Hasj og marihuana — hvorfor er det motstridende oppfatninger? Hvilke virkninger har disse stoffene egentlig?

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Canada

AV ALLE de narkotiske stoffer som har vært brukt i århundrenes løp, har ingen vært årsak til flere motstridende oppfatninger i de senere år enn hasj og marihuana. De som forsvarer bruken av disse narkotiske stoffene, henviser til forskjellige undersøkelser og hevder at hasj og marihuana ikke er så farlige som andre narkotika. De forsøker på denne måten å gjøre et spesielt unntak for hasj og marihuana.

Motstandere av hasj og marihuana henviser til sine egne kilder og er uenige i fortolkningen av visse andre undersøkelser. Ja, det strides, både muntlig og skriftlig, om hvorvidt moderat bruk av hasj og marihuana i det hele tatt er skadelig. Går det an å finne ut hvordan det forholder seg?

Bruken av hasj og marihuana øker stadig i dag, til og med offentlig. Det at folk med høyere utdannelse og høyere sosial status røker hasj og marihuana, får noen til å betrakte det som annerledes, ja, til og med fint. Og nå har 11 amerikanske stater endret sine lover, slik at det å være i besittelse av et mindre kvantum marihuana ikke lenger er en forbrytelse. Førstegangsovertredere blir nå bare idømt mildere straffer. Betyr alt dette at hasj og marihuana er i ferd med å bli godtatt, og at disse stoffene med tiden vil oppnå den samme status som nikotin, koffein og alkohol?

Hva er hasj og marihuana?

Marihuana er et narkotisk stoff som fremstilles av tørkede blad, blomster, stilker og frø av hampplanten Cannabis sativa. Et annet navn som blir brukt, er derfor cannabis. Marihuana går også under navnet «pot». I India blir stoffet kalt bhang. Hasj er en annen form for cannabis. Den fremstilles av harpiks som utvinnes av cannabisplanten, og presses vanligvis sammen til små terninger av forskjellig styrke. Hasj og en olje som fremstilles av dette stoffet, gir sterkere rus enn marihuana.

I Kina kan bruken av marihuana spores omkring 4000 år tilbake i historien. Den spredte seg derfra til India, hvor stoffet ble brukt i forbindelse med religiøse seremonier. Noen steder ble det brukt i medisinen. Men i Egypt fikk de virkningene som Napoleon så at bruken av marihuana hadde, ham til å forby stoffet der etter sin erobring av landet. Skulle det ikke i betraktning av marihuanaens lange historie nå være mulig å vite om den er farlig for helsen? Hvorfor alle disse sammenstøtene mellom dem som forsvarer bruken av marihuana, og de som vil ha den forbudt?

Motstridende rapporter

Så sent som i 1975 syntes det vanligvis objektive bladet Consumer Reports å antyde at marihuana var forholdsvis ufarlig. En rapport av LeDain-kommisjonen (1973) i Canada sa det samme. En annen rapport, som ble utarbeidet av de amerikanske myndighetene, og som het Marijuana: a Signal of Misunderstanding (Marihuana: et tegn på misforståelse), og lignende publikasjoner, for eksempel Marijuana Reconsidered (Marihuana under fornyet overveielse), har fått enkelte til å si at det ikke finnes noe avgjørende bevis for at hasj eller marihuana forårsaker fysisk skade eller griper forstyrrende inn i kroppens prosesser, selv ved bruk av store mengder.

Eksperter som mente at stoffet var ufarlig, er ofte blitt sitert. Dette gjelder for eksempel dr. David H. Powelson, som tidligere var sjef for psykiatrisk avdeling ved California universitets helsesenter i Berkeley, dr. Harold Kalant ved Toronto universitet og dr. Robert L. DuPont, som tidligere var knyttet til det nasjonale institutt for narkotikamisbruk i De forente stater. Andre gav også uttrykk for en lignende oppfatning. Det er ofte blitt henvist til disse ekspertene for å vise at det ikke fantes noen virkelig grunn til å være bekymret over det økende hasj- og marihuanaforbruket.

Det har imidlertid også hele tiden vært noen som har kommet med advarsler. Verdens helseorganisasjon har holdt fast ved sine erklæringer mot bruken av hasj og marihuana. I 1972 advarte dr. Olav J. Brænden, som er sjef for De forente nasjoners narkotikalaboratorium i Genève i Sveits, om at hasj og marihuana er farlige narkotiske stoffer. Han baserte sine konklusjoner på resultatene av en rekke undersøkelser som var blitt foretatt ved 26 laboratorier forskjellige steder i verden.

Den alminnelige oppfatningen i 1960-årene og i begynnelsen av 1970-årene var imidlertid at en ennå ikke visste nok til å kunne si med sikkerhet at hasj og marihuana er skadelig. Det er naturligvis stor forskjell på å si om noe at det ennå ikke er blitt bevist at det er skadelig, og å si at det egentlig er ufarlig.

