Hvor farlige er narkotiske stoffer?

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Canada

ALLE narkotiske stoffer er potensielt farlige. Et narkotikum er et stoff som ved sin kjemiske natur forandrer en levende organismes struktur eller funksjon. Det er denne forandringen som utgjør en avgjort fare.

Når vi her snakker om narkotiske stoffer, sikter vi til stoffer som på en eller annen måte virker på humøret, sansene og bevisstheten. En rekke alminnelig utbredte nytelsesmidler, for eksempel kaffe, visse typer te, coladrikker og alkoholholdige drikker, blir vanligvis ikke oppfattet som narkotika, men ikke desto mindre inneholder de stoffer som virker på sinnet. De første tre inneholder koffein og den siste etylalkohol. Moderat bruk av slike drikker er ikke skadelig og kan til og med ha en viss ernæringsmessig verdi eller verdi for helsen. Vin blir for eksempel spesielt anbefalt i Bibelen av helsemessige grunner. I 1. Timoteus 5: 23 leser vi: «Bruk litt vin for din mage og fordi du så ofte er syk.»

Men bruken av narkotiske stoffer kan forårsake alvorlige problemer. Noen av dem er nevnt i den tabellen som hører med til artikkelen.

Noen narkotiske stoffer blir naturligvis brukt i behandlingen av sykdommer eller for å redusere smerte som følge av sykdom eller etter en operasjon. Forekommer det misbruk på dette området? Absolutt. Enkelte leger er altfor snare til å skrive ut beroligende midler, og folk misbruker ofte slike midler som aspirin og sovetabletter. Det er også både skadelig og farlig. Men det er noe vi skal drøfte i et senere nummer av Våkn opp!

Generelt er det imidlertid stor forskjell på den måten narkotiske stoffer blir brukt på i medisinen, og den måten de blir brukt på av enkeltpersoner som har et helt annet motiv. Virkningene er som oftest også svært ulike.

Se bare på hva som skjer med dem som misbruker narkotiske stoffer. Legg merke til hva selv kortvarig misbruk vil føre til. Spør deg selv: Er ikke dette en reell trusel mot livet og helsen? La oss se på bare noen få eksempler:

AMFETAMINPREPARATER: Bruk i kortere tid fører til nedsatt appetitt, økt hjertevirksomhet og forhøyd blodtrykk. Bruk i lengre tid fører til rastløshet, irritasjon, underernæring, økt mottagelighet for infeksjoner, høyt blodtrykk, en følelse av makt og overlegenhet, vrangforestillinger og hallusinasjoner, sinnssykdom og så videre. Dette er ikke noen særlig tiltalende liste, er det vel?

BARBITURATER: Umiddelbare virkninger er utydelig tale, ustø gange, oppstemthet og, når det gjelder større doser, tap av bevisstheten og nedsatt åndedrett med døden til følge. Er dette ufarlige stoffer?

KOKAIN: De umiddelbare virkninger er omtrent de samme som ved bruk av amfetaminpreparatene. Bruk av større doser i lengre tid resulterer i merkelig, eksentrisk og voldsom oppførsel, paranoidpsykose og av og til en uimotståelig og vanvittig følelse av at det er noe som kryper under huden.

OPIUM, HEROIN OG KODEIN (det sistnevnte er mye brukt i hostemedisin): De umiddelbare virkninger av slike stoffer av opiattypen er en tilstand av «tilfredshet», sløvhet, kvalme og oppkast. En akutt overdose har skadelig innvirkning på åndedrettet og kan føre til døden. Synes du det høres ufarlig ut å bruke slike stoffer av andre grunner enn medisinske?

BEROLIGENDE MIDLER: Blant uheldige virkninger kan vi nevne redusert årvåkenhet, uklar tale, svimmelhet, nedtrykthet, muligens svekket muskelkoordinering, problemer med vannlatingen, lavt blodtrykk og så videre.

LSD: Virkningene er vanligvis hurtig puls, fordreining av sanseapparatet, engstelse eller panikk og en følelse av å ha usedvanlig stor makt eller betydning;

PCP («englestøv»): Påviste virkninger er sviktende åndedrett, forhøyd blodtrykk, manglende muskelkoordinering, følelsesløshet i armer og ben. Ved større doser: kvalme, oppkast, uklart syn, manglende balanse, vrangforestillinger, forvirring, hallusinasjoner, koma, ukontrollert raseri, selvmorderiske og morderiske tilbøyeligheter, døden.

