Undres du på om det er galt å spille om penger?
LOTTERISPILL, hesteveddeløp og andre former for veddeløp, spill som krever dyktighet, og spill som er basert på hell — alt dette er noe som berører utallige millioner menneskers liv hver dag. Hasardspill har naturligvis forekommet til alle tider. Men i dag inntar det en mer fremtredende plass i folks liv enn før i tiden.
HVORFOR ER SPILL OM PENGER SÅ POPULÆRT I DAG?
Det er flere grunnleggende årsaker til det. Nå i det 20. århundre er det blitt lagt stadig større vekt på materielle ting, og den moderne teknologi har muliggjort et varetilbud som er større enn noensinne. Luftfarten har dessuten gjort det mulig å tilbakelegge store avstander på en mer lettvint måte. Men alt dette er noe som krever penger. Hasardspill lokker folk med «lettjente penger» og mange penger.
Det at det blir utlovt høye gevinster, har stor innvirkning. Det største lotteriet i verden, Spanias El Gordo, «Den fete», utbetaler hvert år ved juletider omkring 2,3 milliarder kroner. I 1979 tjente medlemmene av en romersk-katolsk kirke i Granollers 460 millioner kroner netto ved at presten deres solgte noen av disse loddsedlene. I Storbritannia ble en rekordhøy tippepremie på cirka 11,5 millioner kroner utbetalt til en mann i februar i fjor. Etter hvert som gevinstene blir større, blir fristelsen til å spille også større.
Dertil kommer den spenning som er forbundet med spill om penger. I en verden hvor problemene er store, synes noen at det å drømme om rikdom setter en spiss på tilværelsen. Når alt kommer til alt, må noen vinne. «Det kan like godt bli meg!» tenker hver spiller.
HVEM ER DET SOM TJENER PÅ HASARDSPILL?
Enten gevinstene er store eller små, sier det seg selv at det er den som driver hasardspill som forretning, som må tjene på det, for ellers ville han ikke kunne holde på med sin geskjeft. Det en mann i England opplevde, illustrerer dette. Etter at han hadde hatt hellet med seg og vunnet flere tusen pund under et hesteveddeløp, ble han for livstid bortvist fra sitt spillekontor. Hvorfor? Sjefen sa: «Han har gjort dette uøkonomisk for oss.»
«Men hva med alle de årene da jeg tapte?» klaget mannen. «Da tok de imot pengene mine med åpne armer.» Ja, det var noe helt annet det!
Å vinne en stor gevinst bringer ikke nødvendigvis lykke. Når nyheten først har lekket ut, begynner tiggerbrevene å komme, og en masse «venner» dukker ofte opp. Da et ektepar vant høyeste gevinst i det franske pengelotteri, bestemte de seg for å dele med familien. De gav hvert familiemedlem en betraktelig sum penger. Men krangel på grunn av den måten pengene var blitt delt på, førte til stridigheter og til slutt til brudd med familien. Senere sov mannen med en revolver under puten for å beskytte sine eiendeler. En natt da han våknet, så han noen stå ved vinduet. Det var kona som stod der, men han trodde det var en innbruddstyv, og skjøt.
«Jeg kommer aldri mer til å kjøpe en loddseddel,» sverget enkemannen. Det går ikke an å kjøpe tilfredshet og enhet i familien for penger.
Nå blir naturligvis ikke enhver en lidenskapelig spiller, men faren er til stede. Som bladet Gamblers Anonymous påpeker: «Når en mann først er blitt henfallen til dette [hasardspill], har han mistet all kontroll over seg selv og all sans for moralnormer.» En slik person er en taper i enhver henseende. I betraktning av at det er så mye som står på spill, er det langt mer forstandig aldri å gi seg av med den slags.
HVORFOR HAR HASARDSPILL FREMDELES EN DÅRLIG KLANG?
Selv om mange kanskje misunner en som vinner i hasardspill, er de mer tilbøyelige til å respektere og stole på en mann som arbeider hardt. Det syn de har, skyldes ofte den erfaring de har gjort. Bibelen anbefaler også ærlig arbeid som noe som er mer prisverdig enn å stole på at en skal ha hellet med seg. «Ser du en mann som er flink i sitt arbeid? Han kan tre i tjeneste hos konger.» Det sa den vise kong Salomo. — Ordsp. 22: 29.
Da apostelen Paulus skrev til de kristne i Efesos, gav han på lignende måte det råd at en mann skulle «gjøre noe nyttig med hendene sine». På den måten kunne han også, tilføyer Paulus, «ha noe å gi til dem som trenger det». Hvor mye bedre vil det ikke være å gi under slike omstendigheter enn å gi noen penger som en har vunnet ved spill! — Ef. 4: 28.
I mange land har hasardspill tiltrukket seg kriminelle elementer, og resultatet er blitt mye korrupsjon. Selv der hvor dette ikke er tilfelle, blir den som gir seg av med hasardspill, vanligvis en eller annen gang fristet til å følge en uærlig handlemåte. Som en vitenskapsmann sa: ’Det er lett å jukse i lotteri hvis en har litt vitenskapelig innsikt.’ Det er en kjensgjerning at der hvor hell og tilfeldigheter kommer inn i bildet, kan en aldri utelukke sannsynligheten for at en eller annen vil tukle med resultatene.
At hasardspill har en dårlig klang, fremgår tydelig av den jødiske Misjna. Blant dem som var diskvalifisert til å være vitner eller dommere, var ’en som drev med terningspill’. Hva var grunnen til dette? Ganske enkelt det at slike menn ble betraktet som upålitelige, og at det var mulig at deres dømmekraft var blitt svekket. I de fleste samfunnslag har det å gi seg av med hasardspill fremdeles en dårlig klang.
ET TEGN PÅ ANSVARSBEVISSTHET?
En person kan bli grepet av ønsket om å «bli rik i en fei». Men selv om folk får flere penger, hender det ofte at familiebåndene svekkes.
Penger er et aktivum, akkurat som tid, helse og evner. Selv om vi ikke er grepet av pengebegjær, og selv om vi mener at vi ikke vil bringe oss selv eller vår familie i økonomiske vanskeligheter ved vårt hasardspill, er det et moralsk ansvar som vi også bør ta i betraktning. Bibelen oppfordrer oss til å ’gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre’. Det minner oss om at det bare er på den måten vi kan «gripe det virkelige liv». (1. Tim. 6: 17—19) En kristen vil forsøke å utrette så mye godt han kan, ved å gjøre forstandig bruk av sin tid og de penger han måtte ha. For ham er det god nok grunn til å ta avstand fra spill om penger i en hvilken som helst form, hvor stor eller hvor liten innsats det enn måtte dreie seg om.