Det finnes en mengde narkotiske stoffer som en en gang mente var ufarlige, ja, til og med gagnlige, men som en nå har et helt annet syn på. En mente for eksempel en gang at heroin og barbiturater var en velsignelse for legevitenskapen, men dette er ikke lenger tilfelle med noen av disse. En bør ikke overse at også en av de fremste talsmenn for avkriminaliseringen av marihuana, Keith Stroup, som er administrerende direktør for den nasjonale organisasjonen for opphevelse av marihuanalovene (NORML) i USA, skal ha innrømmet: «Det er mye vi fortsatt trenger å vite om dette narkotiske stoffet.»

Men hvorfor finnes det slike tydelig motstridende rapporter? Hvorfor har kilder som er blitt betraktet som autoriteter, stått på hver sin side i det omstridte spørsmålet? Dr. Andrew Malcolm, en psykiater som har over 20 års erfaring med folk som har vært avhengig av narkotika, sier: «En del av forvirringen i forbindelse med cannabis i dag skyldes de alminnelig godtatte tidligere eksperimenter, som har fått stor publisitet. Dette gjelder særlig dem som skriver seg fra slutten av 1960-årene. Disse tydet på at cannabis var et forholdsvis mildt rusmiddel med få bivirkninger. Men det fantes ingen metode til å måle innholdet av tetrahydrocannibol (THC), den aktive bestanddelen av stoffet, før i 1971, da det ble syntetisert. Forskningen har derfor bare hatt virkelig verdi siden det tidspunktet.»

Hva kommer nå fram?

Men nå begynner kjensgjerningene å hope seg opp. Sidney Katz, som har spesialisert seg på medisinske og sosiale emner, tok for seg en av de avgjorte farene i en artikkel som stod i Toronto-avisen Star. Han sa: «Et ubestridelig resultat av forskningen er at en bilfører som er påvirket av marihuana, er en farlig bilfører. Hans oppfatning av tid og rom så vel som hans koordineringsevne er svekket. . . . Godt kontrollerte undersøkelser av bilister i bytrafikken som bare har vært påvirket av marihuana, viste at de overså trafikklys og stoppsignaler, kjørte uforsvarlig forbi andre biler, manøvrerte kjøretøyet dårlig gjennom trafikken og til sine tider var lite oppmerksom på fotgjengere og parkerte biler.»

En vet nå også at den aktive bestanddelen av cannabisprodukter (THC) avleires i hjernens fettvev. En autoritet viste at dette stoffet holder seg der i lengre tid — «minst tre dager i aktiv form» — noen partikler utskilles fortsatt «i minst åtte dager». Andre mener at en del av stoffet ligger igjen i hjernecellene i mellom åtte og 18 dager. Virkningen holder seg således ut over den tiden stoffet akkurat brukes, og forårsaker en varierende svekkelse av sansene i flere dager. Ved gjentatt bruk øker også faren for en gradvis opphoping av stoffet og den virkning det har på hele organismen.

Det er også blitt vist at THC påvirker forplantningsorganene, idet stoffet lagres i eggstokkene og i testiklene. En har konstatert kromosomskader hos forsøksobjekter som ikke hadde brukt andre former for narkotika. Dette gir personer som har planer om å få barn, god grunn til ikke å bruke dette narkotiske stoffet i det hele tatt. Bladet Seventeen sier i nummeret for mars 1979: «Vi vet allerede at THC kan passere gjennom morkaken (det organ som forbinder fosteret med livmoren, og som det ufødte barnet får næring gjennom) når moren bruker dette stoffet, og enhver gravid pike eller kvinne som bruker pot — eller tar et hvilket som helst annet narkotisk stoff — er svært uforstandig.»

Det er ingen som drar i tvil de alvorlige virkningene som hasj og marihuana har på lungene og åndedrettsorganene for øvrig. Undersøkelser har vist at tjæreinnholdet i cannabisrøk er «50 prosent høyere enn i tobakksrøk». Dette innebærer en fare for å pådra seg lungekreft, kronisk bronkitt og emfysem. Resultatene av undersøkelser som er foretatt av instituttet for eksperimentell kreftforskning i Sveits, viser at marihuanarøkere blir påført større skade enn tobakksrøkere. Obduksjoner har vist en alvorlig nedbrytning av lungestrukturen.

Forskere forandrer mening

Den økende mengden av opplysninger som viser at hasj og marihuana har uønskede virkninger, har fått enkelte eksperter til å forandre mening i de senere årene. Dr. David H. Powelson, som ble omtalt tidligere i denne artikkelen, innrømmer nå at hasj og marihuana ikke er ufarlig, og at han tok feil. Dr. Harold Kalant og dr. Robert L. DuPont, som også har vært nevnt tidligere, har også forandret oppfatning. I rammen på side 9 kan du selv se hva de nå sier.