Synes du dette er skremmende? Ja, det er det, og likevel er listen på langt nær fullstendig. Mange mister livet under påvirkning av disse narkotiske stoffene. I boken Mind Drugs fortelles det om en ung pike som hadde tatt LSD og døde da hun hoppet i sjøen ved en klippefylt strand fordi hun syntes at havet var et silkeskjerf. Noen ungdommer fikk lyst til å ’bli ett’ med trafikken på en hovedferdselsåre. Og så var det en student som måtte holdes med makt for at han ikke skulle hoppe ut av et vindu i en leiegård for å vise at han kunne fly. Det kunne nevnes en lang liste over personer som har begått selvmord eller gjort seg skyldig i fryktelige forbrytelser etter å ha brukt PCP eller LSD.

Tenk på hvor kraftige disse stoffene er: en dråpeteller full av LSD ville være nok til en «trip» for 10 000 mennesker. «I forhold til vekten har dette stoffet omtrent tre millioner ganger så sterk virkning som marihuana,» sier boken Mind Drugs.

I tillegg til den direkte virkning av mange av de kjemiske stoffene kommer det forhold at mange bruker usterile sprøytenåler og dermed risikerer å pådra seg stivkrampe, årebetennelse, hepatitt og betennelse i hjertets og hjerteklaffenes vegger. Før eller senere vil dessuten en som er blitt avhengig av narkotika, komme i selskap med kriminelle elementer og begynne å vanke i farlige strøk i sin søken etter stoff. Alt dette utgjør en trusel mot hans liv og helse.

Hvordan er det med trafikksikkerheten på steder hvor mange er påvirket av narkotika? Ville du føle deg vel til mote hvis du var ute og kjørte en kveld og visste at det bak rattet i en møtende bil satt en ung pike som på grunn av tilbakevendende virkning av narkotika som hun har tatt for lang tid siden, nå så 1000 par frontlys foran seg og ikke visste hvilke som tilhører din bil, og hvilke som bare er synsbedrag? I hennes tilfelle ville det være frontlysene som utløste reaksjonen.

Ville du føle deg trygg hvis du kjørte på en motorvei og visste at en av virkningene av marihuana og hasjisj er manglende evne til å bedømme tid og avstander, og at koordineringsevnen blir nedsatt og evnen til å treffe avgjørelser svekkes? Hva ville det bety for deg og din familie å kjøre på en sterkt trafikkert motorvei hvor bilførere var påvirket av narkotiske stoffer? Ville det ikke være farlig? Det er ingen tvil om det!

Tenk også på den fare en kan bli utsatt for på en arbeidsplass hvor noen tar narkotika. Tenk på hvilken fare det utgjør når mennesker som er plaget av svimmelhet, manglende kontroll over sine bevegelser, et uklart syn og hallusinasjoner, arbeider ved hurtiggående maskiner, betjener kraner som løfter tunge gjenstander høyt opp i luften eller behandler farlige væsker og sprengstoff. De setter virkelig både sitt eget og sine arbeidskameraters liv i fare. Har folk rett til å sette andres liv i fare? Dette forholdsvis nye sikkerhetsproblemet har skapt bekymring blant arbeidsgivere og leger ved store bedrifter i enkelte land. Det er ikke så rart at enkelte firmaer spør dem som søker på stillinger, om de har brukt narkotika!

Noen hevder at de utfører et bedre arbeid etter at de har brukt narkotika, fordi, sier de, slike stoffer skjerper deres årvåkenhet og skaperevne. Men de faktiske forhold beviser det motsatte. Tenk for eksempel på en mann som var internasjonalt kjent som en dyktig advokat. Etter at han hadde tatt LSD, vandret han omkring i månedsvis i ørkenen og grunnet på sin «opplevelse» og hva den skulle bety.

I en kanadisk legerapport til bedriftsledere om problemer som oppstår som følge av at det røkes mer marihuana, ble det påpekt at bruken av stoffet har «en uheldig virkning på arbeidsinnsatsen i jobber på topplanet. Brukeren er ofte apatisk, mangler motivering, gjør lett feil, har vanskelig for å huske viktige detaljer og kan ikke tenke praktisk på framtiden». Hvordan kan et menneskes hjerne bli hjulpet av noe som forstyrrer oppfatningsevnen?

