den rike delen av verden trenger fire mål for å dekke sitt årsbehov. Men en bil som skal drives utelukkende på alkohol, vil kreve over 30 mål jord. I betraktning av at flere hundre millioner mennesker i verden sulter, er det mange som mener at det ikke er forsvarlig å omdanne mat til drivstoff på denne måten.

Grunnlaget for transcendental meditasjon

◆ Legen Gary L. Forrest i Washington hevder i en artikkel om transcendental meditasjon (TM) i tidsskriftet American Medical News at dette er en «klassisk hinduistisk form for gudsdyrkelse». For å underbygge sin påstand henviser legen til en overenskomst som er undertegnet av TM-lærere og bevegelsens leder, Maharishi, om at lærerne «har gått med på å tjene den hellige tradisjon og utbre Guds lys til alle som har behov for det». Forrest sier også at ifølge paragraf 14 i vedtektene til Californias TM-forening har «denne foreningen et religiøst formål». Han erklærer at leger som foreslår for sine pasienter å lære transcendental-meditasjon uten å gjøre dem oppmerksom på den religiøse forbindelse, «støtter et bedrag».

Akupunktur mot scizofreni?

◆ Kineserne behandler schizofrenipasienter med akupunktur og melder om gode resultater — omkring 75 prosent blir bedre. I likhet med leger i vestlige land bruker de kinesiske legene også medikamenter, men de sier at de ofte finner akupunktur mer virkningsfull enn medikamenter. To atferdsforskere ved Albert Einsteins universitets medisinske fakultet i New York har foretatt et studium av behandling av schizofreni med akupunktur. De behandlet tre kroniske schizofrenipasienter i ni uker. De benyttet ikke medikamenter, men gav utelukkende akupunktur på de spesielle meridianpunkter som blir angitt i kinesisk faglitteratur. Hva ble resultatet? I tidsskriftet American Journal of Psychiatry heter det at det fant sted en bemerkelsesverdig bedring hos to av de tre pasientene som ble behandlet. «De undersøkelser som er blitt foretatt inntil nå, viser at akupunktur har en terapeutisk virkning når den blir utført korrekt,» hevdes det i rapporten.

Kjempestore mark oppdaget

◆ På 2400 meters dyp i Stillehavet lever en hittil ukjent type mark i tre meter lange rør som de selv lager. Dypvannsskipet «Alvin» har brakt med seg opp et eksemplar av den til nærmere undersøkelse, og vitenskapsmenn sier at dens anatomi er så usedvanlig at den må tilhøre en helt ny rekke eller hovedavdeling i dyreriket. Den har verken munn eller øyne, og en kurator ved Smithsonian Institution sier at deler av markens nervesystemer «er uten sidestykke i hele dyreriket». De lange rørene som dyrene lever i, er tydeligvis dannet lagvis av materiale som de utsondrer. Det sies at dette materialet er så seigt at det faktisk «gjør et barberblad sløvt».

Forebyggende middel mot hjerteanfall?

◆ Forskjellige legetidsskrifter har omtalt noen undersøkelser som synes å vise at folk som har hatt et hjerteanfall, kan nedsette risikoen for å få et nytt anfall, hvis de tar aspirin (acetylsalisylsyre) hver dag. I en artikkel i bladet Journal of Clinical Investigation antyder dr. Ruth Pick nå at en liten dose aspirin hver dag kan forebygge det første anfallet. En har gjort forsøk med aper som ble fôret med mat med et høyt kolesterolinnhold, og fem av dem fikk en barnedose aspirin hver dag. Seks måneder senere viste en undersøkelse at kransarteriene hos de aper som ikke hadde fått aspirin, var dobbelt så trange som kransarteriene hos de aper som hadde fått aspirin. Ifølge artikkelen hindrer aspirin blodplatene i å klumpe seg sammen. Hvor stor dose aspirin må til? Dr. Pick har planer om å foreta flere undersøkelser for å avgjøre hvor stor dosen må være, ettersom en bare kan hindre blodplatene i å klumpe seg sammen hvis en får den rette dosen. Dessuten kan en overdose forårsake fordøyelsesvanskeligheter eller mageblødning. «Det kunne være ønskelig om vi kunne unngå hjerteanfall og hjerteinfarkt ved å ta aspirin hver dag like fra barndommen av,» sa forskeren, «men så langt har vi ennå ikke kommet.»

Nedrustning lønner seg

◆ Da Costa Rica fikk en ny forfatning i 1949, ble hæren avskaffet, og det ble bare opprettholdt en nasjonalgarde. Ettersom en ikke har brukt store summer på kostbar utrustning til en moderne krigsmakt, har landet oppnådd goder som mange andre utviklingsland ikke har. Omkring 90 prosent av Costa Ricas befolkning kan for eksempel lese og skrive, en prosentdel som er høyere enn i noe annet mellomamerikansk land. En embetsmann sa: «For det beløp et gammeldags jagerfly koster, kan vi bygge åtte skoler.» Underernæringen er betydelig mindre utbredt enn tidligere, og nasjonalinntekten pr. innbygger har steget hurtigere i Costa Rica enn i nabolandene, som opprettholder et dyrt militærvesen. Hva kunne en ikke få for de over 2000 milliarder kroner som verden ruster for hvert år?

Ikke lett å narre delfiner

◆ Da japanske fiskere for en tid tilbake slaktet omkring 1000 delfiner som de påstod ødela fiskeplassene deres, ble det et ramaskrik over hele verden. Det japanske fiskeridepartementet iverksatte en undersøkelse for å finne ut om en kunne drive delfinene bort fra fiskebankene uten å drepe dem. Det ble laget en plastmodell i naturlig størrelse av deres største fiende, spekkhoggeren. Tilstedeværelsen av denne livaktige modellen syntes imidlertid ikke å sjenere de kloke dyrene. Men ifølge Shinichi Yajima, som stod for undersøkelsen, viste de «tydelige tegn på panikk» når lydbåndopptak av sultne spekkhoggere ble avspilt under vannet.