Den bekymring de nå gir uttrykk for, er velbegrunnet. Dr. DuPont sier: «Mens amerikanerne diskuterte spørsmålet om å idømme straff for å være i besittelse av marihuana, er vi nesten uten å legge merke til det blitt overrumplet av den virkelige tragedien: et alarmerende høyt marihuanaforbruk blant de unge.» Det foreligger beviser for at det nå er flere og flere barn i de første klassene på skolen som bruker cannabis. Marihuana er «det narkotiske stoff som blir foretrukket» av 12—13-åringer i Canada. Hvilken innvirkning vil denne bruken av cannabis ha på utviklingen av disse barnas sinn og kropp?

Dr. Robert Petersen ved det nasjonale institutt for narkotikamisbruk i De forente stater sa etter at han hadde gitt uttrykk for stor bekymring over disse unge marihuanabrukerne: «De er langt mer sårbare, både psykisk og fysisk, for virkningene av et hvilket som helst narkotisk stoff, og det innebærer en potensielt større fare for dem enn for fullt utviklede, voksne personer.» En undersøkelse som ble foretatt av Bristol universitet i forbindelse med ti unge marihuanabrukere hvor en hadde konstatert en forandring i atferden, viste at alle led av hjernesvinn. Graden av hjernesvinnet stod i forhold til varigheten av marihuanabruket.

I stedet for å lære å løse livets problemer på en vellykket måte forsøker de unge å flykte fra virkeligheten ved å ty til narkotika. Men som en leder av marihuanaundersøkelser ved California universitet i Los Angeles sa: «Ungdomstiden er den tiden da en bør lære hvordan en skal kunne greie seg, hvordan en skal kunne hamle opp med tilværelsen, hvordan en skal kunne klare stress, hvordan en skal kunne overvinne bekymringer. Hvis en ikke lærer det da, når skal en da lære det?»

Ikke mer skadelig enn alkohol?

Det er kanskje noen som vil si at disse oppfatningene er overdrevne, og at en er unødig foruroliget over den virkningen hasj og marihuana har på et antall som kanskje bare utgjør en minoritet, særlig blant moderate røkere. De mener at det å røke hasj og marihuana i weekenden eller i et selskap ikke er farligere enn å nyte alkohol. ’Hvorfor skal vi bli kritisert fordi vi røker hasj eller marihuana, når ingen blir kritisert for at de nyter alkohol?’ sier de. Ja, de hevder at de argumenter som blir brukt mot hasj og marihuana, like godt kunne anvendes mot alkoholbruk. Er det liten eller ingen forskjell?

«Molekyl for molekyl er THC 10 000 ganger sterkere enn alkolhol hva stoffets evne til å fremkalle en mild rus angår,» sier en lege i Executive Health for oktober 1977. ’All right,’ sier tilhengere av narkotika, ’de som bruker marihuana, behøver rett og slett ikke å bruke så mye av stoffet for å oppnå den samme virkningen som en som drikker mye. Litt marihuana skader ikke.’ Men den samme legen tilføyer: «Det tar flere tiår før det inntreffer uopprettelige forandringer i hjernen hos en alkoholmisbruker. Hos en marihuanarøker kan det inntreffe uopprettelige forandringer i hjernen i løpet av tre år.»

Et annet punkt: THC er oppløselig i fett og slår seg derfor ned i fettholdige organer, hvor det ved fortsatt bruk hoper seg opp, som vi tidligere har vært inne på. Alkohol tar kroppen seg derimot av på en annen måte ettersom stoffet er oppløselig i vann og forbrennes i løpet av forholdsvis kort tid. En forsker ved Donner laboratorium for medisinsk forskning sier angående dette: «Alkohol er vannoppløselig næring og forbrennes for å gi cellene energi.» [Uthevet av oss] Produktene — karbondioksyd og vann — kvitter kroppen seg lett og hurtig fullstendig med. Det er bra å være oppmerksom på hva en psykofarmakolog gav uttrykk for da han sa: «Marihuana er et svært sterktvirkende narkotikum, og den største feil vi gjør, er å sammenligne det med alkohol.»

Hvor mange flere beviser trenger du?

Det stadig økende vitnesbyrd om at hasj og marihuana er farlig, kan ikke feies til side. En person vil kanskje hevde at han kjenner seg selv best og ikke kan se noen uønskede virkninger i sitt eget liv, så hvorfor skulle han være bekymret over rapporter om den skaden andre er blitt påført. Men hvis THC har uheldige innvirkninger på hjernen, kan han da stole på sin egen bedømmelse av stoffets virkning? En lege oppgir dette som en alvorlig grunn til å tro at marihuana er det farligste narkotiske stoff en nå har å gjøre med. Han sier: «Til å begynne med gir bruken et falskt inntrykk. Brukeren får illusjonen av å føle seg bra; han er ikke i stand til å oppfatte at hans mentale og fysiologiske prosesser nedbrytes.» Men andre legger merke til det.