En lege fortalte om et annet tilfelle, som gjaldt en oppvakt ung mann som studerte jus og tok sikte på å ta doktorgraden i filosofi. Da han begynte å bruke marihuana, inntrådte det en forandring.

Med tiden begynte tankene hans å bli uklare, det ble stadig vanskeligere for ham å konsentrere seg om studiene, og han hadde problemer med å fullføre en oppgave. Senere begynte han å bli fiendtlig innstilt og mistenksom overfor andre. Han og to av hans kamerater ble drept kort tid senere da de styrtet ned med et lite fly som han førte.

En rapport i Psychology Today sa om kokain at stoffet «gir en ofte bedragersk følelse av større intellektuelle og fysiske evner». Den tilføyde: «Den sykelige oppstemthet og selvtillit som kokainet forårsaker, kan få brukeren til å tilskrive stoffet egenskaper som ikke har noe med det å gjøre, og få ham til å overvurdere de forandringer det forårsaker.» Selv om amfetamin, som virker stimulerende, øyensynlig gjør det lettere å utføre enkle oppgaver, «gjør ikke stoffet det lettere å utføre mer kompliserte oppgaver», sa det samme tidsskriftet.

Det ser ut til at den som bruker narkotika, tror at han har det bedre enn noen gang, mens han i virkeligheten ikke har det noe bedre. Det er et faktum at ikke noe narkotisk stoff på en eller annen magisk måte kan få fram et talent eller evner i en bestemt retning som en ikke har fra før av.

Mange leger og mange foreldre i vår tid er opptatt av hvilken virkning det har på det ufødte barn når en gravid kvinne tar narkotika. Fosteret får næring gjennom morens blod. Ting som moren spiser, drikker eller på annen måte fører inn i kroppen, kommer derfor med tiden inn i fosteret.

Hvem kan glemme de tragiske følger det fikk da gravide kvinner brukte thalidomid som sovemiddel? Barn ble født med vanskapte lemmer eller uten armer og ben. Det har også hendt at narkomane mødre har født barn med abstinenssymptomer, og at barn av alkoholiserte mødre er blitt født alkoholikere. Nå mener en at beroligende midler kan utgjøre en lignende fare for ufødte barn.

På bakgrunn av dette er det forståelig at gravide kvinner og kvinner som planlegger et svangerskap, blir advart mot narkotika og sigaretter og til og med mot aspirin, te og kaffe. Dr. Conrad Schwarz, som leder den psykiatriske avdelingen ved St. Paul’s Hospital i Vancouver, sier at den vitenskapelige forskning har påvist at «den aktive bestanddel i marihuana passerer morkaken og når fosteret», og at «bestanddelen også overføres ved morsmelken».

Tenk også på den skade et fosters nyrer, hjerne og lever kan bli tilføyd som følge av at moren misbruker barbiturater og innånder forskjellige flyktige løsningsmidler. For en dårlig start kvinner gir sine barn når de bruker narkotika!

Når en først har begynt å bruke ett narkotisk stoff, er det nesten sikkert at en med tiden vil gå over til andre stoffer. Det er således ikke uvanlig at heroinbrukere også bruker marihuana, og at noen som tar amfetamin for å komme i stemning, senere tar et beroligende middel eller nyter alkohol for å roe seg ned. Det kan være farlig å blande slike stoffer, noe som fremgår av følgende:

Den virkningen du ønsker å oppnå ved ett stoff, for eksempel et beroligende middel, kan bli opphevet hvis du omtrent samtidig tar et stimulerende middel. Hvis en for eksempel drikker seks eller flere kopper kaffe (som inneholder koffein), vil ikke et beroligende middel virke. Hvis en på den annen side tar to stoffer av samme slag, for eksempel to beroligende midler eller to stimulerende midler, vil virkningen bli sterkere — men ikke bare dobbelt så stor. Og det er her en møter en høyst virkelig fare. Det sies at én drink sammen med et barbiturat kan ha like sterk virkning som fem — seks drinker. Eller som det heter i en brosjyre som er utgitt av helsemyndighetene i en provins i Canada: «Hvis du veier 70 kilo, vil sju drinker i løpet av et par timer sannsynligvis gjøre deg beruset. Hvis du i tillegg har tatt en pille mot forkjølelsesubehag eller for den saks skyld noe medisin mot hoste, kan du miste bevisstheten. Hvis du også har tatt et barbiturat, kan det hende at du havner på avdelingen for øyeblikkelig hjelp på et sykehus eller kanskje i likhuset.»