I en artikkel i Toronto-avisen Star som het «Du narrer deg selv hvis du tror at pot er ufarlig», siterer skribenten Joan Sutton følgende uttalelse av dr. Norman Doorenbos angående et av tegnene på denne virkningen: «Det første som skjer, er at tankeprosessen påvirkes. Det er karakteristisk for marihuanarøkere at de begynner på en setning, men så ikke er i stand til å fullføre den fordi de har glemt hva det var de snakket om.»

Betyr det at bruk av cannabis er blitt legalisert visse steder, at det i virkeligheten ikke er noe å være redd for? Statsadvokat Roy McMurtry i Ontario sier at noen tydeligvis betrakter dette som en slags «godkjenning av et forbrukerprodukt». Som følge av dette har bruken av cannabis økt på disse stedene. Men i betraktning av det som har kommet fram i den senere tid angående marihuana, sa han: «Det må bli gjort klinkende klart for offentligheten at bekymringen for de skader bruken av marihuana kan medføre, er større i dag, ikke mindre.» Høres dette ut som om det er trygt å bruke marihuana?

Tenk igjen over virkningene: Svekkelse i bedømmelsen av tid og avstand. Skadelig innvirkning på hukommelsen, på aktpågivenheten og på logisk tenkning. Svekkelse av kroppens forsvarssystem og av åndedrettsorganene. Fare for svekkelse av barn du måtte få. Høres dette ut som en harmløs anvendelse av et ufarlig avslappende middel som vil gjøre livet lettere?

Hvis det skulle være noen som mener at den gleden de oppnår, er risikoen verd, bør de huske at all følelse av glede i virkeligheten oppstår i hjernen. Alle hjernens enestående funksjoner foregår som følge av en rekke høyst kompliserte kontroller som reguleres av kjemiske stoffer. Det som oppfattes som behagelig når det forårsakes av et narkotisk stoff, er i virkeligheten ikke annet enn en kjemisk fremkalt forstyrrelse av hjernens normale funksjoner. Er det da så merkelig at bruk av marihuana i om lag 40 000 tilfelle inntok annenplassen — etter opiater og foran alkohol — som grunnen til innleggelse for behandling på statsstøttede klinikker i De forente stater i 1974?

Ta ikke feil! Hasj og marihuana er narkotiske stoffer. Og som sådanne utgjør de i likhet med andre narkotiske stoffer en virkelig fare for din helse og ditt liv.

[Ramme på side 9]

et annet syn på hasj og marihuana

Noen av de eksperter som oftest er blitt sitert for sine uttalelser om at hasj og marihuana var ufarlig, har forandret mening. Blant dem er følgende:

Dr. David H. Powelson:

«På det tidspunkt hadde jeg som lege ikke hatt noen direkte erfaring med marihuanabrukere. . . . Mindre enn fem år senere måtte jeg innrømme at jeg hadde tatt fullstendig feil; jeg visste at marihuana var skadelig.»

Dr. Harold Kalant:

«Jeg er mer bekymret over bruken av cannabis i dag enn jeg var da stoffet for første gang ble gjenstand for offentlig debatt i 1966 og 1967. På det tidspunkt syntes det tilgjengelige vitnesbyrd å antyde at det var ufarlig. Nå er det bare én ting jeg kan si med sikkerhet, og det er at det ikke finnes noe slikt som et ufarlig narkotisk stoff.»

Dr. Robert L. DuPont:

«Det virkelige stridsspørsmålet er de helsefarer denne epidemien [den yngre generasjons tiltagende bruk av hasj og marihuana] medfører, farer av minst to slag. Den ene er virkningene av rusen, som varierer fra den farlige innvirkningen på bilkjørsel til det å blåse i alt. Det andre område er rent fysisk. Her varierer det som gir anledning til bekymring, fra de regelmessige tilfellene av kronisk bronkitt blant marihuanabrukere til de høyst reelle mulighetene for hormonale skadevirkninger, innvirkninger på kroppens forsvarssystem og til og med kanskje muligheten for å pådra seg kreft.»

[Bilde på side 6]

’En bilfører som er påvirket av marihuana, er farlig’

[Bilde på side 7]

THC svekker sansene i flere dager

[Bilde på side 8]

’En gravid kvinne som bruker pot, er svært uforstandig’

[Bilde på side 10]

’Den største feil en kan gjøre, er å sammenligne marihuana med alkohol’