Hva så med dem som ikke er narkomane, men som bare ’tar det legen har forordnet’? De må også være forsiktige og holde seg underrettet. Du bruker kanskje et beroligende middel, eller det kan være at du har tatt noe medisin mot hoste. Hvis du blander et av disse midlene med en halvliter øl, kan det ha samme virkning som tre — fire drinker. En som tar medisin for blodtrykket, hjerteproblemer, sukkersyke, epilepsi eller allergi, bør alltid spørre en lege eller en farmasøyt om det preparatet han bruker, er farlig sammen med kaffe, te eller alkohol. Fortell også legen eller farmasøyten hvilke andre medikamenter du allerede tar, når du får resept på et nytt medikament eller kjøper et på apoteket. Sørg for at du ikke blir et tall i rekken av dem som har mistet livet fordi de har blandet stoffer som ikke går sammen!

Medikamenter forandrer kroppslige funksjoner. Det kan være farlig og til og med dødelig å forstyrre eller forandre kroppens kjemiske balanse. Medikamenter kan forstyrre likevekten i organismen. Når medikamenter blir brukt med forsiktighet som medisin forordnet av lege, kan de ha en gagnlig virkning og motvirke visse kjemiske forstyrrelser, men folk som stadig eksperimenterer med medikamenter eller narkotiske stoffer og ikke bruker dem av medisinske grunner, spiller russisk rulett med sitt liv. Og arbeidere og bilførere og gravide mødre som gjør det, setter andres liv, også uskyldige, ufødte barns liv, i fare. Er det å vise nestekjærlighet? Finnes det egentlig noen gyldig grunn til at medikamentmisbruket og narkotikamisbruket skal bre om seg i den grad det gjør?

[Uthevet tekst på side 12]

En dråpeteller full av LSD vil være nok til en «trip» for 10 000 mennesker

[Uthevet tekst på side 12]

De som bruker narkotika, setter andres liv i fare på motorveien og på arbeidsplassen

[Uthevet tekst på side 13]

Kokain gir ofte brukeren en «bedragersk følelse av større intellektuelle og fysiske evner»

[Uthevet tekst på side 14]

Én drink sammen med et barbiturat kan ha samme virkning som fem — seks drinker

[Uthevet tekst på side 14]

Folk som stadig eksperimenterer med narkotika eller bruker slike stoffer for moro skyld, spiller russisk rulett med sitt liv

[Oversikt på sidene 10 og 11]

ACETYLSALISYLSYRE

EKSEMPLER Albyl

Alka-Seltzer

Dispril

Globoid

Magnyl

Novid

ALKOHOL (Etyl)

EKSEMPLER Vin

Whisky

Øl

virkning på muskelkoordineringen.

Svimmelhet, døsighet, nedsatt blodtrykk

og/eller besvimelse kan forekomme.

VIRKNINGER VED Fare for fysisk avhengighet.

EKSEMPLER Barbiturater

Amycal

Nembutal

Seconal

HALLUSINOGENER

EKSEMPLER Hasjisj

LSD

Marihuana

Mescalin

Psilocybin

KOFFEIN

EKSEMPLER Coladrikker

Kaffe

Kakao

Oppkvikkende midler

Te

LØSNINGSMIDLER

EKSEMPLER Bensin

Lim

Neglelakkfjerner

Rensevæske for tøy

Tynnere til maling og lakk

EKSEMPLER Pipetobakk

Sigarer

Sigaretter

Skrå

Snus

den fysiske utholdenhet.

EKSEMPLER Heroin

Ketogan

Kodein

Methadon

Morfin

Petidin

Brukt til å indre smerte.

oppkast.

grunn av nedsatt åndedrett.

STIMULERENDE MIDLER

EKSEMPLER Amfetamin

Cocablad

Kokain

Ritalin

panikk, vrangforestillinger.